I dag morges våknet jeg og kjente med en gang at det kom til å bli en av de dagene. En av de dagene som uunngåelig dukker opp med mer eller mindre ujevne mellomrom. De dagene som gjør deg frustrert og villredet, og som virkelig får deg til å tenke over tingenens tilstand.
Ja, det var en av de dagene da jeg ikke visste hva jeg skulle ha til frokost. Jeg kjenner hjertet banke fortere bare av å tenke på det!
Heldigvis hadde den snille jobbnissen gitt en gigantisk, røykt fisk av type laks til alle sine ansatte, og i og med at denne laksen kom med beskjed om kjølig oppbevaring, var den det neste jeg så etter det første oppvåkningssjokket. Ja, for siden kjøleskapet mitt er av størrelse "skal passe under skråtaket", og jeg likevel alltid har det kaldt på soverommet, fikk den store fisken hedersplass på kommoden ved siden av den motoriserte sengen.
Dette leder meg igjen frem til øyeblikket da jeg sto og skar mer eller mindre ujevne skiver av laksen, laget eggerøre (selvsagt i mikroen, og de som sier det ikke smaker like godt kan ta seg en bolle) og hørte på en amerikansk radiostasjon som bare sender julemusikk. Etter Elvis sin svært blå jul, startet den festlige introen til sangen "Rudolph the red nosed reindeer" - en sang de fleste kjenner. Jeg kjenner den veldig godt og har (tydeligvis svært ubevisst) sunget på denne sangen i mange år - både på norsk og engelsk.
I dag hørte jeg på, og tenkte over, teksten til sangen.
Altså, lille reinsdyrgutten Rudolf har en rød nese, noe som fører til at de andre reinsdyrene regelrett mobber ham:
"All of the other reindeer
used to laugh and call him names
They never let poor Rudolph
play in any reindeer games."
Reinsdyret har tydeligvis i lang tid vært utsatt for erting, og vi vet alle at erting over lang tid per definisjon er mobbing. Aldri fikk han være med å leke reinsdyrleker, og de svartnesete versjonene av ham lo og kalte Rudolf for stygge ting. Hadde dette skjedd på en skole, hadde det vært møte på rektors kontor for lenge siden. Med strenge blikk og alt!
Og altt dette skjedde fordi han hadde en nese som var av en annen farge.
Å gjøre narr av noen fordi de er av en annen farge, ja... Hvor har jeg hørt det før?
Og så var det herr Claus. Som i følge en annen sang, vet hvorvidt ALLE barn i hele verden "have been bad or good". Men han vet ikke hva som foregår i sin egen bakgård?
Jeg kjøper ikke den. Nissen må ha visst at dette skjedde, og han har bevisst valgt å ikke gjøre noe med det. Han har med andre ord bidratt (om en passivt) til at Rudolf har hatt en vanskelig oppvekst.
Men så, når Rudolf er på sammenbruddets rand, finner Nissen fram ballene sine, og prøver å redde stumpene:
"Then one foggy Christmas eve
Santa came to say:
"Rudolph with your nose so bright,
won't you guide my sleigh tonight?"
Det er da reinsdyrene viser sin sanne, overflatiske holdning til sine meddyr!
"Then all the reindeer loved him
as they shouted out with glee,
Rudolph the red-nosed reindeer,
you'll go down in history!"
Da plutselig er han god nok! Nå elsker de Rudolf! De driter langt i om han har rød nese nå når den kommer dem til gode.
Idioter! Hele gjengen! Fordomsfulle, overflatiske, diskriminerende og opportunistiske rævhål av noen rasister! De kunne flyttet inn i kommentarfelt verden over uten noe som helst opplæring!
Denne sangen bør noen ta tak i og få bannlyst fra alle radiostasjoner.
Og til Julenissen: Jeg er ikke sint. Bare veldig, veldig skuffet!
Viser innlegg med etiketten sang. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sang. Vis alle innlegg
lørdag 21. desember 2013
lørdag 15. desember 2012
Priviligert
Denne høsten har vært meget travel for denne (ganske) unge sangeren. Jeg har satt opp en musikalkonsert i Fana kulturhus, sammen med Heidi Lambach, som var en utrolig inspirerende opplevelse. Selv om det var veldig mye arbeid, var det så absolutt verdt det.
Music in the night, som konserten het, førte til flere oppdrag, og de siste ukene har vært svært hektiske. Og fantastiske!
Jeg er priviligert som kan drive med det jeg liker aller best: Sang og musikk.
Jeg trives også godt som lærer, og til alle de som spør meg om hvorfor jeg i alle dager driver med å være lærer, så er det derfor: Jeg synes det er kjekt, og så lenge jeg kan gjøre begge deler, ja så gjør jeg det :)
Men altså, det var dette med å være priviligert:
Jeg får synge med fantastiske mennesker, både andre solister og litt forskjellige kor. Jeg får synge FOR fantastiske mennesker - mennesker med ulike sosial bakgrunn og med ulik alder. Og det er fantastisk å kunne drive med det!
Så nå sier jeg bare TAKK til alle som hyrer meg, og som sier de er fornøyde med det jeg gjør.
Eg gir meg ikkje endå :)
Music in the night, som konserten het, førte til flere oppdrag, og de siste ukene har vært svært hektiske. Og fantastiske!
Jeg er priviligert som kan drive med det jeg liker aller best: Sang og musikk.
Jeg trives også godt som lærer, og til alle de som spør meg om hvorfor jeg i alle dager driver med å være lærer, så er det derfor: Jeg synes det er kjekt, og så lenge jeg kan gjøre begge deler, ja så gjør jeg det :)
Men altså, det var dette med å være priviligert:
Jeg får synge med fantastiske mennesker, både andre solister og litt forskjellige kor. Jeg får synge FOR fantastiske mennesker - mennesker med ulike sosial bakgrunn og med ulik alder. Og det er fantastisk å kunne drive med det!
Så nå sier jeg bare TAKK til alle som hyrer meg, og som sier de er fornøyde med det jeg gjør.
Eg gir meg ikkje endå :)
lørdag 1. desember 2012
Julestemning?
I dag var det rett og slett 1.desember da jeg våknet. I grunnen var det 1.desember da jeg la meg også, men det er liksom ikke helt det samme.
I går hadde jeg flere sangoppdrag, og unnet meg selv en tur på by´n med gode venner etter utførte jobber.
Og i dag var det altså vinter og julemåned!
I tillegg var det snø, og her i huset er vi flere som liker akkurat det. Den brune hunden, som nå er 8 år og like energisk og blid, er kanskje den som liker snøen aller best av alle i hele verden. Nå har det seg sånn at han egentlig liker alt aller best av alle i hele verden - så også snøen.
Det første den lille brune gjorde da han kom ut var å stikke snuten så lang ned i snøen som den kunne komme. Det er blitt en liten tradisjon akkurat det å snutestikke snøen, og det mister ikke sin sjarme.
Jeg er selvsagt også glad i snøen. Da kan jeg jo gå med varme jakker og luer og skjerf!
Jeg har i dag gjort en hel del av ingenting. Jeg synes alle burde unne seg slike ingentingdager, for det er svært godt for sjelen. Ja, hvis du er innehaver av en slik en, da.
Men ingentingdagen var jeg nok ganske alene om, for resten av Bergen var visst på lysfest på Festplassen. Dette er en årlig greie, og avsluttes alltid med et stort fyrverkeri. Jeg kan se fyrverkeriet fra vinduet mitt, så jeg føler at jeg har vært deltagende likevel :)
Litt utpå ettermiddagen fikk jeg et akutt behov for å pynte til jul. Det vil si, jeg har allerede pyntet til jul for lenge siden, men selve juletreet (takk, IKEA) har fått ligge i sekken sin enn så lenge. Men 1.desember er tross alt nesten julaften, så jeg bestemte meg for å "flekke fram" treet. Som selvsagt er av plast. Jeg er tross alt meget opptatt av gjenbruk.....
Treet er altså kjøpt på IKEA, og det er resten av pynten også. I år hadde jeg lyst å ha julekuler i bare én farge, men jeg gikk for sølvkuler og rødkuler. Hadde mest lyst på blåkuler, men på blåkuleområdet hadde ikke IKEA gjort jobben sin godt nok. Juletreet heter forresten "Fejka". Slå den, du!
Så jeg pyntet med det jeg hadde. Julelysene er også fra IKEA (takk!), og er formet som snøfnugg. Egentlig utelys, men akkurat det bestemte jeg meg for å gi en god beng i.
Fejka-treet kom opp, og kulene ble plasserte på diverse grener. I bakgrunnen kan julebyen min sees, som slettes ikke er noe som helst harry. Den er faktisk så fin at jeg kunne tenke meg å bo i den. De som sier den er harry, er det selv!
I vinduet på kjøkkenet, har jeg hengt enda et juletre. Det lyser grønt. Noe voldsomt, faktisk. Men akkurat det får bare gå. Jeg liker det uansett.
Heia, julemåneden! Jeg liker deg mer og mer!
I går hadde jeg flere sangoppdrag, og unnet meg selv en tur på by´n med gode venner etter utførte jobber.
Og i dag var det altså vinter og julemåned!
I tillegg var det snø, og her i huset er vi flere som liker akkurat det. Den brune hunden, som nå er 8 år og like energisk og blid, er kanskje den som liker snøen aller best av alle i hele verden. Nå har det seg sånn at han egentlig liker alt aller best av alle i hele verden - så også snøen.
Det første den lille brune gjorde da han kom ut var å stikke snuten så lang ned i snøen som den kunne komme. Det er blitt en liten tradisjon akkurat det å snutestikke snøen, og det mister ikke sin sjarme.
Jeg er selvsagt også glad i snøen. Da kan jeg jo gå med varme jakker og luer og skjerf!
Jeg har i dag gjort en hel del av ingenting. Jeg synes alle burde unne seg slike ingentingdager, for det er svært godt for sjelen. Ja, hvis du er innehaver av en slik en, da.
Men ingentingdagen var jeg nok ganske alene om, for resten av Bergen var visst på lysfest på Festplassen. Dette er en årlig greie, og avsluttes alltid med et stort fyrverkeri. Jeg kan se fyrverkeriet fra vinduet mitt, så jeg føler at jeg har vært deltagende likevel :)
Litt utpå ettermiddagen fikk jeg et akutt behov for å pynte til jul. Det vil si, jeg har allerede pyntet til jul for lenge siden, men selve juletreet (takk, IKEA) har fått ligge i sekken sin enn så lenge. Men 1.desember er tross alt nesten julaften, så jeg bestemte meg for å "flekke fram" treet. Som selvsagt er av plast. Jeg er tross alt meget opptatt av gjenbruk.....
Treet er altså kjøpt på IKEA, og det er resten av pynten også. I år hadde jeg lyst å ha julekuler i bare én farge, men jeg gikk for sølvkuler og rødkuler. Hadde mest lyst på blåkuler, men på blåkuleområdet hadde ikke IKEA gjort jobben sin godt nok. Juletreet heter forresten "Fejka". Slå den, du!
Så jeg pyntet med det jeg hadde. Julelysene er også fra IKEA (takk!), og er formet som snøfnugg. Egentlig utelys, men akkurat det bestemte jeg meg for å gi en god beng i.
Fejka-treet kom opp, og kulene ble plasserte på diverse grener. I bakgrunnen kan julebyen min sees, som slettes ikke er noe som helst harry. Den er faktisk så fin at jeg kunne tenke meg å bo i den. De som sier den er harry, er det selv!
I vinduet på kjøkkenet, har jeg hengt enda et juletre. Det lyser grønt. Noe voldsomt, faktisk. Men akkurat det får bare gå. Jeg liker det uansett.
Heia, julemåneden! Jeg liker deg mer og mer!
Location:Sotraveien,Bergen,Norge
fredag 9. desember 2011
Sinnsykt syke sære sangere
Jeg er sanger, i sjel og sinn og hjerte og alt. Det er det kjekkeste jeg gjør. Sangere er ofte sære, og svært vare når det kommer til stemme og hals. Selvsagt.
Jeg er mann. Vi er også ganske skrøpelige når vi er syke, har jeg fått høre.
Slå sammen de to, og du har en rimelig tragisk kombinasjon: Syk, mannlig sanger.
Legg til at denne syke, mannlige sangeren hører til i kategorien tenor, og du har det mest tragikomiske individet i mange oktavers omkrets.
Jeg er nok en sånn. Spesielt når det nå nærmer seg konserter. Dette er forsåvidt en tradisjon for meg. Jeg VET at det nok er psykisk, men det skjer like forbanna hvert år. Før jeg skal synge på et utall julekonserter, begynner kroppen å svikte meg.
I år er intet unntak, bortsett fra at forkjølelsen har vart lenge. I mange uker har jeg vært en wanna be-tenor, og jeg liker det dårlig. Det som skjer er at jeg får en kvart ekstra i bunnen av registeret, og mister tilsvarende i toppen. I tillegg mister jeg den kontrollen over stemmen jeg pleier å ta for gitt, noe som igjen fører til at jeg går og "prøver" stemmen hele tiden. Kommer jeg opp nå? Hvor svakt kan jeg synge på DEN tonen i dag? Er falsetten på plass? Kan jeg belte en C i dag?
Jeg innser at det ikke hjelper, men jeg er nok såpass skadet i hodet at jeg ikke klarer å la det være. Eller, jeg har klart det i det siste. Jeg har forholdt meg helt rolig. Bare summet litt. Gjort oppvarmings- og avslapningsøvelser. Drukket kamillete. Spist uante mengder Vekk i morgen og Curamed (som jeg i mitt hode tror hjelper, og da gjør det det), inntatt et helt kull med Vitaminbjørner, fortært en hel families forbruk av clementiner.....
I dag våknet jeg i tillegg med feber og vondt i the hod, og måtte innse at jeg hadde tapt kampen om dagen.
I går gikk jeg heldigvis til innkjøp av diverse halsremedier, og har brukt store deler av dagen på å bli kjent med dem. Dokumentert virkning, sa de. Jeg velger å tro på det.
På søndag skal jeg synge på de to første konsertene. Jeg forventer å være frisk til den tid!
Jeg er mann. Vi er også ganske skrøpelige når vi er syke, har jeg fått høre.
Slå sammen de to, og du har en rimelig tragisk kombinasjon: Syk, mannlig sanger.
Legg til at denne syke, mannlige sangeren hører til i kategorien tenor, og du har det mest tragikomiske individet i mange oktavers omkrets.
Jeg er nok en sånn. Spesielt når det nå nærmer seg konserter. Dette er forsåvidt en tradisjon for meg. Jeg VET at det nok er psykisk, men det skjer like forbanna hvert år. Før jeg skal synge på et utall julekonserter, begynner kroppen å svikte meg.
I år er intet unntak, bortsett fra at forkjølelsen har vart lenge. I mange uker har jeg vært en wanna be-tenor, og jeg liker det dårlig. Det som skjer er at jeg får en kvart ekstra i bunnen av registeret, og mister tilsvarende i toppen. I tillegg mister jeg den kontrollen over stemmen jeg pleier å ta for gitt, noe som igjen fører til at jeg går og "prøver" stemmen hele tiden. Kommer jeg opp nå? Hvor svakt kan jeg synge på DEN tonen i dag? Er falsetten på plass? Kan jeg belte en C i dag?
Jeg innser at det ikke hjelper, men jeg er nok såpass skadet i hodet at jeg ikke klarer å la det være. Eller, jeg har klart det i det siste. Jeg har forholdt meg helt rolig. Bare summet litt. Gjort oppvarmings- og avslapningsøvelser. Drukket kamillete. Spist uante mengder Vekk i morgen og Curamed (som jeg i mitt hode tror hjelper, og da gjør det det), inntatt et helt kull med Vitaminbjørner, fortært en hel families forbruk av clementiner.....
I dag våknet jeg i tillegg med feber og vondt i the hod, og måtte innse at jeg hadde tapt kampen om dagen.
I går gikk jeg heldigvis til innkjøp av diverse halsremedier, og har brukt store deler av dagen på å bli kjent med dem. Dokumentert virkning, sa de. Jeg velger å tro på det.
På søndag skal jeg synge på de to første konsertene. Jeg forventer å være frisk til den tid!
søndag 21. august 2011
Synge, synge, synge..
I dag (eller egentlig i går) var altså den store syngedagen.
Først var det konsert i Sæbø kirke på Radøy, sammen med pianist Frode, fiolinist Ingvild og sopran Lydia. Jeg sang litt forskjellig:
Jeg føler meg selvsagt helt hjemme i kirken:
Ja, her er altså menneskene som jeg hadde konsert med. Gjett hvem som er eldst da.....?
Og tilslutt en levendegjøring av evolusjonen. Gjett hvem som er mest evolvert, da?
Deretter var det rett hjem for å lufte the hund, og deretter opp til Fanahammeren for å synge med bryllupsbandet.
Og bare til informasjon: Husene på Fanahammeren er store, type enorme. Da jeg kom inn i huset, trodde jeg først det var en eller annen type forsamlingshus. Men neida. Dette var bare et enormt privathus, men et omtrent like stort partytelt i hagen.
Der spilte vi altså til dans, og holdt på til klokken var omtrent 02.00. Det var stor stemning, og dansing hele tiden. Jeg sang også duett med en ikke helt edru dame, som plutselig ville være med på "Your song". Artig.
Jeg har hatt en gøy dag. Jeg elsker jo dette, og er glad langt inn i sjelen etter slike dager.
Men sove, det får jeg ikke....
Hilsen Chris, kl 02:48.
Først var det konsert i Sæbø kirke på Radøy, sammen med pianist Frode, fiolinist Ingvild og sopran Lydia. Jeg sang litt forskjellig:
- This is the moment fra Jekyll & Hyde
- How come you don't call me anymore av Prince
- Anthem fra Chess
- You and I fra Chess, som duett med Lydia
- Time to say goodbye, med Lyda og Ingvild
Jeg føler meg selvsagt helt hjemme i kirken:
Ja, her er altså menneskene som jeg hadde konsert med. Gjett hvem som er eldst da.....?
Og tilslutt en levendegjøring av evolusjonen. Gjett hvem som er mest evolvert, da?
Deretter var det rett hjem for å lufte the hund, og deretter opp til Fanahammeren for å synge med bryllupsbandet.
Og bare til informasjon: Husene på Fanahammeren er store, type enorme. Da jeg kom inn i huset, trodde jeg først det var en eller annen type forsamlingshus. Men neida. Dette var bare et enormt privathus, men et omtrent like stort partytelt i hagen.
Der spilte vi altså til dans, og holdt på til klokken var omtrent 02.00. Det var stor stemning, og dansing hele tiden. Jeg sang også duett med en ikke helt edru dame, som plutselig ville være med på "Your song". Artig.
Jeg har hatt en gøy dag. Jeg elsker jo dette, og er glad langt inn i sjelen etter slike dager.
Men sove, det får jeg ikke....
Hilsen Chris, kl 02:48.
fredag 10. juni 2011
Norske talenter?
I dag kunne jeg lese i BA at Stella Mwangi tar vokalprestasjonene sine til nye høyder. Hva blir det neste?
mandag 23. mai 2011
TAUS av beundring
I går var altså dagen da jeg endelig skulle få være gave på TAUS sin jubileumskonsert!
Og FOR en konsert det ble! Jeg er helt seriøst så stolt over å ha vært med på en slik fantastisk konsert, og jeg er en stor overveldet beundrer av det de jentene får til.
Sangmessig er de HELT på topp - snørr eller ei! De har på en måte funnet klangen, uttrykket og de vakre arrangementene. Irene har arrangert masse, og hun er storveis talentfull på det.
Og de har godt humør hele tiden!
Men jeg må tilbake til det sangmessige. For jeg har blitt overrasket i denne perioden. For jeg VISSTE at de kunne synge rent, pent og vakkert. Jeg visste ikke at de kunne synge rent, pent og RÅTT i tillegg! For damene kan "belte", må vite! Noe så inderlig også! Jeg er solgt og frelst og alt på en gang. Det hadde ikke gjort noe om jorden gikk under på lørdag, for opplevelsen TAUS har gitt meg er komplett.
Det har vært en intens øvelsesperiode for damene. Jeg har vært med på litt av det, men det arbeidet de har lagt ned i denne konserten står det ALL mulig respekt av!
Konserten ble altså avhold i gamle, ærverdige Logen Teater i Bergen:
Det var stappfult på konserten, og publikummet var helt fantastisk! Utrolig kjekt å synge for en så hengiven menneskemengde!
Tusen takk til Beate, Elin, Kristine og Irene! Tusen takk til Tor Bjarne Bjelland og Helge Jordal. (Nå høres det ut som jeg har fått en pris eller noe, men jeg ER bare glad!)
Og FOR en konsert det ble! Jeg er helt seriøst så stolt over å ha vært med på en slik fantastisk konsert, og jeg er en stor overveldet beundrer av det de jentene får til.
Sangmessig er de HELT på topp - snørr eller ei! De har på en måte funnet klangen, uttrykket og de vakre arrangementene. Irene har arrangert masse, og hun er storveis talentfull på det.
Og de har godt humør hele tiden!
Men jeg må tilbake til det sangmessige. For jeg har blitt overrasket i denne perioden. For jeg VISSTE at de kunne synge rent, pent og vakkert. Jeg visste ikke at de kunne synge rent, pent og RÅTT i tillegg! For damene kan "belte", må vite! Noe så inderlig også! Jeg er solgt og frelst og alt på en gang. Det hadde ikke gjort noe om jorden gikk under på lørdag, for opplevelsen TAUS har gitt meg er komplett.
Det har vært en intens øvelsesperiode for damene. Jeg har vært med på litt av det, men det arbeidet de har lagt ned i denne konserten står det ALL mulig respekt av!
Konserten ble altså avhold i gamle, ærverdige Logen Teater i Bergen:
Det var stappfult på konserten, og publikummet var helt fantastisk! Utrolig kjekt å synge for en så hengiven menneskemengde!
Tusen takk til Beate, Elin, Kristine og Irene! Tusen takk til Tor Bjarne Bjelland og Helge Jordal. (Nå høres det ut som jeg har fått en pris eller noe, men jeg ER bare glad!)
lørdag 20. juni 2009
Travel uke
Denne uken har vært ganske travel på syngefronten. Det føles iallfall sånn. Onsdag hadde vi konsert med det fantastiske damekoret jeg dirigerer, Korall. Det gikk bra. Publikum var storfornøyde, og da kan vi ikke forvente mer. Etter konserten hadde vi en liten fest for medlemmene i koret, og deretter var det ugjenkallelig sommerferie. Neste greien er konkurranse i september. Puh!
På fredag var jeg leid inn til å synge i minnegudstjenesten for to av ofrene i Air France-ulykken. Den ble avholdt i Domkirken, og det var nesten helt fullt der. Det var en fin seremoni.
Jeg sang to sanger - To where you are og Nocturne. Sangene var valgt av familien.
Det fine med å synge på slike ting, er at man av og til kan treffe folk man kan jobbe med ved andre anledninger. Jeg traff både en pianist (David) og en cellist (Werner) som jeg kunne tenke med å jobbe mer med. Hyggelig!
Om kvelden på fredag, sang jeg for en rektor som skulle gå av med pensjon. Hun jobbet ved Rolland skole, og jeg sang to sanger i gymsalen. Jeg sang Anthem fra Chess, og All I ask of you fra Phantom of the Opera. Den siste sang jeg som duett med en trombone (!), noe som var en ny opplevelse. Gøy å gjøre sånne ting!
Resten av fredagskvelden ble tilbrakt på fest med mine kjekke kollegaer.
Om to uker skal jeg faktisk på ferie!
På fredag var jeg leid inn til å synge i minnegudstjenesten for to av ofrene i Air France-ulykken. Den ble avholdt i Domkirken, og det var nesten helt fullt der. Det var en fin seremoni.
Jeg sang to sanger - To where you are og Nocturne. Sangene var valgt av familien.
Det fine med å synge på slike ting, er at man av og til kan treffe folk man kan jobbe med ved andre anledninger. Jeg traff både en pianist (David) og en cellist (Werner) som jeg kunne tenke med å jobbe mer med. Hyggelig!
Om kvelden på fredag, sang jeg for en rektor som skulle gå av med pensjon. Hun jobbet ved Rolland skole, og jeg sang to sanger i gymsalen. Jeg sang Anthem fra Chess, og All I ask of you fra Phantom of the Opera. Den siste sang jeg som duett med en trombone (!), noe som var en ny opplevelse. Gøy å gjøre sånne ting!
Resten av fredagskvelden ble tilbrakt på fest med mine kjekke kollegaer.
Om to uker skal jeg faktisk på ferie!
Abonner på:
Innlegg (Atom)