Størst av alt er kjærligheten

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,ja, om jeg gir meg selv til å brennes,men ikke har kjærlighet,da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.Den gleder seg ikke over urett,men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.Kjærligheten tar aldri slutt.

At to mennesker elsker hverandre er visst hard kost å svelge for gæmlisene på kirkemøtet. I dag - i april 2014 - har de sagt nei til vigsel av homofile par. Folk med make tiss skal ikke få gifte seg i kirken.

Jeg blir altså så skuffet over slike avgjørelser. I andre deler av verden regner det bomber. Mennesker blir skutt og drept hver eneste dag, hver eneste time - og her i verdens rikeste land velger Kirken å ikke akseptere kjærligheten mellom to mennesker.

Er det ikke noe som skurrer?

Jeg har lenge vært et ikke-troende medlem av Den norske kirke. I dag har jeg lastet ned utmeldingsskjema.

Jeg skammer meg over å være medlem i en "organisasjon" hvis tanker fremdeles har fotfeste i 2000 år gammel moral og etikk.

Hvis Gud eksisterer, håper jeg han gir dere godt i ræven.

Shame on you!

Affekterte meningsytringer

Folk mener så mye om alt mulig.

Jeg er helt sikkert på at folk mente like mye for 30 år siden, men i dag mener folk så mye i all offentlighet. Alt skal liksom publiseres (og ja - jeg ser ironien i å skrive dette i et blogginnlegg), samme hvor surmaget, bittert og idiotisk det er. Jeg snakker ikke om å klage på små hverdagsligheter - det har alle lov til. Jeg snakker om å knytte all verdens elendighet opp mot innvandring, homofili og/eller muslimer.

I kommentarfeltene i landets nettaviser bor det veldig mange meninger. Meninger som kanskje kunne blitt respektert om de hadde blitt formidlet på en anstending og voksen måte - og noen meninger som man strengt tatt burde latt være å publisere. Misforstå meg rett,  jeg er for meninger av alle slag, men det ser ut til å eksistere en mennesketype som på mirakuløst vis klarer å forsure alle debatter. Denne mennesketypen som mener at ekstremværet er muslimenes feil, eller at den dyre bensinen kommer av de homofiles ubegripelige trang til å gifte seg. Ja, eller at den rødgrønne regjeringens uansvarlige innvandringspolitikk er grunnen til at bompengeavgiften er for høy.

Det er en stor forskjell på Arild Brock sitt innlegg om frekke kjønnsaktivister, og de kommentarene som man kan komme over i kommentarfeltet. Herr Brock, men sine mildt sagt arkaiske og skremmende meninger, publiserer under fullt navn og er (for det meste) saklig. De anonyme kommentatorene som bor i kommentarfeltene er det noe annet med. Det spres så mye eder og galle, og det kan virke som om dette er menigmanns meninger - noe jeg for guds skyld ikke håper at det er. Det er selvsagt betenkelig at flesteparten av disse meningene frontes under et anonymt alias, men dette sier likevel noe om at disse menneskene ikke har sine meningers mot, noe som igjen burde fått en bjelle til å ringe hos dem. Hvis man ikke våger mener dette under fullt navn, bør man la være å publisere det.

Til tider kan det være en artig lek: Velg en vilkårlig artikkel. Scroll ned til kommentarfeltet. Se hvor mange kommentarer du må lese før det handler om innvandring, muslimer eller homofile. Min rekord er to. To kommentarer før det handlet om innvandring, og selve artikkelen handlet om julemat.

Hva med å innføre et krav om at folk må logge inn med MinID før de kommenterer noe?