søndag 27. desember 2009

Reality check!

Det er noe i "Dyrene i Hakkebakkeskogen" som plager meg. Vel, det er ganske mye der som plager meg: Behandlingen av Mikkel Rev (som bare følger sine naturlige instinkter), at ikke Klatremus blir satt  på glattcelle, Bamsefars totalitære Stalin-regime (som egentlig er styrt av Morten Skogmus).......

Men så er det den sangen da.

"Grønnsaksspisersang"


Den som spiser pølsemat
og kjøttmat hele dagen,
han blir så doven og så lat
og veldig tykk i magen.
Men -
den som spiser gulerøtter,
knekkebrød og peppernøtter,
1
tyttebær og bjørnebær
og kålrot og persille -
han blir så passe mett i magen,
glad og lystig hele dagen
og så lett i bena
at han ike kan stå stille.
Den som vil ha bare kjøtt
og spiser sine venner -
han blir så doven og så trøtt
og får så stygge tenner.
Men -
den som spiser gulerøtter
knekkebrød og peppernøtter,
tyttebær og bjørnebær
og kålrot og persille -
han er så snill mot dem han kjener
og får mange gode venner
og får like fine tenner
som en krokodille.

Så først hetses altså kjøttspisere på det groveste. De er dovne, feite, late - og de har stygge tenner. De som spiser grønnsaker, derimot, er perfekte.

Men så er det den siste linjen i sangen, da : "og får like fine tenner som en krokodille"

Og hva i helvete spiser krokodillene da?!

I rest my case!

torsdag 24. desember 2009

Ser du det?

Første gang jeg så dette bildet tok det litt før jeg så det.

Men jeg så det til slutt.

Ser du det?


mandag 21. desember 2009

Folk som knuser







I dag våknet jeg til en bil med knust passasjersidevindu. Noen dager før jul, har en eller annen tatt seg bryet å knuse ruten min og åpne hanskerommet. Der lå det en lommebok. En lommebok som var nesten tom. Studentkort og ca 70 kr kan vel neppe kalles et kupp for den skyldige.

Men jeg har forsikring, så dette skal gå bra. Det kunne vært så meget verre, tenker jeg. Den narkomane (for det må jo være en sånn) som gjorde dette vil jeg med dette invitere på middag, sånn at vi kan snakke om det. Jeg serverer arsenikkpudding. Håper det vil smake knusebra!

søndag 20. desember 2009

Plystring

Mange folk plystrer. Jeg plystrer ikke. Jeg liker ikke plystring, jeg synes ikke det er spesielt vakkert, og folk som plystrer ser ikke friske ut. Den som fant opp plystring bør kokes i sin egen julepudding.

Joda, det er litt vittig at plystring ofte er noe man gjør for å virke uskyldig. Så barn som vil komme seg helskinnet fra en udåd, plystrer ofte for å virke uskyldige. Donald gjør også det.

I går var det en mann som plystret mens han var i butikken. Jeg skjønner ikke det. Var det fordi han prøvde å virke uskyldig, kanskje? Hadde han "tyvet" noe? Sannsynligvis.

Greien er at mange folk som plystrer ikke plystrer noen melodi. Det er tilfeldige toner satt sammen i en tilfeldig rytme. Sjelden fint, og aldri sjeldent fint (og hvis du ikke skjønner forskjellen bør du skamme deg). Mannen i butikken plystret ikke noen melodi. Og ikke i noen bestemt taktart. Da kan han like så gjerne la det være, tenker jeg.

Iallfall når jeg er der.

Da jeg kom fram til kassen, kom plystremannen rett bak meg i køen. Og det var da jeg oppdaget det. Den siste dråpen, og strået som brakk kamelens rygg: Han la sine varer på rullebåndet UTEN å legge en sånn "varedeler" mellom!

Mens han plystret!


fredag 11. desember 2009

Vind i øret

Jeg har vind i øret.

Små, små nissemenn oppholder seg for tiden inni hodet mitt, der de blåser så hardt de kan mot mine øreganger. Litt lenger oppe i hodet, kokes det kakao. I halsen pusser de små nissene med sandpapir.

Jeg er altså syk.

Hele uken har jeg vært syk, og hele uken har jeg hatt syngeplaner:

  1. Mandag var det øving i kirken. Syk.
  2. Tirsdag var det julekonsert på Voss. Syk
  3. Onsdag var det korøvelse, og siste finpuss før konserten. Syk
  4. Torsdag var det julekonsert i Birkeland kirke. Syk
  5. Fredag. Syk.
Hvorfor? Hvert eneste år er det sånn. Tradisjonen tro, blir jeg alltid syk på den tiden da jeg skal synge mest. Kanskje det er psykisk? Men hvis jeg vet at det er psykisk, hvorfor klarer jeg da ikke å gjøre noe med det.

Jeg har blant annet bestemt for IKKE å få svineinfluensa, noe jeg akter å holde. Hvorfor kan jeg ikke da bestemme meg for IKKE å bli syk når jeg skal synge mange julekonserter? Hvorfor kan ikke jeg kontrollere sykdom?

Men jeg planlegger noe!

Jeg skal nemlig fordrive nissene som bor i meg. Med vondt skal vondt fordrives. Jeg skal gurgle saltvann, jeg skal gurgle ekkel te, jeg skal proppe i meg piller for å bukt med dem!

Bare vent, dere!

søndag 6. desember 2009

Steder man ikke ofte er

I dag var jeg i kirken. Ikke frivillig, men som en del av julekonsertpromoteringen til koret jeg dirigerer. Jeg har sunget salmer med rar tekst, og sett på hvor trist det er å gå i kirken i Norge. Ikke mye glede å skue der i gården. Bekreftelsene på at jeg IKKE hører hjemme der, kom på rekke og rad.

Det var mye snakk om dommedag i kirken i dag. Presten sa at man må se på dette som er feiring, og ikke som en tragisk dag. Presten sa også noe om at vi måtte holde oss oppdaterte på det Jesus sier.

Bare synd jeg ikke klarer å finne ham på twitter.

lørdag 5. desember 2009

VAMP

Fredag 4.desember var jeg på konsert med VAMP i Peer Gynt-salen i Grieghallen. VAMP er et band jeg egentlig ikke har et særlig forhold til, bortsett fra den obligatoriske T'ir na noir.

Greit.

VAMP leverte et bra show i går. Ny vokalist som gjorde det bra, tross noen intonasjonsproblemer innimellom. Jeg synes han fremdeles blir litt anonym på scenen. Stemmen er nydelig, og han har et stort register, men han ga ikke noe mer. Han sang nydelige "Amanda", men det rørte meg ikke. Greit at jeg er storforlangende, men musikk skal være mer enn bare "flinkis"-greier. Formidling er en så enorm del av det å utføre musikk, og jeg synes ikke alltid VAMP klarer det. De driver med mye "greier" på scenen, og jeg liker måten de utforsker instrumentene på. En fele eller et piano kan brukes på utradisjonelle måter, og der er de suverene. Men - når fiksfakseriet overskygger de gode melodiene og kontakten man må ha med publikum, må man roe ned litt.

Det var i de helt rolige numrene at jeg koste meg mest. "Kim du nå va" var et nydelig ekstranummer, og Paul Hansen sang den vakkert og inderlig. Der passet hans litt anonyme scenepersonlighet godt.

Og beklager, men T'ir na noir uten Rita Eriksen er blasfemi! Nydelig sang, men ikke uten Rita (eller iallfall en kvinnelig vokalist).

Nye sanger av Odin Staveland fenget, men noen av dem mangler det catchy hooket som noen av de andre sangene har. Jeg er også en av dem som synes at Øyvind Staveland er en fantastisk instrumentalist, men ingen solovokalist. Han sang en solosang i går, og den var mildt sagt forglemmelig. Sønnen Odin sang også, og DET kan han godt gjøre oftere! Det låt bra!

Bortsett fra DETTE, så var det en fin konsertopplevelse. Jeg prøvde å vise med kropp og sjel at jeg likte det!  Det norske publikummet derimot..... Kjære vene! Det er ikke forbudt å vise at man liker noe! Lene og jeg hadde ansvar for at vår rad gynget litt, men det slo ikke an blant resten. Maken til stillesittende, traust menneskemengde har jeg ikke sett på lenge! Jeg har ingen forståelse for hvordan folk klarer å sitte helt i ro på en konsert med så mange rytmiske godbiter.

Kanskje en time med RØRIS hadde vært noe?