Lunsj på lærerrommet

..... er en studie i kulinariske nytelser.

Location:Mildevegen,Bergen,Norge

Eksplosiviteter

På lørdag eksploderte skapdøren min. Bare sånn helt uten forvarsel.

Jeg har støvsugd i flere dager. I dag fant jeg glassbiter i den ene skoen.

Jeg gleder meg til å flytte.

Location:Lien,Bergen,Norge

Nytt mål

Blogge mer fra iPhonen.

Location:Lien,Bergen,Norge

Skjedelig

Samtale mellom to elever forleden dag:

- "Å, det hadde vært sykt gøyT å sykle i snøen!"
- "Hallo? Jeg har ikke fikset sykkelen ennå siden skjeden min falt av i høst."

Her må det en kikkelig kjerpings til!

Imperativ, nå!

Jeg har lært at mange ord blir ekstra festlige i imperativ:

- Blafr
- Buldr
- Forandr
- Forenkl
- Hamr
- Handl
- Hekl
- Humr
- Klandr
- Klapr
- Klatr
- Knitr
- Kobl
- Kravl
- Kvitr
- Plystr
- Rakn
- Raml
- Saml
- Sikl
- Skravl
- Snorkl
- Snubl
- Sovn
- Stabl
- Surkl
- Sykl
- Sukr
- Takl
- Utfordr
- Veksl 

Jeg er bare meg selv, alle andre finnes allerede.

Av og til opplever man at noen kanskje synes at man tar for stor plass i omgivelsene, at man er så syndig at man stikker seg fram av og til. Det likes ikke av alle.

Jeg skjønner ikke det, jeg. Så dum er jeg visst.

Jeg liker at folk er litt anderledes. Jeg liker at folk har talenter som de viser fram, det rører meg. At folk er flinke på noe, og veldig gjerne flinkere enn meg. Det gir meg lyst til å bli bedre, det gir meg lyst til å yte mer.

Jeg har vært så syndig å tro at janteloven ikke er allestedsnærværende, men jeg tar visst feil. Den sniker seg inn på de merkeligste steder, og gjerne hos folk man absolutt ikke skulle tro hadde den på seg. Men der er den. I en lomme et sted, gjerne gjemt litt vekk - men den er der.

Men jeg er glad for at jeg merker at jeg ikke bryr meg om den mer. Jeg måtte bli voksen før det skjedde, men det skjedde til slutt.

Jeg fortsetter å stikke hodet fram jeg.

Jeg er bare meg selv. Alle andre finnes allerede!

Ting man gjør

I går kjøpte jeg leilighet.

Det gikk veldig fort.

Fikk lån på tirsdag, kjøpte leilighet på onsdag.

Eget hjem skal jeg få.

Jeg gleder meg!

Grand Prix atter en gang

I går var det atter en gang tid for delfinaler i MGP. Akkurat når vi er ferdige med Rybak, så er vi der igjen. Like uunngåelig som nordmenns (og kvinns) mangel på kjøreevne på vinterføre.

Men:

• Lene Alexandra er en kjedelig artist. Synger greit, men fy faen for en drittsang. Etter showet ville hun ikke snakke med pressen. Enten er hun en grinunge, eller så er hun et PR-geni. Alle avisene skriver jo om henne, selv om hun røk rett ut. 
• Maria Haukaas Storeng synger kjempebra, men sangen hennes var rimelig kjedelig. Den mangler liksom noe - et slags høydepunkt -, men hun tar det igjen på sceneerfaring og utstråling. Personlig synes jeg hun burde ventet noen år før hun ble med igjen, men ingen hører vel på meg :) Tror nok ikke sangen har noen som helst sjanse i en internasjonal finale.
• Bjørn Muri sin sang likte jeg. Yes Man hadde et strålende refreng! Jeg tror den kunne kommet meget lenger med en bedre sanger. Muri mangler utstråling på scenen, og han synger ikke mer enn ok. Han så rett og slett litt redd ut.
• Gatur Ormåsen....... skrekk og gru! Tittelen: Synk eller svøm. Sink or swim er jo et kjent uttrykk på engelsk, men å oversette det direkte til norsk passet bare ikke. Nei, jeg innser at jeg ikke liker Gaute Ormåsens musikk. Ikke i det hele tatt. Sangen var helt utrolig lite minneverdig.
• Keep of Kalessin var ok, synes jeg. Det var ikke det mørkeste av metall, og refrenget var ganske catchy. Mange sier at dette bare var "bråk", men man må jo rett og slett vite litt om sjangertrekkene til denne musikktypen før man uttaler seg. Jeg synes det er kult at de gikk videre, men de absolutt ikke vinnersjanser i en finale.
• De to andre sangene var bare zzzzzzzz...... Elisabeth Carew? Nei takk. Synger ok, men sangen var ikke noe å satse på. Og han der Johnny Hide.....hvorfor har man med artister som ikke takler presset, og synger surt og ser redde ut?

Det er for mange dårlige sanger i MGP. Før var det liksom "greien". Sangene skulle være litt harry, og man skulle trekke på smilebåndet. Og det var greit. Nå er det in å være med, og det er stort sett etablerte artister og tidligere Idol-deltakere som er med. Da må sangene være bedre. Kvalitetskravene må være strengere - man ikke få lov til å være med BARE fordi man heter Mira Craig.

Men se på, ja det må man! Og prøve å få billetter til finalen må man også!

Reality check!

Det er noe i "Dyrene i Hakkebakkeskogen" som plager meg. Vel, det er ganske mye der som plager meg: Behandlingen av Mikkel Rev (som bare følger sine naturlige instinkter), at ikke Klatremus blir satt  på glattcelle, Bamsefars totalitære Stalin-regime (som egentlig er styrt av Morten Skogmus).......

Men så er det den sangen da.

"Grønnsaksspisersang"


Den som spiser pølsemat
og kjøttmat hele dagen,
han blir så doven og så lat
og veldig tykk i magen.
Men -
den som spiser gulerøtter,
knekkebrød og peppernøtter,
1
tyttebær og bjørnebær
og kålrot og persille -
han blir så passe mett i magen,
glad og lystig hele dagen
og så lett i bena
at han ike kan stå stille.
Den som vil ha bare kjøtt
og spiser sine venner -
han blir så doven og så trøtt
og får så stygge tenner.
Men -
den som spiser gulerøtter
knekkebrød og peppernøtter,
tyttebær og bjørnebær
og kålrot og persille -
han er så snill mot dem han kjener
og får mange gode venner
og får like fine tenner
som en krokodille.

Så først hetses altså kjøttspisere på det groveste. De er dovne, feite, late - og de har stygge tenner. De som spiser grønnsaker, derimot, er perfekte.

Men så er det den siste linjen i sangen, da : "og får like fine tenner som en krokodille"

Og hva i helvete spiser krokodillene da?!

I rest my case!

Ser du det?

Første gang jeg så dette bildet tok det litt før jeg så det.

Men jeg så det til slutt.

Ser du det?

Folk som knuser

I dag våknet jeg til en bil med knust passasjersidevindu. Noen dager før jul, har en eller annen tatt seg bryet å knuse ruten min og åpne hanskerommet. Der lå det en lommebok. En lommebok som var nesten tom. Studentkort og ca 70 kr kan vel neppe kalles et kupp for den skyldige.

Men jeg har forsikring, så dette skal gå bra. Det kunne vært så meget verre, tenker jeg. Den narkomane (for det må jo være en sånn) som gjorde dette vil jeg med dette invitere på middag, sånn at vi kan snakke om det. Jeg serverer arsenikkpudding. Håper det vil smake knusebra!

Plystring

Mange folk plystrer. Jeg plystrer ikke. Jeg liker ikke plystring, jeg synes ikke det er spesielt vakkert, og folk som plystrer ser ikke friske ut. Den som fant opp plystring bør kokes i sin egen julepudding.

Joda, det er litt vittig at plystring ofte er noe man gjør for å virke uskyldig. Så barn som vil komme seg helskinnet fra en udåd, plystrer ofte for å virke uskyldige. Donald gjør også det.

I går var det en mann som plystret mens han var i butikken. Jeg skjønner ikke det. Var det fordi han prøvde å virke uskyldig, kanskje? Hadde han "tyvet" noe? Sannsynligvis.

Greien er at mange folk som plystrer ikke plystrer noen melodi. Det er tilfeldige toner satt sammen i en tilfeldig rytme. Sjelden fint, og aldri sjeldent fint (og hvis du ikke skjønner forskjellen bør du skamme deg). Mannen i butikken plystret ikke noen melodi. Og ikke i noen bestemt taktart. Da kan han like så gjerne la det være, tenker jeg.

Iallfall når jeg er der.

Da jeg kom fram til kassen, kom plystremannen rett bak meg i køen. Og det var da jeg oppdaget det. Den siste dråpen, og strået som brakk kamelens rygg: Han la sine varer på rullebåndet UTEN å legge en sånn "varedeler" mellom!

Mens han plystret!

Vind i øret

Jeg har vind i øret.

Små, små nissemenn oppholder seg for tiden inni hodet mitt, der de blåser så hardt de kan mot mine øreganger. Litt lenger oppe i hodet, kokes det kakao. I halsen pusser de små nissene med sandpapir.

Jeg er altså syk.

Hele uken har jeg vært syk, og hele uken har jeg hatt syngeplaner:

1. Mandag var det øving i kirken. Syk.
2. Tirsdag var det julekonsert på Voss. Syk
3. Onsdag var det korøvelse, og siste finpuss før konserten. Syk
4. Torsdag var det julekonsert i Birkeland kirke. Syk
5. Fredag. Syk.

Hvorfor? Hvert eneste år er det sånn. Tradisjonen tro, blir jeg alltid syk på den tiden da jeg skal synge mest. Kanskje det er psykisk? Men hvis jeg vet at det er psykisk, hvorfor klarer jeg da ikke å gjøre noe med det.

Jeg har blant annet bestemt for IKKE å få svineinfluensa, noe jeg akter å holde. Hvorfor kan jeg ikke da bestemme meg for IKKE å bli syk når jeg skal synge mange julekonserter? Hvorfor kan ikke jeg kontrollere sykdom?

Men jeg planlegger noe!

Jeg skal nemlig fordrive nissene som bor i meg. Med vondt skal vondt fordrives. Jeg skal gurgle saltvann, jeg skal gurgle ekkel te, jeg skal proppe i meg piller for å bukt med dem!

Bare vent, dere!

Steder man ikke ofte er

I dag var jeg i kirken. Ikke frivillig, men som en del av julekonsertpromoteringen til koret jeg dirigerer. Jeg har sunget salmer med rar tekst, og sett på hvor trist det er å gå i kirken i Norge. Ikke mye glede å skue der i gården. Bekreftelsene på at jeg IKKE hører hjemme der, kom på rekke og rad.

Det var mye snakk om dommedag i kirken i dag. Presten sa at man må se på dette som er feiring, og ikke som en tragisk dag. Presten sa også noe om at vi måtte holde oss oppdaterte på det Jesus sier.

Bare synd jeg ikke klarer å finne ham på twitter.

VAMP

Fredag 4.desember var jeg på konsert med VAMP i Peer Gynt-salen i Grieghallen. VAMP er et band jeg egentlig ikke har et særlig forhold til, bortsett fra den obligatoriske T'ir na noir.

Greit.

VAMP leverte et bra show i går. Ny vokalist som gjorde det bra, tross noen intonasjonsproblemer innimellom. Jeg synes han fremdeles blir litt anonym på scenen. Stemmen er nydelig, og han har et stort register, men han ga ikke noe mer. Han sang nydelige "Amanda", men det rørte meg ikke. Greit at jeg er storforlangende, men musikk skal være mer enn bare "flinkis"-greier. Formidling er en så enorm del av det å utføre musikk, og jeg synes ikke alltid VAMP klarer det. De driver med mye "greier" på scenen, og jeg liker måten de utforsker instrumentene på. En fele eller et piano kan brukes på utradisjonelle måter, og der er de suverene. Men - når fiksfakseriet overskygger de gode melodiene og kontakten man må ha med publikum, må man roe ned litt.

Det var i de helt rolige numrene at jeg koste meg mest. "Kim du nå va" var et nydelig ekstranummer, og Paul Hansen sang den vakkert og inderlig. Der passet hans litt anonyme scenepersonlighet godt.

Og beklager, men T'ir na noir uten Rita Eriksen er blasfemi! Nydelig sang, men ikke uten Rita (eller iallfall en kvinnelig vokalist).

Nye sanger av Odin Staveland fenget, men noen av dem mangler det catchy hooket som noen av de andre sangene har. Jeg er også en av dem som synes at Øyvind Staveland er en fantastisk instrumentalist, men ingen solovokalist. Han sang en solosang i går, og den var mildt sagt forglemmelig. Sønnen Odin sang også, og DET kan han godt gjøre oftere! Det låt bra!

Bortsett fra DETTE, så var det en fin konsertopplevelse. Jeg prøvde å vise med kropp og sjel at jeg likte det!  Det norske publikummet derimot..... Kjære vene! Det er ikke forbudt å vise at man liker noe! Lene og jeg hadde ansvar for at vår rad gynget litt, men det slo ikke an blant resten. Maken til stillesittende, traust menneskemengde har jeg ikke sett på lenge! Jeg har ingen forståelse for hvordan folk klarer å sitte helt i ro på en konsert med så mange rytmiske godbiter.

Kanskje en time med RØRIS hadde vært noe?

Hva med meg da?

Denne uken fikk jeg avslag på søknad om boliglån. Med STORE bokstaver. Ikke nok med at de tar fra meg det siste håpet mitt, men de gjør det mens de skriker til meg. Det er ganske brutalt.

Bergen kommune har en ordning (eller "ordning") der man kan søke om tilskudd til bolig hvis man er vanskeligstilt. Slik som jeg er. Singel = vanskeligstilt på boligmarkedet. Så da søker man, og håper. Da avslaget kom, var jeg ikke overrasket, men man har jo alltid det lille håpet. Håpet som brast. Igjen!

Men nå skal jeg klage! Og jeg skal bruke alle ord i verden. Alle ord jeg kan som kan presse frem litt sympati hos byråkratene skal jeg bruke.

Og hvis det blir jeg som sitter igjen med skjegget i postkassen, håper jeg at den postkassen tilhører min nye bolig.

Ting som vokser i mosen

"Han begynte å ane ugler i mosen".

Da jeg leste denne setningen, begynte jeg å tenke på disse uglene. At utlendinger kan ha problemer med våre mer eller mindre vellykkete ordtak og uttrykk er greit, men dette uttrykket gir jo ingen mening over hodet. Ikke under heller, for den saks skyld.

Når finner man egentlig ugler i mosen?

1. Uglen som falt.

En ugle faller ut av redet sitt og lander i mosen. Siden den ikke kan fly bestemmer den seg for å flytte inn hos mosen. Når mannen går forbi ser han noe som kanskje kan minne om en ugle, men han tror det ikke helt. Når mannen kommer hjem sier han til damen at da han var ute og gikk, så ante han ugler i mosen. Nei, sier damen, ugler lever i trær. Så er de ferdige med den saken.

   2. Uglen som var sulten på noe nytt

En ugle er lei av å spise mus og andre smågnagere, og har innsett at alt dette kjøttet ikke er så sunt for den vesle uglekroppen. Uglen bestemmer seg for å prøve noe nytt. Den har lest (hos Libris) at rein spiser mose og lav. Uglen finner ut at den er lav nok, men at mose kan være verdt forsøket. Uglen finner en liten flekk med nydelig og fuktig mose. Den sitter der, og har akkurat tatt smekken på da mannen går forbi. Og da vet vi hva som skjer.

   3. Uglen som hadde spesifikke lese- og skrivevansker

En ugle har lest at den er skogens Moses? Tynt, men dog......

   4. Rebell-uglen Ronny

"Faen heller, her skal EG bo! Eg dritar i ka de andre siar!". Og hvem går forbi akkurat da?

                      a) mannen           b) damen         c) hunden

Riktig svar er både a og b. Damer kan nemlig også ane ugler. De er kanskje noen ganger de beste ugleanerne av dem alle. Noen ganger roper de ugle når det strengt tatt ikke er nødvendig, men.....

Nei, dette uttrykket gir ingen mening. Jeg vil ha det ut av norsk språk, eller jeg vil ha en skikkelig god og overbevisende begrunnelse på at dette uttrykket har livets rett.

Men uglene kan få bo hvor de vil.

Hundremeterhysteri

Jeg ble gjort oppmerksom på dette bildet i dag, og synes det er herlig! Håper de sender den skitne, lille grisen (som ene og alene er ansvarlig for H1N1) til et muslimsk land - og at Nasse har glemt burkaen sin!

Bare for å oppsummere...

Jeg synes fremdeles at Crocs er det styggeste skotøyet som noensinne er funnet opp, og jeg tror at de som fant dette opp ler hele veien til banken.

Mitt siste bevis:

Oprah is a deity

Oprah Winfrey er offisielt en guddom. Hun er ingen person lenger. Det er kun et spørsmål om tid før amerikanerne tar henne inn i treenigheten (og inn i The Pledge of Allegiance). Gud, Jesus, Den Hellige Ånd....og Oprah. Kanskje hun til og med får plassen over DHÅ?

Hun er ikke en av oss. Hun vil få sin egen del av korset, hun får en liten leilighet i Vatikanet.

Det er kun et spørsmål om tid, sier jeg! Merk mine ord!