Denne uken fikk jeg avslag på søknad om boliglån. Med STORE bokstaver. Ikke nok med at de tar fra meg det siste håpet mitt, men de gjør det mens de skriker til meg. Det er ganske brutalt.
Bergen kommune har en ordning (eller "ordning") der man kan søke om tilskudd til bolig hvis man er vanskeligstilt. Slik som jeg er. Singel = vanskeligstilt på boligmarkedet. Så da søker man, og håper. Da avslaget kom, var jeg ikke overrasket, men man har jo alltid det lille håpet. Håpet som brast. Igjen!
Men nå skal jeg klage! Og jeg skal bruke alle ord i verden. Alle ord jeg kan som kan presse frem litt sympati hos byråkratene skal jeg bruke.
Og hvis det blir jeg som sitter igjen med skjegget i postkassen, håper jeg at den postkassen tilhører min nye bolig.
fredag 27. november 2009
fredag 6. november 2009
Ting som vokser i mosen
"Han begynte å ane ugler i mosen".
Da jeg leste denne setningen, begynte jeg å tenke på disse uglene. At utlendinger kan ha problemer med våre mer eller mindre vellykkete ordtak og uttrykk er greit, men dette uttrykket gir jo ingen mening over hodet. Ikke under heller, for den saks skyld.
Når finner man egentlig ugler i mosen?
- Uglen som falt.
2. Uglen som var sulten på noe nytt
En ugle er lei av å spise mus og andre smågnagere, og har innsett at alt dette kjøttet ikke er så sunt for den vesle uglekroppen. Uglen bestemmer seg for å prøve noe nytt. Den har lest (hos Libris) at rein spiser mose og lav. Uglen finner ut at den er lav nok, men at mose kan være verdt forsøket. Uglen finner en liten flekk med nydelig og fuktig mose. Den sitter der, og har akkurat tatt smekken på da mannen går forbi. Og da vet vi hva som skjer.
3. Uglen som hadde spesifikke lese- og skrivevansker
En ugle har lest at den er skogens Moses? Tynt, men dog......
4. Rebell-uglen Ronny
"Faen heller, her skal EG bo! Eg dritar i ka de andre siar!". Og hvem går forbi akkurat da?
a) mannen b) damen c) hunden
Riktig svar er både a og b. Damer kan nemlig også ane ugler. De er kanskje noen ganger de beste ugleanerne av dem alle. Noen ganger roper de ugle når det strengt tatt ikke er nødvendig, men.....
Nei, dette uttrykket gir ingen mening. Jeg vil ha det ut av norsk språk, eller jeg vil ha en skikkelig god og overbevisende begrunnelse på at dette uttrykket har livets rett.
Men uglene kan få bo hvor de vil.
Hundremeterhysteri
Jeg ble gjort oppmerksom på dette bildet i dag, og synes det er herlig! Håper de sender den skitne, lille grisen (som ene og alene er ansvarlig for H1N1) til et muslimsk land - og at Nasse har glemt burkaen sin!
tirsdag 3. november 2009
Bare for å oppsummere...
Jeg synes fremdeles at Crocs er det styggeste skotøyet som noensinne er funnet opp, og jeg tror at de som fant dette opp ler hele veien til banken.
Mitt siste bevis:
Mitt siste bevis:
Oprah is a deity
Oprah Winfrey er offisielt en guddom. Hun er ingen person lenger. Det er kun et spørsmål om tid før amerikanerne tar henne inn i treenigheten (og inn i The Pledge of Allegiance). Gud, Jesus, Den Hellige Ånd....og Oprah. Kanskje hun til og med får plassen over DHÅ?
Hun er ikke en av oss. Hun vil få sin egen del av korset, hun får en liten leilighet i Vatikanet.
Det er kun et spørsmål om tid, sier jeg! Merk mine ord!
Hun er ikke en av oss. Hun vil få sin egen del av korset, hun får en liten leilighet i Vatikanet.
Det er kun et spørsmål om tid, sier jeg! Merk mine ord!
fredag 23. oktober 2009
torsdag 22. oktober 2009
Hva har jeg lært i dag?
- Appropriere.
- Teknokulturell dannelse
- Det er ikke spesielt smart å spise komler kl 13. Iallfall ikke når man ber om stor porsjon.
- Lisbeth Salander liker spikerpistoler og beveger seg raskt som et reptil.
- C2H6O er formelen for alkohol.
- C9H13N er formelen for amfetamin
- C21H30O2 er formelen for cannabis
- C21H23N05 er formelen for heroin
- C11H15N02 er formelen for ecstasy.
- C17H21NO4 er formelen for kokain, som kjemisk sett er ganske likt koffein.
Hva skal jeg så bruke denne påstandskunnskapen til? Ikke vet jeg, men min noe snåle evne til å huske tall viser seg å fremdeles ikke være god for noenting.
Jeg har også lært at innholdet i en buss full av utlendinger med andre pigmenter i huden enn meg liker å ta bilde inne på fergen mellom Sandvikvåg og Halhjem. Mange bilder.
Det siste jeg har lært er at hvis du er en ekkel gammel mann i skitne, flekkete klær så bør du ikke spise pølse på fergen. Iallfall ikke når du ikke har lært å tygge med munnen igjen, eller å kjenne igjen følelsen av å ha pølsebiter og ketchup i hele fjeset.
Du bør ikke det.
onsdag 21. oktober 2009
Forelesning
Forelesning når klokken er 16 er nesten meningsløst. Noen ganger må folk skjønne at de må slutte å snakke!!!
søndag 11. oktober 2009
Uante steder man ender opp
I går hadde jeg en hyggelig aften på byen. Man begynte på Naboen, men der var det så fullt at vi gikk på Henrik og kjøpte Stella Artois som var litt dyrere enn vanlig øl fordi det også var litt sterkere (sa bartenderen). Etter det gikk vi på Kafé Spesial og drakk en annen øl som hadde en note på etiketten. Øl med noter på må jo bare være bra. Og det var det.
Deretter gikk turen til To glass, som ligger oppe ved Fløybanen/Fløibanen.
Artig lite sted, men ganske så dyr øl. Eller, jeg synes 66 kr for 0,4 er ganske stivt. Men det var en hyggelig plass, og vi ble kjent med en tysker som heter Kalle. Jepp, Kalle! Hvor tysk er ikke det!! Han hadde masse tatoveringer (skrekk!) og opptil flere svære ringer i øret (sånne ringer som på en måte var innbakte i øret. Ring med øre rundt). Og selvsagt ring i nesen. Kalle. Veldig hyggelig mann, som faktisk jobbet som lærerassistent her i Norge via Comenius. Han synes norske elever manglet litt disiplin.
Så traff jeg Hilde som kjenner Monika, og som hadde påstandskunnskap om dress-/kjoleprosjektet vårt. Jeg følte meg litt som en kjendis (han fra tv, og han fra dress-bloggen).
Men så skjedde det: Vi skulle til Kenya!
Plutselig var vi invitert på kenyansk aften på BIKS. Det var Kenya sin nasjonaldag (en av 4 nasjonaldager, tydeligvis), og Obama har fått fredsprisen. Dette måtte selvsagt feires!
Så der var jeg.
På fest for Kenya. Jeg følte ikke jeg hadde nok ferdighetskunnskap til å danse med Kenya.
Jeg snakket med Patrick. Eller, Patrick snakket med meg. Jeg hørte ikke hva han sa, men han snakket lenge til meg. Og jeg jattet med. Jeg er veldig flink å holde fokus når jeg snakker med folk som jeg ikke hører hva sier. Jeg nikker på de rette stedene, jeg rister på hodet på de rette stedene, og jeg smiler på de rette stedene. Jeg er sikker på at Patrick trodde at jeg hørte alt. Og det vinner jo alle på.
Etter å ha drukket litt øl fra Kenya (for det er vel der Heineken er fra?), gikk turen ut i den vakre natten igjen. Man småløp opp på Kalibar hvor man tok siste øl.
Kvelden har lært meg noe:
Deretter gikk turen til To glass, som ligger oppe ved Fløybanen/Fløibanen.
Artig lite sted, men ganske så dyr øl. Eller, jeg synes 66 kr for 0,4 er ganske stivt. Men det var en hyggelig plass, og vi ble kjent med en tysker som heter Kalle. Jepp, Kalle! Hvor tysk er ikke det!! Han hadde masse tatoveringer (skrekk!) og opptil flere svære ringer i øret (sånne ringer som på en måte var innbakte i øret. Ring med øre rundt). Og selvsagt ring i nesen. Kalle. Veldig hyggelig mann, som faktisk jobbet som lærerassistent her i Norge via Comenius. Han synes norske elever manglet litt disiplin.
Så traff jeg Hilde som kjenner Monika, og som hadde påstandskunnskap om dress-/kjoleprosjektet vårt. Jeg følte meg litt som en kjendis (han fra tv, og han fra dress-bloggen).
Men så skjedde det: Vi skulle til Kenya!
Plutselig var vi invitert på kenyansk aften på BIKS. Det var Kenya sin nasjonaldag (en av 4 nasjonaldager, tydeligvis), og Obama har fått fredsprisen. Dette måtte selvsagt feires!
Så der var jeg.
På fest for Kenya. Jeg følte ikke jeg hadde nok ferdighetskunnskap til å danse med Kenya.
Jeg snakket med Patrick. Eller, Patrick snakket med meg. Jeg hørte ikke hva han sa, men han snakket lenge til meg. Og jeg jattet med. Jeg er veldig flink å holde fokus når jeg snakker med folk som jeg ikke hører hva sier. Jeg nikker på de rette stedene, jeg rister på hodet på de rette stedene, og jeg smiler på de rette stedene. Jeg er sikker på at Patrick trodde at jeg hørte alt. Og det vinner jo alle på.
Etter å ha drukket litt øl fra Kenya (for det er vel der Heineken er fra?), gikk turen ut i den vakre natten igjen. Man småløp opp på Kalibar hvor man tok siste øl.
Kvelden har lært meg noe:
- Jenter nå for tiden glemmer å kle på seg alt. De går ut i svarte tights og en topp. De glemmer skjørtet. Mange glemmer skjørtet! Kanskje de har en hemmelig klubb? Eller kanskje det er en genfeil blant jenter i 20-årene? Kan kun huske et plagg?
- Det er kort vei fra Norge til Kenya - jeg kunne faktisk spasere hjem!
- Tyskere med innbakte ringer i ørene er veldig snille.
- Hilde kjenner Monika
- Christina er ca 23 år.
- Italiensk kan læres hvis man betaler en flaske vin.
- Håkon liker å sjonglere med mobiltelefonen sin.
- Jeg slipper ikke sjal og lue av syne/synet.
torsdag 24. september 2009
Just so that you know...
Tide suger, og jeg skal gjøre mitt beste for ALDRI noensinne å frivillig ta en buss igjen. Miljøet får seile sin egen sjø, 'cause I'm done!
mandag 7. september 2009
Utålelig engelsk
Forleden kveld var jeg på en prisutdeling i Bergens storstue (som egentlig ikke er så stor), Grieghallen. Kvelden tok meg på sengen på flere områder:
Å hjelpe og trøste! Jeg ble helt satt ut av et kor! Et kor fra Sør Afrika. De ga meg en opplevelse av uante dimensjoner og satte meg rett og slett i en euforisk tilstand. Det var så vidt jeg klarte å klappe. Dette er det kormusikk handler om for meg. Formidling, glede og det å kunne skape slike magiske øyeblikk i en ellers grå hverdag. Perfekt synging var det ikke, men det er jo ikke viktig. Perfekt blir kjedelig etter en kort stund. Kjærlighet til musikk, og gleden av å fremføre den blir aldri kjedelig.
2. Norges korforbunds utålelige engelsk.
Her er Bergen verter for en internasjonal, prestisjetung korkonkurranse. Arrangementene har vært meget godt gjennomførte, men ALDRI har jeg hørt maken til hjelpeløs engelsk enn det NKF presenterte i Grieghallen på lørdag. Mine elever på 7.trinn hadde gruset dem!
Hun som startet denne engelske snakkingen var helt klart et av de mest håpløse tilfellene. Ikke klarte hun å uttale th-lyden, ikke klarte hun å holde flyt i det hun sa........... Hun snakket mye om otere. Masse. "The otter choirs....", "have fun with otters...". Fascinerende!
Så kom person nr 2. En mann, som man tydelig kunne høre at var fra Nord-Hordaland. Han snakket mye om "motto", med helt norsk uttale. Han slet også med th-lyden. Og han hadde en utrolig interessant uttale av det engelske ordet "festival". Det var noe sånt som "fæstivæll". Han sa det alltid i sammenhengen "international festival", og i hans munn rimte disse to ordene noe voldsomt.
Nr. 3 var ikke hakket bedre. Jeg begynte å lure på om de bevisst hadde gått inn for å boikotte th-lyden, og om de i all hemmelighet var med i en slags oterklubb. Kanskje de hadde en drikkelek på gang? Hver gang de klarte å flette inn ordet "otters" så måtte noen bak scenen drikke?
Jeg håper det!
Neste gang foreslår jeg at man leier inn noen som kan klare dette bedre. Seriøst! Joda, folk må få snakke sånn som de vil, men voksne mennesker som ikke har begrep om de basale kravene man må mestre for å kunne snakke engelsk kan godt la være. Ja, å snakke engelsk altså.
Men jeg lo godt, da! Kanskje det var DET som var meningen? Å skape glede.
Jeg håper det!
Eller for å si som Anne Randine: Jeg...........................................håper.........................................det!
tirsdag 1. september 2009
Fascinerende lesning
Jeg er fascinert.
Av en 15 år gammel jente.
Hun har en blogg der hun skriver sine meninger om mange av livets store tema: Hvilken foundation skal jeg ha på meg, hvilken leppestift er penest på meg, skal jeg ha svart eller rosa neglelakk, osv.
Å lese denne bloggen fikk meg til å tenke på foreldreansvar, og ikke minst det ansvaret vi som lærere har for å vise våre elever hvordan man skal oppføre seg på nettet. Hva er lurt å legge ut? Hva er mindre lurt å legge ut?
Jeg tror ikke det er lurt å legge ut en sammenligning mellom Michaels Jacksons tragiske død og et web camera som ikke virker....
Vel, bloggen hennes ga meg iallfall timevis med stor underholdning.
Jeg håper du kan nyte den også.
Heidi Alexandras blogg
Av en 15 år gammel jente.
Hun har en blogg der hun skriver sine meninger om mange av livets store tema: Hvilken foundation skal jeg ha på meg, hvilken leppestift er penest på meg, skal jeg ha svart eller rosa neglelakk, osv.
Å lese denne bloggen fikk meg til å tenke på foreldreansvar, og ikke minst det ansvaret vi som lærere har for å vise våre elever hvordan man skal oppføre seg på nettet. Hva er lurt å legge ut? Hva er mindre lurt å legge ut?
Jeg tror ikke det er lurt å legge ut en sammenligning mellom Michaels Jacksons tragiske død og et web camera som ikke virker....
Vel, bloggen hennes ga meg iallfall timevis med stor underholdning.
Jeg håper du kan nyte den også.
Heidi Alexandras blogg
onsdag 26. august 2009
fredag 7. august 2009
Krangling
Jeg hører til dem som synes det er sunt å krangle (men det vil ikke si at jeg LIKER å krangle.) Jeg er også en av dem som klarer å legge krangler bak meg veldig fort. For 10 år siden var jeg ikke sånn. Da kunne jeg være sint og sur i flere dager, og var lite villig til å si det aller viktigste ordet:Unnskyld.
Jeg tror det er viktig å vite hvordan man krangler. Jeg VET det er viktig å kunne krangle uten å være usaklig. Kommunikasjon, respekt, være i stand til å lytte...... Men det viktigste av alt: Se sin EGEN rolle i krangelen. Noen vil bare skylde på den andre parten. Alt er den andre sin feil. Jeg tror det kommer av umodenhet, og at dette er noe man lærer etterhvert som man blir eldre.
Jeg vet også at det er utrolig lite lurt å ta avgjørelser - viktige avgjørelser - når man krangler. Impulsive avgjørelser som er viktige for fremtiden bør man ikke ta når man er rød i toppen av sinne.
Og så var det dette behovet enkelte har......behovet for alltid å ha rett. Jeg tror det er en av de viktigste tingene man kan lære: You don't always have to be right.
Og sist, men ikke minst: Det å være villig til å inngå noen kompromisser er alfa og omega, mener jeg. Holdningen om at "Jeg forandrer meg IKKE" er så utrolig lite fruktbar, og det er vesentlig at man er villig til å fire litt på kravene. Ikke bare se på egne behov, men også behovene til den du krangler med.
Sånne tanker får man når man ser på gamle opptak av Ricki Lake!
Jeg tror det er viktig å vite hvordan man krangler. Jeg VET det er viktig å kunne krangle uten å være usaklig. Kommunikasjon, respekt, være i stand til å lytte...... Men det viktigste av alt: Se sin EGEN rolle i krangelen. Noen vil bare skylde på den andre parten. Alt er den andre sin feil. Jeg tror det kommer av umodenhet, og at dette er noe man lærer etterhvert som man blir eldre.
Jeg vet også at det er utrolig lite lurt å ta avgjørelser - viktige avgjørelser - når man krangler. Impulsive avgjørelser som er viktige for fremtiden bør man ikke ta når man er rød i toppen av sinne.
Og så var det dette behovet enkelte har......behovet for alltid å ha rett. Jeg tror det er en av de viktigste tingene man kan lære: You don't always have to be right.
Og sist, men ikke minst: Det å være villig til å inngå noen kompromisser er alfa og omega, mener jeg. Holdningen om at "Jeg forandrer meg IKKE" er så utrolig lite fruktbar, og det er vesentlig at man er villig til å fire litt på kravene. Ikke bare se på egne behov, men også behovene til den du krangler med.
Sånne tanker får man når man ser på gamle opptak av Ricki Lake!
mandag 20. juli 2009
fredag 3. juli 2009
I love it!
Jeg elsker sånne ting som dette:
Det er bare herlig at noen faktisk sier at hvis du gjør disse grammatiske feilene, så virker du dum. I like!onsdag 1. juli 2009
På tur i verden!
På lørdag reiser jeg. Jeg skal på bilferie i Europa, faktisk. Jeg skal besøke - eller VI skal besøke - Danmark, Tyskland, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Nederland. Jeg gleder meg veldig, merker jeg. Alt er bestilt og betalt, så det er bare å kjøre avgårde!
Husvakt er ordnet, hundepass er ordnet, pengene er på plass.
Jeg har GPS i bilen, og alle adressene er på forhånd plottet inn. Jeg tror aldri jeg har vært så forberedt før en ferie.
God tur til oss!
lørdag 20. juni 2009
Travel uke
Denne uken har vært ganske travel på syngefronten. Det føles iallfall sånn. Onsdag hadde vi konsert med det fantastiske damekoret jeg dirigerer, Korall. Det gikk bra. Publikum var storfornøyde, og da kan vi ikke forvente mer. Etter konserten hadde vi en liten fest for medlemmene i koret, og deretter var det ugjenkallelig sommerferie. Neste greien er konkurranse i september. Puh!
På fredag var jeg leid inn til å synge i minnegudstjenesten for to av ofrene i Air France-ulykken. Den ble avholdt i Domkirken, og det var nesten helt fullt der. Det var en fin seremoni.
Jeg sang to sanger - To where you are og Nocturne. Sangene var valgt av familien.
Det fine med å synge på slike ting, er at man av og til kan treffe folk man kan jobbe med ved andre anledninger. Jeg traff både en pianist (David) og en cellist (Werner) som jeg kunne tenke med å jobbe mer med. Hyggelig!
Om kvelden på fredag, sang jeg for en rektor som skulle gå av med pensjon. Hun jobbet ved Rolland skole, og jeg sang to sanger i gymsalen. Jeg sang Anthem fra Chess, og All I ask of you fra Phantom of the Opera. Den siste sang jeg som duett med en trombone (!), noe som var en ny opplevelse. Gøy å gjøre sånne ting!
Resten av fredagskvelden ble tilbrakt på fest med mine kjekke kollegaer.
Om to uker skal jeg faktisk på ferie!
På fredag var jeg leid inn til å synge i minnegudstjenesten for to av ofrene i Air France-ulykken. Den ble avholdt i Domkirken, og det var nesten helt fullt der. Det var en fin seremoni.
Jeg sang to sanger - To where you are og Nocturne. Sangene var valgt av familien.
Det fine med å synge på slike ting, er at man av og til kan treffe folk man kan jobbe med ved andre anledninger. Jeg traff både en pianist (David) og en cellist (Werner) som jeg kunne tenke med å jobbe mer med. Hyggelig!
Om kvelden på fredag, sang jeg for en rektor som skulle gå av med pensjon. Hun jobbet ved Rolland skole, og jeg sang to sanger i gymsalen. Jeg sang Anthem fra Chess, og All I ask of you fra Phantom of the Opera. Den siste sang jeg som duett med en trombone (!), noe som var en ny opplevelse. Gøy å gjøre sånne ting!
Resten av fredagskvelden ble tilbrakt på fest med mine kjekke kollegaer.
Om to uker skal jeg faktisk på ferie!
Abonner på:
Innlegg (Atom)