Travel tid

Lektor Lund går en travel tid i møte, og neste uke settes det i gang med utviklingssamtaler. På samme tid går sangeren Lund en enda travlere tid i møte. Akkurat nå står sangjobbene i kø - og jeg elsker det!

Hvis du ønsker å komme og høre på, så kan du selvsagt det. Her er planen:


17.november - Synge på Logen med Voksne Herrers Orkester

3. desember - Event med Lambach & Lund på Terminus

7. desember - Konsert med Fyllingsdalskoret i Fyllingsdalen kirke, kl 17

7. desember - Konsert med Fyllingsdalskoret i Fyllingsdalen kirke, kl 20

11. desember - Konsert med Korall i Birkeland kirke. Kl 1930

11.desember - Event med Lambach & Lund på SAS-hotellet på Bryggen. Kl 2115

13. desember - Julekonsert med Lambach & Lund på Chagall, kl 18.

13. desember - Julekonsert med Lambach & Lund på Chagall, kl 20.

14. desember - Julekonsert med Bøneskoret i Storetveit kirke kirke, kl 19

16. desember - Veldedighetskonsert med Lambach & Lund på Logen teater

18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 17

18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 19

18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 21

19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 17

19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 19

19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 21


Heia julen!

Music in the night

I dag var det mimretid for Music in the night. Jeg koste meg :)

Priviligert

Denne høsten har vært meget travel for denne (ganske) unge sangeren. Jeg har satt opp en musikalkonsert i Fana kulturhus, sammen med Heidi Lambach, som var en utrolig inspirerende opplevelse. Selv om det var veldig mye arbeid, var det så absolutt verdt det.

Music in the night, som konserten het, førte til flere oppdrag, og de siste ukene har vært svært hektiske. Og fantastiske!

Jeg er priviligert som kan drive med det jeg liker aller best: Sang og musikk.

Jeg trives også godt som lærer, og til alle de som spør meg om hvorfor jeg i alle dager driver med å være lærer, så er det derfor: Jeg synes det er kjekt, og så lenge jeg kan gjøre begge deler, ja så gjør jeg det :)

Men altså, det var dette med å være priviligert:

Jeg får synge med fantastiske mennesker, både andre solister og litt forskjellige kor. Jeg får synge FOR fantastiske mennesker - mennesker med ulike sosial bakgrunn og med ulik alder. Og det er fantastisk å kunne drive med det!

Så nå sier jeg bare TAKK til alle som hyrer meg, og som sier de er fornøyde med det jeg gjør.

Eg gir meg ikkje endå :)

Bit for bit, ord for ord, snutt for snutt.

Fra vill dramatikk til stødig blikk! Det gikk SÅ bra på konserten i går. Jeg skulle liksom skrive noen velformulerte setninger her, men jeg merker at jeg er tom for ord.

Så da blir det bilder:

Jeg er glad og fornøyd og sliten! For en kveld!

Nye lavmål i gateunderholdningen.

Først og fremst en liten disclaimer: Jeg har lang musikkutdannelse, men er veldig bevisst på å ikke være en musikksnobb. Eller, jeg kan være det i rette omgivelser. Hvis jeg skal høre på Bergen filharmoniske orkester føler jeg at jeg kan tillatte meg å være kritisk, mens når jeg underviser 2.trinn er jeg ikke fullt så kritisk. Du skjønner tegningen.

I Bergen, og helt sikkert i mange andre byer, har det i mange år nå dukket opp gatemusikanter fra...ahem....andre land. Noen av dem er svært musikkompetente, og selger cder som bare pokker. For noen år siden var årets danske grand prix-deltager gatemusikant her i Bergen, så det kan gå på opp og frem med mange av dem.

Forutsatt at de har et snev av talent.

I dag traff gatemusikanttradisjonen er absolutt lavmål for meg. Jeg skulle inn til sentrum for å hente min Macbook pro (som har vært til reparasjon i 29 dager! 29 dager!!!), og i Gågaten satt det en liten mann. Video følger. Beklager dårlig filming, men man er da dannet. Man filmer i det skjulte, og slenger drit etterpå :)

Seriøst? Det er sånne ting som gjør at jeg mister troen på menneskene. Dette, og crocs og one-piece. 

Denne lille mannen har altså tatt med seg et keyboard. På batteri. Deretter har han trykket på demo-knappen slik at keyboardet spiller en melodi. Og så faker han spilling oppå den melodien. 

OG SÅ FAKER HAN DET IKKE BRA ENGANG!!!! Han trykker jo i hytt og helvete? Og midt i sangen tørker han nesen sin....

Og DETTE forventer han å få penger for? Og det verste av alt: Han HADDE fått penger for det!

Det er greit. Neste lørdag skal jeg stille meg opp i sentrum, sette på en cd med Pavarotti, og mime en sang av Céline Dion.

Samme greien.

Setningsmelodier og andre uhamseligheter

Det er mange tanker som surrer gjennom et usset lærerhode når man er i London. Som lærer driver man ofte og organiserer, og det er ikke fritt for at man tenker litt på hvordan ting kunne være organisert bedre når man er ute og reiser.

I så måte har London mange gode kvaliteter. I følge Wikipedia har London nesten 8 millioner innbyggere, og noen ganger føler man at alle disse skal ta samme t-bane som deg. Men systemet i rulltrappene der nede er så bra, at det går egentlig helt fint at det er så mange mennesker der. Stå til høyre, gå til venstre. Jeg blir like glad hver gang! I Norge er det mer "stå hvor du vil, gjerne midt i rulletrappen".





Denne gangen skulle man besøke Gordon Ramseys Savoy Grill, og det var et vakkert sted. Det er et slik sted der man lurer på om man kan ta albuene på bordet, eller om man da blir kastet ut.  Til tross for at mange sier at på fine restauranter får man lite mat, var det på Savoy mer enn nok på tallerkenen. Godt var det også. Jeg spiste hummersuppe til forrett, lamb cutlets til hovedrett, og en sufflé til dessert.





Etterpå dumpet vi helt tilfeldig innom Summerset house, der de hadde det stort juletre:





... og en skøytebane. Skøytebane med bar! Det er ganske genialt, og man kan se for seg at fulle folk på skøyter kan være et friskt syn i julestria :)






På puben hadde de Wine day, så da var det ikke vanskelig å kjøpe seg en flaske vin. Puber er veldig praktisk, og det er stor stemning på dem. Og det er nesten ingen engelskmenn som jobber der! I Norge er det mye svensker som jobber i servicenæringen, og i London er de fra litt mer øst i Europa.







Dagen etter gikk vi fra hotellet. Altså, spaserte på våre lange ben. I pøsende regn! Ruten under er ikke representativ siden vi på ingen måte visste hvor vi skulle til, og derfor ikke gikk rett frem. Men vi endte da opp på en pub ved British Museum en gang ut på ettermiddagen. Vi tok t-banen hjem igjen.






Sener på kvelden så vi Wicked. Fremdeles den beste musikalen jeg har sett. Basta!






Dagen etter der igjen var det nyttårsaften, og vi endte til slutt opp på London bridge for å se på fyrverkeriet, sammen med ca 1 million andre. Fyrverkeriet er fantastisk, men det sto noen svære bygninger i veien, så vi fikk ikke sett alt. Likevel en fin aften og natt!






Da vi satt på flyet hjem igjen og hørte flyvertinnen snakke, begynte jeg (selvsagt) å lure på om de lærer å snakke på den måten på en eller annen skole? Både kaptein, flyvertinner og annet flyplasspersonell snakker på samme måte. På alle språk! Det er utrolig fascinerende hvordan den samme setningsmelodien kan brukes på alle språk. Og jeg er sikker på at alle vet hva jeg mener!

Da vi landet i Bergen, ville de ikke slippe oss ut av flyplassen. Vi var stuck der som man border, og akkurat da en mann skulle til å presse inn brannalarmen, kom en annen mann løpende med nøkkel. Fjoh!





Jeg kjøpte forresten klokke på Gatwick:






Været de hadde meldt i London:





Det faktiske været var kaldt, vindfullt og regnete. 13 grader? Hahahaha! Det må i så fall være i pund!

Location:Damsgårdsveien,Bergen,Norge

Kjærlighet i bur.

I går skulle jeg endelig få se La Cage aux Folles, og gledet meg stort til å befinne meg i buret i noen timer.

Forventningen på forhånd var så enorme, at jeg var redd de kom til å skuffe. "SÅÅÅ bra kan det vel ikke være?", tenkte mitt skeptiske sinn.

Mitt skeptiske sinn fikk seg et velfortjent slag i trynet og et solid spark i magen.

Egentlig kan man si at jeg hadde litt rett, for det var nemlig ikke SÅÅÅ bra. Det var uendelig mye bedre!

Slike opplevelser får meg til å ikke fungere ordentlig etterpå. Det var så vidt jeg klarte å reise meg etter forestillingen, og ordene mine var forsvunnet.

Jeg har litt flere ord nå, men det blir superlativer. Det kan jeg love deg.

Bjarte Hjelmeland er i en klasse for seg i en vanvittig god forestilling. Det skal ganske mye til for å skinne så sterkt i et så gjennomfør godt ensemble, men fytti helvete så han "skein"!

Jeg har aldri sett denne mannen i noe som helst før, og at det var denne Bjarten som skulle ta jomfrudommen min var helt fantastisk! Både det komiske og dramatiske talentet hans blomstret som bare blomster kan....eller noe sånt.....

Den energien og utstrålingen som han viste på lørdag, var det bare en så vanvittig klasse over! Og det satte seg så dypt inn i mennesket mitt, at jeg kjenner følelsen igjen når jeg nå sitter og skriver dette.

Samspillet mellom Bjarte og Bjørn Wilberg Andersen var så fullt av kjærlighet at jeg velger å tro at de er kjærester i virkeligheten. Det så sånn ut. Det var så intenst og ekte! Jeg ble helt tatt på sengen av Bjarte. Og Bjørn.

Det er flere som har sagt at de ble forelsket i Bjarte og Bjørn etter denne forestillingen.

Og jeg skjønner det.

Iformkomming

Man bør trene, sier "de". "De" sier i grunnen mye rart.

Jeg synes det er MYE gøyere å gjøre sånn:

Eller sånn:

Og litt sånn:

Og ikke minst litt sånn:

Men....

.....i dag gikk jeg på trening. Sommertrening. Jeg er ganske god på trening når jeg har ferie, for da kan jeg gå midt på dagen. Det passer meg utmerket.

Slik så det ut da jeg ankom senteret:

Altså, helt folketomt!

Midt i blinken for meg!

Så jeg fant det verste apparatet jeg kan tenke meg:

Tredemøllen!

Jeg er ikke glad i å løpe, men "de" sier at det er en fin måte å komme i form på. Så da løper jeg. Jeg løper litt sånn som små barn løper (og som Phoebe i Friends) - altså, som om jeg har Satan selv i hælene. Ellers blir det ikke gøy. Det blir forresten ikke gøy på den måten heller, men jeg tror det blir mindre kjedelig.

Det er ganske anstrengende å løpe slik, men det blir iallfall litt mer interessant enn å løpe slik som alle andre.

To ting som plager meg litt med denne løpingen:

1. Å løpe på tredemølle? Man kommer jo ikke av flekken! Jeg løp flerfoldige (er det et ord?) kilometer i dag, men sto samtidig på stedet hvil. Bortkastet, sier "noen" (ikke "de"). Samtidig er jo det noe av det kjekke med tredemølle. Man er liksom alltid "der".
2. Å løpe ute er nok helt klart bedre. Men.... Hvis man da plutselig blir så sliten at man bare vil dø, så er man jo langt hjemmefra. Og det er litt kjipt. Hvis man blir sliten på en tredemølle, kan man bare stoppe, og så er man likevel "der".

I alle fall....

Musikk er viktig for meg, og også når jeg er på trening. Jeg har prøvd litt forskjellige genrer, for å se hva som passer meg. Jeg kan ikke ha flinke syngedamer eller syngemenn som synger flotte ballader når jeg trener. Funker dårlig. Jeg må ha musikk med aggresjon. Jeg kan ikke ha type techno/dance-musikk, fordi det uansett er noe piss.

Jeg hørte på P!nk da jeg løp. God treningsmusikk. Akkurat passe mengde aggresjon i musikken, og i dag måtte jeg ha det. Aggresjon.

Etter at jeg hadde løpt i drøye 25 minutter (ja, for jeg ER ikke i noen som helst løpeform), tok jeg en runde med styrketrening. DET liker jeg! Rygg, skuldre, armer, bryst.....

Og vet du hva? Jeg skulle ta biceps curl, og oppdaget at det ikke var nok vekter på maskinen, SELV OM ALLE VEKTENE VAR PÅ FULLT!

Jeg er så JÆVLIG sterk i armene!

Trodde jeg...... Etter at jeg hadde curlet bicepsen 8 ganger, var jeg ikke like høy i kjeppen (altså, DET var bare et ordspill på "kjepphøy". Det var BARE det!)

Vel....

I dag har jeg altså trent i 45 minutter. Jeg er fornøyd med det, men jeg lurer på en ting:

ER DET NORMALT Å FORTSATT SVETTE NÅR DET ER EN TIME SIDEN JEG KOM UT AV DUSJEN?

DET sier "de" ingenting om!

Musikk til frokost, musikk til kvelds...

Jeg er en følelsesmann.

Jeg innrømmer det, og det er med stolthet. Jeg er på ingen måte redd for å grine, men jeg tror jeg griner av ting som ikke alle andre griner av.


Altså, triste filmer får meg sjelden til å grine. Filmer som ender lykkelig, derimot.....Oioioi, da er det fritt fram for tårene! Slutten av den første Karate Kid-filmen, for eksempel. Grine, grine, grine...

Folk som overkommer noe, folk som blir flinke, folk som får til ting......grin, grin grin! Til og med når jeg skal skryte av elever på utviklingssamtaler kan jeg finne på å få tårer i øynene. Helt ukontollerbart.

Men...

Det er én ting som gjennom hele mitt liv har fått følelsene mine til å eksplodere, og det er musikk. Egentlig er det sangere mer enn musikk. Sangere som formidler noe annet enn ren teknikk kan jeg hører på om og om og om igjen. Jeg synes det er spennende å høre på teknisk gode sangere også, men det er spennende i 3 sanger. Så er det liksom over.

Sangere (egentlig instrumentalister også) som kan formidle kan jeg høre på i timesvis.

For ikke å snakke om musikere som er teknisk gode OG kan formidle. Da kan jeg bare finne fram tørkerullen. Ja, til tårene, altså!!

Her er en samling av sanger(e) som rører meg, av ulike grunner:

1. Helen Sjöholm - "Du måste finnas". Jeg har ingen ord.

2. Lara Fabian - "Je suis malade". En dame som formidler bedre enn noen annen. Man trenger ikke kunne fransk for å forstå hva det handler om. Teknisk har hun også full kontroll. Full pakke!

3. Sumi Jo - "Ave Maria".  Helsiken, denne damen har så enorm kontroll på stemmen sin! Caccini sin Ave Maria er sterkt undervurdert, og jeg liker den mye bedre enn både Schubert og Bach sine.

4. David Phelps - "No more night". Nei, jeg er på ingen måte kristen. På INGEN måte. Men, denne mannen med den stemmen får plass i min grineliste. Han formidler jo som en gud (hihi), og han er kanskje den beste mannlige sangeren jeg vet om.

5. Whitney Houston - "I will always love you". Jeg husker så godt da jeg så dette i 1994. Jeg ble helt satt ut av stemmen og følelsene. Jeg blir det ennå, og tenker på hvor usigelig trist det er at hun valgte å ødelegge denne gavene med narkotika.

 6. Itzhak Pearlman - "Schindler's list, theme". Dette er bare fantastisk! Helt fantastisk!

Vel. Nok grining for i dag.

Fra Broadawy til West End - Musikalkonsert med Harmonien

Fredag 4.februar var jeg på konsert med Harmonien i Grieghallen. Min gode venn hadde skaffet billige billetter, og musikalsanger ligger jo mitt hjerte nært.

Konserten var en svært hyggelig måte å tilbringe to timer på, og solistene var overraskende flinke.

Den første var Eir Inderhaug. Hun vant Talentiaden i 1991, og har bare blitt bedre siden den gang. Vakker, lys sopran med god koloraturteknikk. Hun sang blant annet "Glitter and be gay" fra Candide, og på den gjorde hun en utsøkt og superb jobb. Det hørtes ut som om hun slet litt med den øverste tonen, og kompenserte med litt skriking. Men det passer jo god inn i rollefiguren, så det gjorde ikke noe.  Da hun sang "Popular" fra Wicked, dalte hun LITT.... Den sangen krever en god blanding av hodeklang og brystklang, og hun sang dessverre denne med nesten bare hodeklang (type opera). Man mister litt av "schwungen" da. Dessuten rotet hun med teksten - OG grammatikken! Men jeg klarte å nyte det selv om det var noen s-er der som ikke skulle vært der. Selv en besserwisser uten et liv klarte å overse de grammatiske blunderne. Eir hadde et utrolig scenetekke, og man følte virkelig at hun hørte hjemme på scenen. En fryd både for øyet og øret.

Den andre kvinnelige solisten var den svenske musikalartisten Evelyn Jons. Nytt og hyggelig bekjentskap for meg. Hun sang også meget bra, og hadde denne typiske kraftige musikalstemmen som man ofte hører i nettopp musikaler.... Hun manglet litt trøkk på toppen, spesielt da hun sang "Defying Gravity" fra Wicked. "Du måste finnas" fra Kristina från Duvemåla sang hun bra, men hun rekker ikke Helena Sjøholm opp til anklene på denne sangen. Men, men.. Hun var flink scenisk, og hadde en stor, flott stemme.

Den mannlige solisten var Stephen Brandt-Hansen. Har vel også vunnet Talentiaden en eller annen gang. Han synger svært bra, men for meg har han dessverre en altfor nasal klang. For meg høres det ut som han har en svært uheldig vokalplassering, og stemmen hans er svært lang framme i masken. Og litt for langt oppe i nesen. Jeg ble utrolig skuffet over hans versjon av "Bring him home" fra Les Misérables, sikkert fordi jeg har sunget den så ofte selv. Han valgte noen rare tekniske løsninger, og den siste A-en var rett og slett ikke fin. Falsett er IKKE hans styrke, for å si det sånn. Men mannen hadde godt scenetekke, og gjorde en god innsats på flere av de andre sangene. Jeg liker bare ikke klangen på stemmen hans i de lysere registrene. Men for all del....det er vel en del av hans særpreg.

Harmonien spilte upåklagelig. Helt fantastisk å høre på, og jeg hadde veldig lyst å storme scenen for å ta noen numre med dem. Det ER en drøm!

Jeg synes det er fint at de arrangerer sånne konserter, og musikaler trekker alltid folk. Neste gang håper jeg at jeg ikke sitter foran en familie med en sønn på 3-år.....

Plystring

Mange folk plystrer. Jeg plystrer ikke. Jeg liker ikke plystring, jeg synes ikke det er spesielt vakkert, og folk som plystrer ser ikke friske ut. Den som fant opp plystring bør kokes i sin egen julepudding.

Joda, det er litt vittig at plystring ofte er noe man gjør for å virke uskyldig. Så barn som vil komme seg helskinnet fra en udåd, plystrer ofte for å virke uskyldige. Donald gjør også det.

I går var det en mann som plystret mens han var i butikken. Jeg skjønner ikke det. Var det fordi han prøvde å virke uskyldig, kanskje? Hadde han "tyvet" noe? Sannsynligvis.

Greien er at mange folk som plystrer ikke plystrer noen melodi. Det er tilfeldige toner satt sammen i en tilfeldig rytme. Sjelden fint, og aldri sjeldent fint (og hvis du ikke skjønner forskjellen bør du skamme deg). Mannen i butikken plystret ikke noen melodi. Og ikke i noen bestemt taktart. Da kan han like så gjerne la det være, tenker jeg.

Iallfall når jeg er der.

Da jeg kom fram til kassen, kom plystremannen rett bak meg i køen. Og det var da jeg oppdaget det. Den siste dråpen, og strået som brakk kamelens rygg: Han la sine varer på rullebåndet UTEN å legge en sånn "varedeler" mellom!

Mens han plystret!