onsdag 15. desember 2010

Pet Peeves

Jeg har en sykdom. En sykelig sykdom. Min absurde opphengthet i ord gjør av og til tilværelsen på kanten til uutholdelig for meg, men jeg overlever på magisk og mystisk vis.

Orddeling (særskriving) er noe av det jeg synes er mest uforståelig at folk ikke kan, og jeg har rett og slett bestemt meg for at voksne, normale mennesker om ikke fikser dette er mindre begavete (eller dumme), og må sitte bakerst i bussen. Når regelen er så enkel som den er, klarer jeg ikke å godta at folk ikke skjønner det.



Men....

Jeg har også noen ord som jeg ikke liker at er som de er.  F.eks ordet kjevle. Ordet i seg selv er merkelig, både å høre og se. For mange konsonanter, og vl-kombinasjonen er ikke så vanlig som lv-kombinasjonen. Plagsomt.

Men det plager meg enda mer er at det liksom heter ET kjevle? Jeg VET at det er sånn, og jeg SKRIVER det hver gang jeg skriver ordet kjevle (som jeg egentlig veldig sjelden gjør), men jeg får meg ikke til å si det. I Bergen er det mest vanlig å si EN kjevle, og jeg fortsetter med det. Men jeg gjør det med opplyst vilje, og da er det lov :)



Kompliment. Mhm. Jeg liker ordet, både i lyd og bilde. Det er et vakkert ord, med både spisse bokstaver og runde bokstaver, høye bokstaver og lave bokstaver.

Men at det heter EN kompliment liker jeg dårlig. Jeg har alltid sagt et kompliment, og jeg kan ikke få det til å stemme at det skal hete (og alltid egentlig har gjort det) en kompliment, komplimenten. Det er helst i bestemt form entall at ørene mine ikke liker det de hører. Jeg mener, komplimenten?? Det høres ut som et sted på kroppen. "Jeg har veldig vondt i komplimenten".

Privilegert. Dette ordet har jeg nettopp lært at skrives sånn. Ikke priviligert, men privilegert. Jeg har ennå ikke godtatt det, og det kommer til å ta litt tid.

Ennå vs. enda. Det er faktisk ikke mange (og det heter IKKE mangen) år siden jeg lærte dette. Jeg gjør ikke feil på det nå, for regelen er enkel. Ennå = tid, enda = grad. Learn it, do it! Jeg kjenner, derimot, mange som ikke kan dette. Opplyste mennesker er de også. For shame! Nå vet jeg også at det visstnok skal være valgfritt hva man vil bruke når det gjelder tidsadverbet, men det godtar jeg iallfall ikke! Valgfrie rettskrivingsregler? Eh...nei!


Gøyt. Nei, det heter ikke gøyt. Aldri, aldri aldri.

5 kommentarer:

  1. Et kjevle? Denne visste ikke det. Man lærer noe hver dag og alt det der. Jeg liker heller ikke helt at det heter en hårstikk? Faktisk prøver jeg å si det innimellom, men det fungerer dårlig. Henger meg på frustrasjonen over dette uforstående privilegert-ordet. Det må da være feil? Snålt er det i alle fall!

    SvarSlett
  2. Og en hamster. EN hamster.
    Priviligert.
    En kjevle.
    Et kompliment.

    Enig med deg i alt.

    Christina, jeg er veldig for en hårstrikk.

    SvarSlett
  3. Et hårstrikk, en hårstrik, funker begge deler.

    Jeg har fått rettskrivingsangst etter å ha skrevet både privilegert og kompliment i bestemt form feil den siste uken, så jeg tør nesten ikke kommentere på bloggen din mer. Men jeg kaster meg ut i det fordi det gjør deg glad. Det gjør meg glad at favorittrettskrivingsnerden min også opplever privilegert og komplimenten som problematiske ord. Kjevle er ok, men jeg er kvinne og fra bygda. Det heter forresten et trillebår også. Hva tenker du om det?

    SvarSlett
  4. Men, du... I følge ordbøkene er da trillebår ikke intetkjønn. Man kan velge ei eller en:

    http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=trilleb%E5r&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

    SvarSlett
  5. Monika, EN hamster..... DET er noe stort tull, det! Et hamster. Jeg tror personlig at noen kødder med oss. Dette er nesten like gale som folk som skriver prikk over stor i.....

    SvarSlett

Anonyme innlegg blir slettet.