lørdag 26. juni 2010

Avspasering med påfølgende ferie.

I morgen skal jeg på ferie, og denne gangen blir jeg med ferien til Danmark, Tyskland, Polen og Tsjekkia. Det er blitt en slags tradisjon at Chris reiser på road trip i Europa, og den tradisjonen akter jeg å holde i hevd denne sommeren også.

Man skal besøke København, Lübeck, Berlin, Poznan, Wroclaw, Krakow og Praha. Stedene er besøkte av oss tidligere (med unntak av Berlin), og er vel verdt en re-visitt!

Jeg har fått hundepass også. Hundepass som skal bo i min leilighet, og derfor har de siste dagene gått med til rydding.  Tvangsrydding av sokker og klær, poser etter flyttingen i februar og hundehår. Hundehår som oppstår på de merkeligste steder. I uåpnete melposer, under skjermen på telefonen, i kjøleskapet...... Det er stas å ha hund!

En hund som forresten fortsatt har den samme livretten: Sokker. Skitne sokker går ned på høykant og lavkant, og de kommer både ut og opp igjen på de mest upassende tidspunkt. Heldigvis at de finner veien ut eller opp igjen, men de siste ukene har det vært litt spennende å se hva som venter når man kommer hjem fra jobb. For skal en hund ha noe ut eller opp (eller begge deler), så foregår det selvsagt inni buret dens. Og der ligger det pledd og dyner som slettes ikke liker magesokker. De blir rett og slett litt sure....


Med på turen er selsvsagt også Grethe-Petter Sivertsen. Hun har vært med de siste tre årene, og er uvurdelig når det kommer til å finne veien. Hun henger der i frontruten, og sier når jeg skal svinge, når jeg skal forsette rett fram, når jeg skal holde til venstre. Noen ganger ber hun meg ta u-sving, men da tror jeg hun har inntatt litt voksenbrus. Nei, GPS er alltid en kjekk dame å ha med på tur. Det aller kjekkeste med sånne damer, er at du kan sette dem på lydløs.... Jeg ønsker meg en sånn knapp til virkelighetens damer, av og til.


Jeg ønsker meg selv god tur, iallafall. Turen går til Kristiansand, med dertilhørende hurtigbåt til Danmark.

Det er den kjedeligste delen av turen.

Den fra her til Kristiansand.

Med en gang man kommer seg ut av Norge, er det så mye kjekkere å kjøre. Gleden øker nok i takt med antall kilometer tilbakelagt.





GOD SOMMER!!

torsdag 10. juni 2010

Rest in peace.

Macen er død. Brusen jeg klarte å velte over den gjorde så mye skade at det vil koste mer å reparere den enn å kjøpe ny.

Sukk.

Jeg er inne i en lang sørgeperiode.



Location:Sotraveien,Bergen,Norge

It's not only only...

Streik har vært vel og bra, men den største ufordringen for nattmennesket Chris er å snu døgnet tilbake igjen til normalt etter en lang periode uten tidlig oppståing. Jeg synes det er godt å være oppe til kl 3. Men ikke når man skal opp igjen kl 06:30. Og jo senere det blir, jo mer tenker man på at man snart skal opp, noe som igjen fører til at man iallfall ikke får sove!

Dessuten vil jeg ha sjokolade.



Location:Svingen,Bergen,Norge

lørdag 22. mai 2010

The Human Centipede.

I går så jeg en film som lovet mye. Folk har visst kastet opp i kinosalen, folk har blitt redde, folk har gått midt i filmen.

Filmen er "The Human Centipede", og den går som følger:

To utrolig dumme jenter fra New York er på bilferie i Europa. I filmen er de kommet til Tyskland når hele helvete bryter løs.

Jentene skal på nattklubb. I Tyskland. For å finne denne nattklubben, velger de å kjøre på en øde grusvei (helt uten noen forklaring på hvorfor). Det pleier visst å ligge mange nattklubber langs disse veiene.

Og er det ikke typisk dere? Jentene sin bil punkterer! Og når de skal ringe etter hjelp, så oppdager de til sin store skrekk at de ikke har dekning. Så der sitter de da.... I miniskjørt og høye hæler, midt på en øde skogsvei i Tyskland. Etter en del idiotisk replikkveksling bestemmer de seg for å prøve å finne veien ut igjen til en hovedvei. Og den beste måten å gjøre det på, i et fremmed land, er selvsagt å gå rett inn i skogen. I høye hæler. Og miniskjørt. God plan!

Etter mer idiotisk replikkveksling (som gjorde meg i godt humør, for det var så dårlig), finner de et hus. Midt i skogen. Der bor en lege. Alene.



Joda, jentene får komme inn, og blir servert den tyske nasjonaldrinken: Vann med rohypnol! Ypperlig! Det må nevnes at  på dette tidspunktet i filmen, ønsker man at disse jentene egentlig bare skal dø. Paris Hilton virker som en doktorgradsstudent i forhold.

Iallfall, jentene blir bundet fast til en seng, og de får beskjed om at doktor Crazy skal prøve å lage "a human centipede" av disse to jentene + en stakkars japaner som ligger i sengen ved siden av og skriker på japansk. Legen har visst prøvd denne operasjonen på sine tre hunder tidligere, og det ble ikke så bra.

Greien er at for å lage dette menneskelige tusenbenet (3 mennesker x 2 bein = 1000), må han sy dem sammen. Ass to face! Herlig!

Den ene dumme jenten prøver å rømme, selvsagt. Klarer det nesten, men hun bestemmer seg for å prøve å redde sin neddopete venninne. Hun driver altså og sleper denne venninnen fra kjelleren i huset, opp trappene, ut gjennom et knust vindu og ut på plenen. For hvert skritt hun tar, utstøter hun et stønn, slik at vi som seere skal skjønne at dette må være ganske tungt. Når hun endelig har fått venninnen sin ut på plenen, blir hun skutt i ryggen med en bedøvelsespil. Dr. Crazy er ganske opprørt over at jenten prøvde å rømme, og gir henne derfor gleden av være midtdel i dette tusenbenet. Så hun blir sydd med fjeset sitt inn i rompen til japaneren. Så der står de, da. Alle tre sydd sammen.



Legen prøver å lære dem å hente avisen. Det går ikke så bra. Politiet kommer selvsagt på besøk, og de siste minuttene i filmen er viet til dårlig skuespill og en del blod. Hele kalaset ender med at alle dør, unntatt hun dumme jenten som utgjør midtdelen av tusenbenet. På bildet under har altså japaneren tatt livet av seg, og den bakerste jenten dødd av helt naturlige årsaker.



The end!

Jeg må si at jeg sjelden har ledd så mye av en film! Den anbefales virkelig, om ikke annet enn for å studere dårlig skuespill! Jentene tilbringer altså hele filmen, omtrent, toppløse og med ansiktet rett inn i analen til en annen :)

Minneverdig!

søndag 16. mai 2010

Heia oss! Heia Volve!

Fredag 14.mai var det atter en gang tid for konkurranse i Grieghallen for koret som jeg dirigerer. Strålende innsats gjorde at vi ble belønnet med 19 poeng, og en sterk 5.plass - bare 0,4 poeng bak det koret som kom på 4.plass. Volve Vokal vant en velfortjent seier igjen, og viser at de er i en klasse for seg! Gratulasjoner er overbrakt både kor og dirigent Gro Espedal.

Festen om lørdagen var en grell tragedie, og hvis tanken er å verve litt yngre kormedlemmer er ikke danseband noe å satse på. Der må forbundet ta et grep.






fredag 7. mai 2010

Widgeter til Mac'en er gøy å oppdage, synes jeg.  Jeg liker når nye applikasjoner dukker opp - sånne som for eksempel at jeg nå kan blogge rett fra dashboardet på Mac'en. Det er en fin ting! Jeg liker at livet mitt er digitalt, og jeg er småforelsket i Mac..... Jeg innrømmer det. Jeg tror min pc-periode er avsluttet....

tirsdag 4. mai 2010

Himmelsk

I kveld var det spesielt fint å se ut av vinduet mitt:



mandag 3. mai 2010

Å løpe fra Samantha

I dag har jeg vært på trening igjen. Eller, ikke IGJEN som i at jeg går der så utrolig ofte, men IGJEN som i at jeg har vært der en gang eller to før.

Å velge musikk å trene til er egentlig en ganske stor sak, merket jeg. Jeg prøvde å trene til Bjørn Hellfuck.....funget dårlig. Sangene har feil tempo.

Jeg prøvde å trene til Alicia Keys.

Helt feil. Sangene har iallfall feil tempo, og hun har så dårlig sangteknikk at jeg ble helt satt ut.

Men kjære Samantha Fox, altså... Damen med den store stemmen og de dype tekstene!

Med tekstlinjer som:

"Ooh, it's only you I adore
so much more then my body was asking for
Yes, your love is breaking my chill
Even still, there's a thrill in my heart"


Og for ikke å snakke om:

Hurt me, hurt me
I know you wanna take me home
But Baby, that's not what I want
Hurt me, hurt me
You can work my body all night long
But the pants stay on!


...ja, da går treningen som en lek. Man prøver på en måte å rømme fra hele greiene, men jo fortere man løper, desto nærmere kommer sangen. Genialt opplegg!

Jeg hadde forresten hele veggen tapetsert med bilder av Samantha Fox da jeg var tenåring. Ja, jeg var nok en gutt som tidlig var opptatt av sangtalentet, og ikke var så fokusert på utseende. Jeg skilte meg nok litt ut på den måten....

 

fredag 30. april 2010

Mmmm!

Jeg vet ikke hva jeg liker best av sushi og kylling.

I tilfelle du lurte ;)



Location:Svingen,Bergen,Norge

onsdag 28. april 2010

Donkeyboy og kosedress

I dag har mange av byens syvendetrinnselever vært på konsert med Donkeyboy i Bergens konsertsal nummer et eller annet, Arenum. Hylende, prepubertale, hormonelle barn og lærere med tellebehov i refleksvester sto side om side og fikk oppleve pop-fenomenet Donkeyboy.


Donkeyboy har jo hatt en strålende (og på mange måter velfortjent) suksess den siste tiden, og håpet mitt om at bandet fra Drammen skulle levere varene var så absolutt nærværende i mitt musikkhode.

Men jeg er litt musikalsk skuffet.

Jeg forventet nok ikke at det skulle ta helt av, selv om elevene gjorde sitt beste for å påtvinge meg tinnitus med sine hyl.

Den første sangen de spilte var "Sometimes", og det gjorde de bra. Man kan merke at de har spilt den noen ganger - både på godt og vondt. Det ble litt for rutinemessig etter min smak.

Resten av sangene var stort sett forglemmelige, selv om "Promise kept" var en positiv overraskelse. Den klare 80-tallsinspirasjonen liker jeg, men synth-pop kan bli litt kjedelig i lengden. Noen overraskende elementer kunne det godt vært. Det hadde løftet den musikalske opplevelsen mye.

Det jeg reagerer mer på er koringen. Jeg synes Donkeyboy har ganske spenstige og tette koringsstemmer på låtene sine, og det hadde de også live. Men det var surt. Linnea sang surt når hun koret, spesielt mot slutten av frasene. Det virket som om det å faktisk avslutte frasene ikke var så viktig, noe som førte til at hun sank mot slutten av omtrent hver linje når hun  koret. Soloinnslagene hennes i "Sometimes" og "Ambitions" var meget gode, så det var skuffende at koringen ikke var tatt like alvorlig.

De mannlige sangsolistene (som jeg ikke kan navnet på) sang meget godt. Rent og pent, og de utfordret stemmene sine både med noen spenstige intervaller og med å synge i flere registre. Falsetten til han som synger på "Ambitions" virket noe sliten live, men det kan jo ha med dagsform å gjøre.

Det som verre er, er at jeg opplevde ikke mindre enn 8 elever iført lilla kosedress, bling, solbriller, cap og med "DonkYboy" skrevet i pannen. Donkyboy.... Sukk. 

Dette synet forsterker og bekrefter det at kosedress er fantastisk lite fint.  Knapt nok greit til hjemmebruk, tenker jeg. Men å gå med det i offentlighet skulle vært forbudt ved lov. Man skulle iallfall hatt lov til å peke og le når man ser noen gå med disse dyre sparkebuksene ute blant andre mennesker. Takk Gud for at de ikke hadde crocs på seg i tillegg!

Kids are dumb :)

Men for elevene var nok dette en kjekk opplevelse midt på en onsdag, og bussjåførdamen vår (som helt klart må være født og oppvokst midt i tjukkeste Loddefjord) loset oss trygt hjem igjen.

mandag 12. april 2010

Kreative løsninger

Siden jeg flyttet til Svingen har jeg ikke hatt kjøleskap. Det kjøleskapet jeg hadde i min eie var rett og slett for stort til å komme opp trappene. Dette ble dessverre oppdaget etter at man hadde prøvd, med dertilhørende hull i veggen som resultat.

Kreativ som man da liksom skal være, fant man en løsning på kjøleskapproblemet. Man har et tak man kan bruke:

Der kan man legge brusen sin, f.eks:



Men kjøleskap er nå bestilt siden våren er i anmarsj. Så lenge det har vært kaldt ute, har dette systemet fungert utmerket, selv om det ser litt rart ut fra gaten.

tirsdag 6. april 2010

Easy step, my ass!

I dag har jeg vært på min første treningsøkt à la organisert time.

Den het Easy Step, og damen gjorde det klart at dette skulle alle kunne følge. "Alle" var i dette tilfellet meg og 15 damer. Greit nok :)

Joda, etter en kjapp liten innføring i mambo og prinsesser var vi i gang. Det var knebøy og mambo, det var skyving og mambo og det var prinsesser og mambo! Très masculin!

Etter 35 minutter var det over, og da jeg gikk spurte damen meg: "Gikk det bra med deg? Du kommer inn i det etter hvert!".

Som om jeg var helt hemma!

Vel, uansett:

Jeg oppdaget en del ting underveis:

1. Jeg sto rett under en påslått ovn. Ikke smart, hverken av meg eller Elixia.
2. Jeg har bedre koordinasjon enn mange, og dårligere enn mange. Jeg vil si at jeg var like god som iallfall 60 % av de som var der, og MYE bedre enn 10 % av dem som var der.
3. Jeg var dårligere enn mange, og klappet på feile steder.
4. Grunnen til at det går så få menn på disse timene er sikkert pga bevegelser med navn som "prinsesse"..... Hallo?
5. Utrolig dårlig musikk! Hva er det med sånne Syden-låter, da? Kan de ikke finne noe skikkelig musikk.

Dette var min første treningsøkt i klistremerkekampanjen, og jeg har klistret på mitt første merke på veggen! Sånn belønning funker fett på meg :)

OG jeg har skrevet 2400 ord på oppgaven som skal inn neste tirsdag. Jeg er på vei!

lørdag 27. mars 2010

Fnys!

Jeg trodde jeg var raskere! Jeg er skuffet over eget nivå, og legger meg i hardtrening. Noen som er med på det??

128 Ord

Speed test

Sushi

Jeg elsker sushi!

Jeg synes sushi er det beste som finnes av mat, og jeg har ikke forståelse for at noen ikke liker det. Men jeg synes ikke det gjør noe, for da blir det mer til meg!

I dag skal jeg bestille take away-sushi fra Nama. Jeg gleder meg allerede!

tirsdag 23. mars 2010

Kilde: www.norskenavn.no

Chris

Betydning: Kristen
Forklaring: Guttenavnet er en kortform av navn som Christian, Christopher og andre navn som begynner på Christ.
Navnedag: 15. mars*

Dobbeltkjønnet navn: Guttenavnet kan også være et jentenavn: Chris

Popularitet: Omlag 1 400 personer i Norge har guttenavnet Chris som første eller eneste fornavn.
Navnepopularitet
Grafen over viser når guttenavnet har vært mest og minst populært. Hvis grafen går over én prosent, betyr det at navnet var blant de mest populære navnene på dette tidspunktet. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005.)

Ferdig urett

Jeg synes det er urettferdig, både for kvinner og menn, at det ikke går an å snu guttejentenavn.

Hva er guttejentenavn, sier du?

Jo, det er navn som: Kjellbjørg, Oddbjørg, Kjellfrid....... Altså, navn som har en guttedel og en jentedel.

(Her er forresten Kjellbjørg med punkttegn Kjellbjørg)

Jeg har aldri truffet noen menn som heter Bjørgkjell eller Bjørgodd, men jeg skulle gjerne likt å treffe noen. Hvorfor skal ikke det gå an?

Hvor er Facebookgruppen for de som ønsker at guttejentenavn må kunne snues, og bli jenteguttenavn!?




Navnepopularitet!

mandag 15. mars 2010

Kjære gamle damer og gamle menn

I lang tid har jeg sett dere i aksjon, både på butikker og i trafikken, og jeg tror ikke dere helt skjønner hva dere skal gjøre i slike situasjoner. I den forbindelse kommer jeg her med noen forslag - ja, en slags bruksanvisning, om du vil - til hva dere kan og bør gjøre i de ovennevnte situasjonene.

La oss begynne i butikken:

Det er helt greit at dere bruker lang tid når dere skal handle. Grovbrød og surmelk legger seg jo ikke selv i vognen! Ta den tid dere trenger. Men, det kan være lurt å IKKE stoppe for å finne den sirlig skrevne handlelisten deres med en gang dere kommer inn i butikken, for da kommer ikke vi andre oss forbi. Noen av oss blir til og med stående fast mellom de automatiske "dingsene" som åpner seg når man da entrer en butikk. Det kan være litt ugreit for oss. Kanskje dere kan trille litt lenger inn i butikken før dere finner frem listen deres? Jeg mener, varene forsvinner jo ikke med det første (så sant det ikke er streik - da er det bare å løpe rett til toalettpapiret og hamstre ALT dere kan).

Selve handlingen har dere god kontroll på. Dere er flinke til å hente varer og legge disse i vognene deres. Så langt er alt bare fint.

Så kommer det som jeg tror at dere synes er vanskeligst av alt: Kassen og betaling! Jeg kan komme med noen råd som kanskje vil gjøre det lettere for dere, og for alle de andre som står bak dere i køen. Ja, for dere vet at det finnes andre mennesker, sant?

Det er nemlig sånn at hvis dere skal betale - la oss si - 197 kr. (Dere kan jo sjekke kvitteringen etterpå, i tilfelle dere har betalt en krone for mye for noe. Det vil jo være krise!)

Men iallfall: Dere skal betale 197 kr. Jeg kan da love dere en ting: Dere har ikke den summen i mynter. Dere har ikke på langt nær den summen i mynter, så dere kan rett og slett betale med en 200-lapp. Var ikke det en god idé? Da slipper dere å tømme ut hele innholdet i lommeboken på rullebåndet, og ting vil gå litt fortere - både for dere og for resten av køen. Lurt, ikke sant?

Og så er det en ting til: Jeg VET at dere helt sikkert klarer å se forskjell på et kronestykke og en ti-kroning, så jeg utfordrer dere herved til å klare det på egenhånd. Go, old people - you can do it!

Og myntene skal faktisk ikke legges på rullebåndet. Der skal varene legges. Myntene skal opp i en slik en boks nå for tiden (nymotens greier, vet dere), og der blir de talt automatisk! Dere burde prøve det, i stedet for å be damen i kassen telle alle myntene deres.

Så kommer vi til det å kjøre bil.

Noen ting dere burde lære dere der er:

  1. En bil har som oftest mer enn 2 gir, og de aller fleste biler kan kjøre fortere enn 40 km/t. Når du kommer opp i ca 40 km/t skal du nemlig skifte gir til 3.gir, og da vil det bli lettere kjøre litt fortere. Prøv det en gang! Bilen har også flere gir, men det kan vi ta når den tid kommer. Vi tar det skritt for skritt.
  2. På veiene i Norge har vi noe som vi kaller for fartsgrense. Vi skal ikke kjøre fortere enn den, men vi skal heller ikke kjøre veldig mye saktere enn den. Hvis det står, f.eks., 60 på et skilt, betyr det at du skal prøve å få speedometeret til å vise det samme tallet, nemlig 60. Og da må du altså skifte gir noen ganger for at bilen din ikke skal lage så mye lyd.
  3. Hvis dette skulle være vanskelig, kan det være veldig lurt å slippe de andre bilene forbi. Ja, for du vet at det finnes andre mennesker, ikke sant?
  4. Det er ikke alltid du trenger å ha på deg hatt når du er ute og kjører bil.
  5. Kanskje dere kan begynne å kjøre mellom kl 09.00 og 15.00? Da er de aller fleste andre på jobb, og da kan dere øve dere på akkurat dette med giring og fartsgrenser. Dere kan også kjøre på nattestid, men da er det jo forferdelig mørkt. Ja, og for ikke å snakke om alle disse utelendingene som er ute og forbryter seg på de tider. Nei, det er gjerne best at dere holder dere hjemme da. Det kan jo uansett være en fin tid å bruke til å henge opp flere blondegardiner.
Vel, da håper jeg at vi har kommet til enighet så langt. Jeg tror at vi vil klare å leve fint side om side hvis alle bare gjør sitt beste.

Lykke til!

onsdag 10. mars 2010

Kanskje ikke så dumt...?

Jeg tror kanskje jeg hadde likt å få et par slike utvekster hvis jeg var over 100 år gammel :)

Klippet er selvsagt fra VG.

What a day!!

Herregud, for en dag!

Det som skulle være en fin dag, startet med at jeg forsov meg. Ikke ekstremt mye, men akkurat passelig mye til at panikken banket på døren. Akkurat den følelsen av å våkne og vite at man har forsovet seg er ganske spesiell. Hjertet banker, man puster fortere - og JEG banner, iallfall.

Greit nok. Man skynder seg i dusjen, man skynder seg såpass mye at den lille turen med hunden må ha fortonet seg som et lite teaterstykke for de som så på.

"Gå nå på do da, Theo! Kom igjen! Tiss, tiss, tiss!!"

Theo synes det var veldig gøy at jeg snakket til han, så tissing fikk rett og slett vente. Hopping og dansing måtte gjøres aller først. Deretter var det snø som skulle spises, og gule flekker som skulle luktes på. Theo hadde ikke forsovet seg, og hadde all verdens tid (og det er ganske mye!).

På vei til jobb i bilen, med Bjørn Hellfuck i cd-spilleren, kom jeg bak ikke bare en, men to kjøreskoleelever i sine kjøreskolebiler som kjørte i sitt eget, lille kjøreskoletempo. Og neimen skulle de ikke samme vei som jeg skulle.

Selvsagt!

Da jeg endelig stormet inn på jobb, og løp inn til eleven jeg skulle undervise i den timen, hadde hele trinnet reist til VilVite! I grunnen helt i orden, for da kunne jeg gjøre ting som jeg burde gjort tidligere.

Timen etter, skulle det komme en vikar og være med meg i musikktimen, men hun var reist på biblioteket på Nesttun. Vel, alt ordnet seg, da vår eminente (men ikke fullt så vakre) SFO-leder/inspektør-wanna-be steppet inn. Andreas, du er en reddende engel!

Da jeg hadde inspeksjon, regnet det.

Da jeg kjørte hjem, regnet det.

Da jeg var på tur med en forbløffende blid hund, regnet det.

Nå skal jeg rette halvårsprøver i engelsk, og utenfor regner det.

Nei, jeg sier som Heidi Alexandra: Ikke en gang uteliggere har det illere enn meg nå!