Og det slår meg at det kanskje ikke er helt trygt å ta bilde mens man kjører i dette regnet....
Location:Sotraveien,Bergen,Norge
lørdag 31. juli 2010
Bare sånn at det er sagt...
I dag regnet det i Fusa. Fascinerende mye!
Og det slår meg at det kanskje ikke er helt trygt å ta bilde mens man kjører i dette regnet....
Og det slår meg at det kanskje ikke er helt trygt å ta bilde mens man kjører i dette regnet....
fredag 30. juli 2010
Kolonneoverraskelser
I går fikk jeg plutselig en melding fra min gode, men fraflyttete, venn Steffen Hånes.
Det var han som var "deltaker" i Helaften-prosjektet som Monika Solvig og jeg gjennomførte forrige høst. Ikke bare var han en særdeles dårlig deltaker, men han tapte også så det sang etter (faktisk). Taperen skulle altså spandere en helaften på by'n på de to andre.
Nå er det snart gått et år siden begynnelsen av veddemålet, og helaftenen har uteblitt og nesten gått i glemmeboken. Og vi har sørget lenge og mye.
Vi har hatt det ubeskrivelig vondt i påvente av den velfortjente premien vår.
Så kommer altså meldingen fra Steffen. I går. Om man var klar til helaften den 11.august. I et øyeblikk sto verden stille, og jeg gjorde min sedvanlige overblikksleting etter skjulte kameraer i leiligheten. Alt så normalt ut, og etter å ha sjekket meldingen igjen, ser det ut til at det nå bli HELAFTEN! Monika er i barnevaktskaffemodus, og hvis det går i orden, skjer det endelig!
Det er nesten som man blir religiøs!
Andre saker denne uken som har overrasket meg:
Det var han som var "deltaker" i Helaften-prosjektet som Monika Solvig og jeg gjennomførte forrige høst. Ikke bare var han en særdeles dårlig deltaker, men han tapte også så det sang etter (faktisk). Taperen skulle altså spandere en helaften på by'n på de to andre.
Nå er det snart gått et år siden begynnelsen av veddemålet, og helaftenen har uteblitt og nesten gått i glemmeboken. Og vi har sørget lenge og mye.
Vi har hatt det ubeskrivelig vondt i påvente av den velfortjente premien vår.
Så kommer altså meldingen fra Steffen. I går. Om man var klar til helaften den 11.august. I et øyeblikk sto verden stille, og jeg gjorde min sedvanlige overblikksleting etter skjulte kameraer i leiligheten. Alt så normalt ut, og etter å ha sjekket meldingen igjen, ser det ut til at det nå bli HELAFTEN! Monika er i barnevaktskaffemodus, og hvis det går i orden, skjer det endelig!
Det er nesten som man blir religiøs!
Andre saker denne uken som har overrasket meg:
- Jeg har klart å trene 4 ganger på 6 dager! Greit, så var målet mitt 5, men et par fyllekvelder tok lett knekken på det. Men jeg klarte 4 ganger, og er stolt av det. Så langt ingen six-pack. Overraskende!
- Uken har gått overraskende fort. I dag er det 7 dager siden jeg kom hjem fra ferie.
- Jeg er overraskende fornøyd med den nye Mac'en.
- Jeg er overraskende dårlig til å gidde å henge opp klær.
torsdag 29. juli 2010
Attention, please!
Altså, jeg liker godt å få oppmerksomhet. Det har jeg alltid likt. Jeg har siden jeg var liten alltid prøvd å være midtpunkt. Jeg har ikke problemer med at andre folk også liker å få oppmerksomhet. Det jeg sliter med, er de utrolig uinteressante tingene folk skal ha oppmerksomhet for.
Før var man liksom god til noe. Man var forfatter, musiker - man hadde et talent. Det er sånt som jeg synes fortjener oppmerksomhet. Hvem som puler først i Paradise Hotel fortjener ikke oppmerksomhet. Karl Ove Knausgårds evinnelige gnåling om sin oppvekst og hvem han har røykt hasj med og kranglet med, er jeg også ferdig med. Bok etter bok etter bok om det samme.....
Hva skjedde med å ville bli noe fordi du er god til det? Hva skjedde med å dyrke talentet eller evnene sine? Eller kanskje det å pule med fremmede mennesker fortest mulig er et talent? Nei, i dag handler det visst om helt vanlige folk som gjør helt vanlige ting. Sier det noe om oss og våre egne liv?
I dag blir jo antall venner på Facebook, og hvor mange som trykker "Liker" på statusoppdateringene dine, styrende for selvbildet ditt. Man ser til og med folk som trykker "Liker" på sine egne statusoppdateringer....
Jeg ønsker meg en knapp som heter "Too much information", både på Facebook og ellers. Jeg skulle brukt den flittig.
Før var man liksom god til noe. Man var forfatter, musiker - man hadde et talent. Det er sånt som jeg synes fortjener oppmerksomhet. Hvem som puler først i Paradise Hotel fortjener ikke oppmerksomhet. Karl Ove Knausgårds evinnelige gnåling om sin oppvekst og hvem han har røykt hasj med og kranglet med, er jeg også ferdig med. Bok etter bok etter bok om det samme.....
Hva skjedde med å ville bli noe fordi du er god til det? Hva skjedde med å dyrke talentet eller evnene sine? Eller kanskje det å pule med fremmede mennesker fortest mulig er et talent? Nei, i dag handler det visst om helt vanlige folk som gjør helt vanlige ting. Sier det noe om oss og våre egne liv?
I dag blir jo antall venner på Facebook, og hvor mange som trykker "Liker" på statusoppdateringene dine, styrende for selvbildet ditt. Man ser til og med folk som trykker "Liker" på sine egne statusoppdateringer....
Jeg ønsker meg en knapp som heter "Too much information", både på Facebook og ellers. Jeg skulle brukt den flittig.
onsdag 28. juli 2010
Løp for livet!
I dag har jeg trent for tredje gang på 4 dager! Etter tre ganger med styrketrening, var det i dag tid for utholdenhet. Jeg, som aldri løper, holdt ut på tredemøllen i en drøy halvtime!! Det er jeg meget fornøyd med, og satser på at kondisen øker ganske kjapt. I morgen er det styrketrening nok en gang, før en ny utholdenhetsutfordring står for tur på fredag!!!!
Chris - treningsnarkoman
Chris - treningsnarkoman
Location:Svingen,Bergen,Norge
søndag 25. juli 2010
Kunsten å gjøre ingenting
Siden jeg kom hjem fra en lang ferie, har jeg klart å gjøre omtrent ingenting. Jeg tenker at det å gjøre ingenting er en kunstform.
Jeg har gjort ingenting hjemme.
Jeg har gjort ingenting på tur med Theo.
Jeg har gjort ingenting.
Og det er DET som er ferie for meg. Det kan være ganske stressende å ikke gjøre noe. For man har da alltid noe som MÅ gjøres? Vaske hus og klær og hundepledd, forberede neste arbeidsår og studieår, få bilen på service, børste hunden og klippe dens klør, sende tilbake noe til Posten som de har spurt etter 3 ganger nå, henge opp ting på veggene, gå på Ikea for å kjøpe flere ting som kan henges opp på veggene....
Det er lettere og kjekkere å gjøre på ingenting. Bare daffe rundt. Sove til kl 12. Gå en rolig tur med hunden - uten en bekymring i verden. Spille Wii midt på en solfylt dag og drite i hva andre mener om det. Drikke champagne og spise pizza. Spille Angry Birds til man sovner. Drikke øl og se på teite tv-serier.
Uten EN bekymring i verden.
Jeg har gjort ingenting hjemme.
Jeg har gjort ingenting på tur med Theo.
Jeg har gjort ingenting.
Og det er DET som er ferie for meg. Det kan være ganske stressende å ikke gjøre noe. For man har da alltid noe som MÅ gjøres? Vaske hus og klær og hundepledd, forberede neste arbeidsår og studieår, få bilen på service, børste hunden og klippe dens klør, sende tilbake noe til Posten som de har spurt etter 3 ganger nå, henge opp ting på veggene, gå på Ikea for å kjøpe flere ting som kan henges opp på veggene....
Det er lettere og kjekkere å gjøre på ingenting. Bare daffe rundt. Sove til kl 12. Gå en rolig tur med hunden - uten en bekymring i verden. Spille Wii midt på en solfylt dag og drite i hva andre mener om det. Drikke champagne og spise pizza. Spille Angry Birds til man sovner. Drikke øl og se på teite tv-serier.
Uten EN bekymring i verden.
lørdag 17. juli 2010
For mye!
Det er for mye sol og varme i Europa i år!! Flere dager med mer enn 35 grader blir drøyt!
Det blir godt å komme hjem!!!!
Det blir godt å komme hjem!!!!
torsdag 15. juli 2010
torsdag 8. juli 2010
Spontane fornøyelsesparker
I dag reiste vi til Hansa Park, som ligger 28 km nord for Lubeck. Det var en spontan greie, som viste seg å være vel verdt både turen og pengene! Jeg er generelt sett dårlig på ting som snurrer og svinger, men i denne parken var det ting som var vannbaserte!
Og DET kan jeg like! Tømmerrenner og andre lignende ting ble inntatt med stor iver, og man ble våt fra topp til tå.
Men i 30 grader, tørker man fort :)
God ferie!!
Og DET kan jeg like! Tømmerrenner og andre lignende ting ble inntatt med stor iver, og man ble våt fra topp til tå.
Men i 30 grader, tørker man fort :)
God ferie!!
Location:Lubeck
lørdag 26. juni 2010
Avspasering med påfølgende ferie.
I morgen skal jeg på ferie, og denne gangen blir jeg med ferien til Danmark, Tyskland, Polen og Tsjekkia. Det er blitt en slags tradisjon at Chris reiser på road trip i Europa, og den tradisjonen akter jeg å holde i hevd denne sommeren også.
Man skal besøke København, Lübeck, Berlin, Poznan, Wroclaw, Krakow og Praha. Stedene er besøkte av oss tidligere (med unntak av Berlin), og er vel verdt en re-visitt!
Jeg har fått hundepass også. Hundepass som skal bo i min leilighet, og derfor har de siste dagene gått med til rydding. Tvangsrydding av sokker og klær, poser etter flyttingen i februar og hundehår. Hundehår som oppstår på de merkeligste steder. I uåpnete melposer, under skjermen på telefonen, i kjøleskapet...... Det er stas å ha hund!
En hund som forresten fortsatt har den samme livretten: Sokker. Skitne sokker går ned på høykant og lavkant, og de kommer både ut og opp igjen på de mest upassende tidspunkt. Heldigvis at de finner veien ut eller opp igjen, men de siste ukene har det vært litt spennende å se hva som venter når man kommer hjem fra jobb. For skal en hund ha noe ut eller opp (eller begge deler), så foregår det selvsagt inni buret dens. Og der ligger det pledd og dyner som slettes ikke liker magesokker. De blir rett og slett litt sure....
Med på turen er selsvsagt også Grethe-Petter Sivertsen. Hun har vært med de siste tre årene, og er uvurdelig når det kommer til å finne veien. Hun henger der i frontruten, og sier når jeg skal svinge, når jeg skal forsette rett fram, når jeg skal holde til venstre. Noen ganger ber hun meg ta u-sving, men da tror jeg hun har inntatt litt voksenbrus. Nei, GPS er alltid en kjekk dame å ha med på tur. Det aller kjekkeste med sånne damer, er at du kan sette dem på lydløs.... Jeg ønsker meg en sånn knapp til virkelighetens damer, av og til.
Jeg ønsker meg selv god tur, iallafall. Turen går til Kristiansand, med dertilhørende hurtigbåt til Danmark.
Det er den kjedeligste delen av turen.
Den fra her til Kristiansand.
Med en gang man kommer seg ut av Norge, er det så mye kjekkere å kjøre. Gleden øker nok i takt med antall kilometer tilbakelagt.
GOD SOMMER!!
Man skal besøke København, Lübeck, Berlin, Poznan, Wroclaw, Krakow og Praha. Stedene er besøkte av oss tidligere (med unntak av Berlin), og er vel verdt en re-visitt!
En hund som forresten fortsatt har den samme livretten: Sokker. Skitne sokker går ned på høykant og lavkant, og de kommer både ut og opp igjen på de mest upassende tidspunkt. Heldigvis at de finner veien ut eller opp igjen, men de siste ukene har det vært litt spennende å se hva som venter når man kommer hjem fra jobb. For skal en hund ha noe ut eller opp (eller begge deler), så foregår det selvsagt inni buret dens. Og der ligger det pledd og dyner som slettes ikke liker magesokker. De blir rett og slett litt sure....
Med på turen er selsvsagt også Grethe-Petter Sivertsen. Hun har vært med de siste tre årene, og er uvurdelig når det kommer til å finne veien. Hun henger der i frontruten, og sier når jeg skal svinge, når jeg skal forsette rett fram, når jeg skal holde til venstre. Noen ganger ber hun meg ta u-sving, men da tror jeg hun har inntatt litt voksenbrus. Nei, GPS er alltid en kjekk dame å ha med på tur. Det aller kjekkeste med sånne damer, er at du kan sette dem på lydløs.... Jeg ønsker meg en sånn knapp til virkelighetens damer, av og til.Jeg ønsker meg selv god tur, iallafall. Turen går til Kristiansand, med dertilhørende hurtigbåt til Danmark.
Det er den kjedeligste delen av turen.
Den fra her til Kristiansand.
Med en gang man kommer seg ut av Norge, er det så mye kjekkere å kjøre. Gleden øker nok i takt med antall kilometer tilbakelagt.
GOD SOMMER!!
torsdag 10. juni 2010
Rest in peace.
Macen er død. Brusen jeg klarte å velte over den gjorde så mye skade at det vil koste mer å reparere den enn å kjøpe ny.
Sukk.
Jeg er inne i en lang sørgeperiode.
Sukk.
Jeg er inne i en lang sørgeperiode.
Location:Sotraveien,Bergen,Norge
It's not only only...
Streik har vært vel og bra, men den største ufordringen for nattmennesket Chris er å snu døgnet tilbake igjen til normalt etter en lang periode uten tidlig oppståing. Jeg synes det er godt å være oppe til kl 3. Men ikke når man skal opp igjen kl 06:30. Og jo senere det blir, jo mer tenker man på at man snart skal opp, noe som igjen fører til at man iallfall ikke får sove!
Dessuten vil jeg ha sjokolade.
Dessuten vil jeg ha sjokolade.
Location:Svingen,Bergen,Norge
lørdag 22. mai 2010
The Human Centipede.
I går så jeg en film som lovet mye. Folk har visst kastet opp i kinosalen, folk har blitt redde, folk har gått midt i filmen.
Filmen er "The Human Centipede", og den går som følger:
To utrolig dumme jenter fra New York er på bilferie i Europa. I filmen er de kommet til Tyskland når hele helvete bryter løs.
Jentene skal på nattklubb. I Tyskland. For å finne denne nattklubben, velger de å kjøre på en øde grusvei (helt uten noen forklaring på hvorfor). Det pleier visst å ligge mange nattklubber langs disse veiene.
Og er det ikke typisk dere? Jentene sin bil punkterer! Og når de skal ringe etter hjelp, så oppdager de til sin store skrekk at de ikke har dekning. Så der sitter de da.... I miniskjørt og høye hæler, midt på en øde skogsvei i Tyskland. Etter en del idiotisk replikkveksling bestemmer de seg for å prøve å finne veien ut igjen til en hovedvei. Og den beste måten å gjøre det på, i et fremmed land, er selvsagt å gå rett inn i skogen. I høye hæler. Og miniskjørt. God plan!
Etter mer idiotisk replikkveksling (som gjorde meg i godt humør, for det var så dårlig), finner de et hus. Midt i skogen. Der bor en lege. Alene.
Joda, jentene får komme inn, og blir servert den tyske nasjonaldrinken: Vann med rohypnol! Ypperlig! Det må nevnes at på dette tidspunktet i filmen, ønsker man at disse jentene egentlig bare skal dø. Paris Hilton virker som en doktorgradsstudent i forhold.
Iallfall, jentene blir bundet fast til en seng, og de får beskjed om at doktor Crazy skal prøve å lage "a human centipede" av disse to jentene + en stakkars japaner som ligger i sengen ved siden av og skriker på japansk. Legen har visst prøvd denne operasjonen på sine tre hunder tidligere, og det ble ikke så bra.
Greien er at for å lage dette menneskelige tusenbenet (3 mennesker x 2 bein = 1000), må han sy dem sammen. Ass to face! Herlig!
Den ene dumme jenten prøver å rømme, selvsagt. Klarer det nesten, men hun bestemmer seg for å prøve å redde sin neddopete venninne. Hun driver altså og sleper denne venninnen fra kjelleren i huset, opp trappene, ut gjennom et knust vindu og ut på plenen. For hvert skritt hun tar, utstøter hun et stønn, slik at vi som seere skal skjønne at dette må være ganske tungt. Når hun endelig har fått venninnen sin ut på plenen, blir hun skutt i ryggen med en bedøvelsespil. Dr. Crazy er ganske opprørt over at jenten prøvde å rømme, og gir henne derfor gleden av være midtdel i dette tusenbenet. Så hun blir sydd med fjeset sitt inn i rompen til japaneren. Så der står de, da. Alle tre sydd sammen.
Legen prøver å lære dem å hente avisen. Det går ikke så bra. Politiet kommer selvsagt på besøk, og de siste minuttene i filmen er viet til dårlig skuespill og en del blod. Hele kalaset ender med at alle dør, unntatt hun dumme jenten som utgjør midtdelen av tusenbenet. På bildet under har altså japaneren tatt livet av seg, og den bakerste jenten dødd av helt naturlige årsaker.
The end!
Jeg må si at jeg sjelden har ledd så mye av en film! Den anbefales virkelig, om ikke annet enn for å studere dårlig skuespill! Jentene tilbringer altså hele filmen, omtrent, toppløse og med ansiktet rett inn i analen til en annen :)
Minneverdig!
Filmen er "The Human Centipede", og den går som følger:
To utrolig dumme jenter fra New York er på bilferie i Europa. I filmen er de kommet til Tyskland når hele helvete bryter løs.
Jentene skal på nattklubb. I Tyskland. For å finne denne nattklubben, velger de å kjøre på en øde grusvei (helt uten noen forklaring på hvorfor). Det pleier visst å ligge mange nattklubber langs disse veiene.
Og er det ikke typisk dere? Jentene sin bil punkterer! Og når de skal ringe etter hjelp, så oppdager de til sin store skrekk at de ikke har dekning. Så der sitter de da.... I miniskjørt og høye hæler, midt på en øde skogsvei i Tyskland. Etter en del idiotisk replikkveksling bestemmer de seg for å prøve å finne veien ut igjen til en hovedvei. Og den beste måten å gjøre det på, i et fremmed land, er selvsagt å gå rett inn i skogen. I høye hæler. Og miniskjørt. God plan!
Etter mer idiotisk replikkveksling (som gjorde meg i godt humør, for det var så dårlig), finner de et hus. Midt i skogen. Der bor en lege. Alene.
Joda, jentene får komme inn, og blir servert den tyske nasjonaldrinken: Vann med rohypnol! Ypperlig! Det må nevnes at på dette tidspunktet i filmen, ønsker man at disse jentene egentlig bare skal dø. Paris Hilton virker som en doktorgradsstudent i forhold.
Iallfall, jentene blir bundet fast til en seng, og de får beskjed om at doktor Crazy skal prøve å lage "a human centipede" av disse to jentene + en stakkars japaner som ligger i sengen ved siden av og skriker på japansk. Legen har visst prøvd denne operasjonen på sine tre hunder tidligere, og det ble ikke så bra.
Greien er at for å lage dette menneskelige tusenbenet (3 mennesker x 2 bein = 1000), må han sy dem sammen. Ass to face! Herlig!
Den ene dumme jenten prøver å rømme, selvsagt. Klarer det nesten, men hun bestemmer seg for å prøve å redde sin neddopete venninne. Hun driver altså og sleper denne venninnen fra kjelleren i huset, opp trappene, ut gjennom et knust vindu og ut på plenen. For hvert skritt hun tar, utstøter hun et stønn, slik at vi som seere skal skjønne at dette må være ganske tungt. Når hun endelig har fått venninnen sin ut på plenen, blir hun skutt i ryggen med en bedøvelsespil. Dr. Crazy er ganske opprørt over at jenten prøvde å rømme, og gir henne derfor gleden av være midtdel i dette tusenbenet. Så hun blir sydd med fjeset sitt inn i rompen til japaneren. Så der står de, da. Alle tre sydd sammen.
Legen prøver å lære dem å hente avisen. Det går ikke så bra. Politiet kommer selvsagt på besøk, og de siste minuttene i filmen er viet til dårlig skuespill og en del blod. Hele kalaset ender med at alle dør, unntatt hun dumme jenten som utgjør midtdelen av tusenbenet. På bildet under har altså japaneren tatt livet av seg, og den bakerste jenten dødd av helt naturlige årsaker.
The end!
Jeg må si at jeg sjelden har ledd så mye av en film! Den anbefales virkelig, om ikke annet enn for å studere dårlig skuespill! Jentene tilbringer altså hele filmen, omtrent, toppløse og med ansiktet rett inn i analen til en annen :)
Minneverdig!
søndag 16. mai 2010
Heia oss! Heia Volve!
Fredag 14.mai var det atter en gang tid for konkurranse i Grieghallen for koret som jeg dirigerer. Strålende innsats gjorde at vi ble belønnet med 19 poeng, og en sterk 5.plass - bare 0,4 poeng bak det koret som kom på 4.plass. Volve Vokal vant en velfortjent seier igjen, og viser at de er i en klasse for seg! Gratulasjoner er overbrakt både kor og dirigent Gro Espedal.
Festen om lørdagen var en grell tragedie, og hvis tanken er å verve litt yngre kormedlemmer er ikke danseband noe å satse på. Der må forbundet ta et grep.
Festen om lørdagen var en grell tragedie, og hvis tanken er å verve litt yngre kormedlemmer er ikke danseband noe å satse på. Der må forbundet ta et grep.
fredag 7. mai 2010
Widgeter til Mac'en er gøy å oppdage, synes jeg. Jeg liker når nye applikasjoner dukker opp - sånne som for eksempel at jeg nå kan blogge rett fra dashboardet på Mac'en. Det er en fin ting! Jeg liker at livet mitt er digitalt, og jeg er småforelsket i Mac..... Jeg innrømmer det. Jeg tror min pc-periode er avsluttet....
tirsdag 4. mai 2010
mandag 3. mai 2010
Å løpe fra Samantha
I dag har jeg vært på trening igjen. Eller, ikke IGJEN som i at jeg går der så utrolig ofte, men IGJEN som i at jeg har vært der en gang eller to før.
Å velge musikk å trene til er egentlig en ganske stor sak, merket jeg. Jeg prøvde å trene til Bjørn Hellfuck.....funget dårlig. Sangene har feil tempo.
Jeg prøvde å trene til Alicia Keys.
Helt feil. Sangene har iallfall feil tempo, og hun har så dårlig sangteknikk at jeg ble helt satt ut.
Men kjære Samantha Fox, altså... Damen med den store stemmen og de dype tekstene!
Med tekstlinjer som:
"Ooh, it's only you I adore
so much more then my body was asking for
Yes, your love is breaking my chill
Even still, there's a thrill in my heart"
Og for ikke å snakke om:
Hurt me, hurt me
I know you wanna take me home
But Baby, that's not what I want
Hurt me, hurt me
You can work my body all night long
But the pants stay on!
...ja, da går treningen som en lek. Man prøver på en måte å rømme fra hele greiene, men jo fortere man løper, desto nærmere kommer sangen. Genialt opplegg!
Jeg hadde forresten hele veggen tapetsert med bilder av Samantha Fox da jeg var tenåring. Ja, jeg var nok en gutt som tidlig var opptatt av sangtalentet, og ikke var så fokusert på utseende. Jeg skilte meg nok litt ut på den måten....
Å velge musikk å trene til er egentlig en ganske stor sak, merket jeg. Jeg prøvde å trene til Bjørn Hellfuck.....funget dårlig. Sangene har feil tempo.
Jeg prøvde å trene til Alicia Keys.
Helt feil. Sangene har iallfall feil tempo, og hun har så dårlig sangteknikk at jeg ble helt satt ut.
Men kjære Samantha Fox, altså... Damen med den store stemmen og de dype tekstene!
Med tekstlinjer som:
"Ooh, it's only you I adore
so much more then my body was asking for
Yes, your love is breaking my chill
Even still, there's a thrill in my heart"
Og for ikke å snakke om:
Hurt me, hurt me
I know you wanna take me home
But Baby, that's not what I want
Hurt me, hurt me
You can work my body all night long
But the pants stay on!
...ja, da går treningen som en lek. Man prøver på en måte å rømme fra hele greiene, men jo fortere man løper, desto nærmere kommer sangen. Genialt opplegg!
Jeg hadde forresten hele veggen tapetsert med bilder av Samantha Fox da jeg var tenåring. Ja, jeg var nok en gutt som tidlig var opptatt av sangtalentet, og ikke var så fokusert på utseende. Jeg skilte meg nok litt ut på den måten....
fredag 30. april 2010
Mmmm!
Jeg vet ikke hva jeg liker best av sushi og kylling.
I tilfelle du lurte ;)
I tilfelle du lurte ;)
Location:Svingen,Bergen,Norge
onsdag 28. april 2010
Donkeyboy og kosedress
I dag har mange av byens syvendetrinnselever vært på konsert med Donkeyboy i Bergens konsertsal nummer et eller annet, Arenum. Hylende, prepubertale, hormonelle barn og lærere med tellebehov i refleksvester sto side om side og fikk oppleve pop-fenomenet Donkeyboy.
Donkeyboy har jo hatt en strålende (og på mange måter velfortjent) suksess den siste tiden, og håpet mitt om at bandet fra Drammen skulle levere varene var så absolutt nærværende i mitt musikkhode.
Men jeg er litt musikalsk skuffet.
Jeg forventet nok ikke at det skulle ta helt av, selv om elevene gjorde sitt beste for å påtvinge meg tinnitus med sine hyl.
Den første sangen de spilte var "Sometimes", og det gjorde de bra. Man kan merke at de har spilt den noen ganger - både på godt og vondt. Det ble litt for rutinemessig etter min smak.
Resten av sangene var stort sett forglemmelige, selv om "Promise kept" var en positiv overraskelse. Den klare 80-tallsinspirasjonen liker jeg, men synth-pop kan bli litt kjedelig i lengden. Noen overraskende elementer kunne det godt vært. Det hadde løftet den musikalske opplevelsen mye.
Det jeg reagerer mer på er koringen. Jeg synes Donkeyboy har ganske spenstige og tette koringsstemmer på låtene sine, og det hadde de også live. Men det var surt. Linnea sang surt når hun koret, spesielt mot slutten av frasene. Det virket som om det å faktisk avslutte frasene ikke var så viktig, noe som førte til at hun sank mot slutten av omtrent hver linje når hun koret. Soloinnslagene hennes i "Sometimes" og "Ambitions" var meget gode, så det var skuffende at koringen ikke var tatt like alvorlig.
De mannlige sangsolistene (som jeg ikke kan navnet på) sang meget godt. Rent og pent, og de utfordret stemmene sine både med noen spenstige intervaller og med å synge i flere registre. Falsetten til han som synger på "Ambitions" virket noe sliten live, men det kan jo ha med dagsform å gjøre.
Det som verre er, er at jeg opplevde ikke mindre enn 8 elever iført lilla kosedress, bling, solbriller, cap og med "DonkYboy" skrevet i pannen. Donkyboy.... Sukk.
Dette synet forsterker og bekrefter det at kosedress er fantastisk lite fint. Knapt nok greit til hjemmebruk, tenker jeg. Men å gå med det i offentlighet skulle vært forbudt ved lov. Man skulle iallfall hatt lov til å peke og le når man ser noen gå med disse dyre sparkebuksene ute blant andre mennesker. Takk Gud for at de ikke hadde crocs på seg i tillegg!
Kids are dumb :)
Men for elevene var nok dette en kjekk opplevelse midt på en onsdag, og bussjåførdamen vår (som helt klart må være født og oppvokst midt i tjukkeste Loddefjord) loset oss trygt hjem igjen.
Donkeyboy har jo hatt en strålende (og på mange måter velfortjent) suksess den siste tiden, og håpet mitt om at bandet fra Drammen skulle levere varene var så absolutt nærværende i mitt musikkhode.
Men jeg er litt musikalsk skuffet.
Jeg forventet nok ikke at det skulle ta helt av, selv om elevene gjorde sitt beste for å påtvinge meg tinnitus med sine hyl.
Den første sangen de spilte var "Sometimes", og det gjorde de bra. Man kan merke at de har spilt den noen ganger - både på godt og vondt. Det ble litt for rutinemessig etter min smak.
Resten av sangene var stort sett forglemmelige, selv om "Promise kept" var en positiv overraskelse. Den klare 80-tallsinspirasjonen liker jeg, men synth-pop kan bli litt kjedelig i lengden. Noen overraskende elementer kunne det godt vært. Det hadde løftet den musikalske opplevelsen mye.
Det jeg reagerer mer på er koringen. Jeg synes Donkeyboy har ganske spenstige og tette koringsstemmer på låtene sine, og det hadde de også live. Men det var surt. Linnea sang surt når hun koret, spesielt mot slutten av frasene. Det virket som om det å faktisk avslutte frasene ikke var så viktig, noe som førte til at hun sank mot slutten av omtrent hver linje når hun koret. Soloinnslagene hennes i "Sometimes" og "Ambitions" var meget gode, så det var skuffende at koringen ikke var tatt like alvorlig.
De mannlige sangsolistene (som jeg ikke kan navnet på) sang meget godt. Rent og pent, og de utfordret stemmene sine både med noen spenstige intervaller og med å synge i flere registre. Falsetten til han som synger på "Ambitions" virket noe sliten live, men det kan jo ha med dagsform å gjøre.
Det som verre er, er at jeg opplevde ikke mindre enn 8 elever iført lilla kosedress, bling, solbriller, cap og med "DonkYboy" skrevet i pannen. Donkyboy.... Sukk.
Dette synet forsterker og bekrefter det at kosedress er fantastisk lite fint. Knapt nok greit til hjemmebruk, tenker jeg. Men å gå med det i offentlighet skulle vært forbudt ved lov. Man skulle iallfall hatt lov til å peke og le når man ser noen gå med disse dyre sparkebuksene ute blant andre mennesker. Takk Gud for at de ikke hadde crocs på seg i tillegg!
Kids are dumb :)
Men for elevene var nok dette en kjekk opplevelse midt på en onsdag, og bussjåførdamen vår (som helt klart må være født og oppvokst midt i tjukkeste Loddefjord) loset oss trygt hjem igjen.
mandag 12. april 2010
Kreative løsninger
Siden jeg flyttet til Svingen har jeg ikke hatt kjøleskap. Det kjøleskapet jeg hadde i min eie var rett og slett for stort til å komme opp trappene. Dette ble dessverre oppdaget etter at man hadde prøvd, med dertilhørende hull i veggen som resultat.
Kreativ som man da liksom skal være, fant man en løsning på kjøleskapproblemet. Man har et tak man kan bruke:
Der kan man legge brusen sin, f.eks:
Men kjøleskap er nå bestilt siden våren er i anmarsj. Så lenge det har vært kaldt ute, har dette systemet fungert utmerket, selv om det ser litt rart ut fra gaten.
Kreativ som man da liksom skal være, fant man en løsning på kjøleskapproblemet. Man har et tak man kan bruke:
Der kan man legge brusen sin, f.eks:
Men kjøleskap er nå bestilt siden våren er i anmarsj. Så lenge det har vært kaldt ute, har dette systemet fungert utmerket, selv om det ser litt rart ut fra gaten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)