søndag 20. desember 2009

Plystring

Mange folk plystrer. Jeg plystrer ikke. Jeg liker ikke plystring, jeg synes ikke det er spesielt vakkert, og folk som plystrer ser ikke friske ut. Den som fant opp plystring bør kokes i sin egen julepudding.

Joda, det er litt vittig at plystring ofte er noe man gjør for å virke uskyldig. Så barn som vil komme seg helskinnet fra en udåd, plystrer ofte for å virke uskyldige. Donald gjør også det.

I går var det en mann som plystret mens han var i butikken. Jeg skjønner ikke det. Var det fordi han prøvde å virke uskyldig, kanskje? Hadde han "tyvet" noe? Sannsynligvis.

Greien er at mange folk som plystrer ikke plystrer noen melodi. Det er tilfeldige toner satt sammen i en tilfeldig rytme. Sjelden fint, og aldri sjeldent fint (og hvis du ikke skjønner forskjellen bør du skamme deg). Mannen i butikken plystret ikke noen melodi. Og ikke i noen bestemt taktart. Da kan han like så gjerne la det være, tenker jeg.

Iallfall når jeg er der.

Da jeg kom fram til kassen, kom plystremannen rett bak meg i køen. Og det var da jeg oppdaget det. Den siste dråpen, og strået som brakk kamelens rygg: Han la sine varer på rullebåndet UTEN å legge en sånn "varedeler" mellom!

Mens han plystret!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Anonyme innlegg blir slettet.