Opptreden, opptreden, opptrede

Jeg fikk synge med Voksne Herrers Orkester i går. Jeg er fremdeles høyt oppe :)

Det er et kult konsept de har, disse herrene. Hver mandag i mange år har de spilt på ærverdige Logen i Bergen, og hver mandag har de med seg forskjellige gjesteartister. De har spilt med Bjørn Eidsvåg, Tommy Körberg, Elisabeth Moberg, Jan Eggum....listen er lang. Denne gangen var det min tur, og det var en stor opplevelse. Fullsatt hus, og stor stemning! Atter en gang har jeg hatt en god opplevelse på Logen. Lurer på om det kanskje er mitt favorittutested i Bergen?

Og syngingen?

Jeg gjør det GJERNE en gang til!

When questions go meta...

Statusoppdatering:

"What the fuck does wtf mean?"

Fra Broadawy til West End - Musikalkonsert med Harmonien

Fredag 4.februar var jeg på konsert med Harmonien i Grieghallen. Min gode venn hadde skaffet billige billetter, og musikalsanger ligger jo mitt hjerte nært.

Konserten var en svært hyggelig måte å tilbringe to timer på, og solistene var overraskende flinke.

Den første var Eir Inderhaug. Hun vant Talentiaden i 1991, og har bare blitt bedre siden den gang. Vakker, lys sopran med god koloraturteknikk. Hun sang blant annet "Glitter and be gay" fra Candide, og på den gjorde hun en utsøkt og superb jobb. Det hørtes ut som om hun slet litt med den øverste tonen, og kompenserte med litt skriking. Men det passer jo god inn i rollefiguren, så det gjorde ikke noe.  Da hun sang "Popular" fra Wicked, dalte hun LITT.... Den sangen krever en god blanding av hodeklang og brystklang, og hun sang dessverre denne med nesten bare hodeklang (type opera). Man mister litt av "schwungen" da. Dessuten rotet hun med teksten - OG grammatikken! Men jeg klarte å nyte det selv om det var noen s-er der som ikke skulle vært der. Selv en besserwisser uten et liv klarte å overse de grammatiske blunderne. Eir hadde et utrolig scenetekke, og man følte virkelig at hun hørte hjemme på scenen. En fryd både for øyet og øret.

Den andre kvinnelige solisten var den svenske musikalartisten Evelyn Jons. Nytt og hyggelig bekjentskap for meg. Hun sang også meget bra, og hadde denne typiske kraftige musikalstemmen som man ofte hører i nettopp musikaler.... Hun manglet litt trøkk på toppen, spesielt da hun sang "Defying Gravity" fra Wicked. "Du måste finnas" fra Kristina från Duvemåla sang hun bra, men hun rekker ikke Helena Sjøholm opp til anklene på denne sangen. Men, men.. Hun var flink scenisk, og hadde en stor, flott stemme.

Den mannlige solisten var Stephen Brandt-Hansen. Har vel også vunnet Talentiaden en eller annen gang. Han synger svært bra, men for meg har han dessverre en altfor nasal klang. For meg høres det ut som han har en svært uheldig vokalplassering, og stemmen hans er svært lang framme i masken. Og litt for langt oppe i nesen. Jeg ble utrolig skuffet over hans versjon av "Bring him home" fra Les Misérables, sikkert fordi jeg har sunget den så ofte selv. Han valgte noen rare tekniske løsninger, og den siste A-en var rett og slett ikke fin. Falsett er IKKE hans styrke, for å si det sånn. Men mannen hadde godt scenetekke, og gjorde en god innsats på flere av de andre sangene. Jeg liker bare ikke klangen på stemmen hans i de lysere registrene. Men for all del....det er vel en del av hans særpreg.

Harmonien spilte upåklagelig. Helt fantastisk å høre på, og jeg hadde veldig lyst å storme scenen for å ta noen numre med dem. Det ER en drøm!

Jeg synes det er fint at de arrangerer sånne konserter, og musikaler trekker alltid folk. Neste gang håper jeg at jeg ikke sitter foran en familie med en sønn på 3-år.....

Hvorfor ler de aldri?

Jeg liker komiserier. Jeg har mange komiserier på dvd. Jeg ser dem om og om igjen.

Og har oppdaget en fellesnevner.

De sier mye morsomt til og om hverandre, men de ler aldri. De får aldri latterkrampe når en av dem slenger ut en morsom bemerkning.

Tenk så fælt å leve sånn!

Er det mulig??

Jeg er syk igjen!! Våknet med feber og diverse lidelser.

Jeg var jo nettopp syk en hel uke!

De sa at når man har første trinn, blir man ofte mye syk. Grunnet virusbefengte unger, sannsynligvis.

Og jeg er IKKE i Herman Grans vei.

Sukk. Ingenting virker.

Location:Herman Grans vei,Bergen,Norge

Lydmann

På teateret i dag satt jeg i nærheten av en mann, type gammel, som kom med innebygde lydeffekter. Han laget lyd både på innpust og utpust.

Slike menn bør sitte et annet sted.


Her er et bilde av en ugle.

Veterinærbesøkkonsentrasjonsproblematikkens uante muligheter!

Vel, jeg måtte i dag til veterinær med min snart 7 år gamle, brune labrador. Theo hadde plutselig fått det for seg at han skulle begynne å blø ut av - av mangel på et bedre ord - tissen.

Rett og slett.

Jeg slo fort fra meg tanken om at han hadde fått løpetid.

Da jeg - febersyk og jævlig - kom hjem fra jobb tidlig i dag, så det ut som om noen hadde blitt slaktet her inne.

Off we went to Bergen smådyrklinikk.

Første personen jeg treffer, sier til meg: Ååå, for en flott hund! Er det en valp eller unghund?

Ja, nei....Men det er noe med den energien som dette dyret besitter.

Men, iallfall: Han elsker å gå til veterinæren! Jeg tror kanskje at det er det aller beste han vet i hele verden. Theo er alltid glad. Logrer og slikker og smiler og danser. Hele tiden. Men hos veterinæren er han som en ADHD-unge som ikke har fått medisinen sin. Eller, som Phoebe fra Friends en gang sa:

"You're like Santa Claus... on prozac... in Disneyland... getting laid."

Så der har du Theo hos veterinæren. Akkurat sånn. Det første han gjør er å prøve å hoppe over disken og inn til damen som sitter og tar i mot folk. Joda, sjarmerende i små doser....Deretter får han øye på alle de andre menneskene på venterommet, og da er lykken komplett. Alle skal hilses på, og minst to av beina var til enhver tid IKKE nedi bakken. Minst!

Alt dette skjer selvsagt mens jeg prøver å "sjekke inn". Med feber og kvalme.

Men man KAN jo rett og slett ikke være sint på en sånn hund. Når han snur seg mot meg med "Ååå! TENK hvis det kommer flere mennesker, da!"-blikket sitt, må jeg jo bare smile.

En time på venterommet med Theo er som god time styrketrening for armene. Han drar ellers ganske lite i båndet på tur, men der inne.....Gud hjelpe du meg! Jeg har også oppdaget at hvis et menneske reiser seg for å hente en avis eller et blad for så å komme tilbake, er dette i Theo sine øyne et nytt menneske - som da selvsagt må overøses med hilsningsritualer atter en gang.

Så har man hunder som bjeffer, katter som mjauer, hunder som knurrer, katter som freser.

Og Theo.

Som logrer.

Hele tiden.

Inne hos dyrelegen er det ny fest. Nytt rom, nye mennesker og nye lukter.

"Klarer du å få ham opp på bordet", sier dyrelegen.

Før jeg har svart, har Theo selv hoppet opp på bordet. Et bord som er omtrent i brysthøyde på meg.

Så, joda... Jeg klarer fint å få ham opp på bordet!

Og der sitter han. Og logrer. Og lurer på om han får noe mat. Som han selvsagt får. Hvilken mat? Helt uinteressant. Dette ER tross alt hunden som svelger piller uten at man behøver å pakke dem inn i leverpostei.

Så blir han undersøkt, stukket og knadd, vridd og vrengt. Halen går i ett kjør. Hver gang veterinæren skal se på ørene hans, blir hun rundslikket (i ansiktet, ja...), og gleden er til å ta å føle på. Selv når jeg fysisk må holde hodet hans i ro, går halen som en løpsk drillbatong.

Etter et noget mislykket forsøk på å få tatt en urinprøve på dette dyret, kunne denne fantastiske dyrelegen fortelle meg at hun egentlig ikke trodde dette var en urinveisinfeksjon. Hun trodde det kunne være noe med prostata. (Dette visste jeg selvsagt, for jeg er veterinærutdannet fra google.)

Dermed tok vi ultralyd, og Lisbet Holtet - som kanskje er den mest kompetente dyrelegen jeg noensinne har truffet - kunne konstatere at dyret hadde cyster på prostata, og at en av disse hadde sprukket.

Derav blodet ut tissen.

Ikke var det farlig heller, sa Lisbet. Det var bare sånn som kunne skje.

Hunden fikk en injekson - noe han også syntes var ustyrtelig festlig - og dermed ble vi sendt hjem igjen.

1000 kr fattigere, men en av oss var iallfall like blid.

Hashtag

Faen, for et dumt ord.

Oppdagelser av sjelden art.

Jeg har en venninne som heter Monika. I lengre tid har jeg trodd at Monika, som meg selv, i alder var et sted midt i tredveårene. Hennes overlegne intelligens har jeg tenkt hadde sitt naturlige opphav i en svært velutviklet hjerne, og jeg har alltid sett opp til dette.

Så oppdaget jeg det. Beviset på at Monika har levd meget lengre enn hun først har gitt inntrykk av.  Beviset på at Monika var voksen allerede før jeg ble født. Beviset på at Monikas enorme mengde kunnskap ikke kun kommer av overlegen intelligens, men også av et langt levd liv med påfølgende lang tid til å erverve den ovenfor nevnte kunnskapen. I følge Alfred Kuhn beveger menneskets forståelse seg i stadier og det skal ganske mye erfaring til på ett plan, for å utvikle “koden” til å virke på det neste. Kuhn tror at vi reagerer på en situasjon, og ikke på grunnlag av den nye informasjonen alene, men på grunnlag av et samvirke mellom den nye informasjonen og tidligere informasjon som er lagret i hjernen. Dette forklarer mye av Monikas unaturlig høye mentale evner.

Dere som kjenner Monika vil nok være enige med meg i alt dette, og når dere ser bildet, vil dere skjønne at Monikas unike mentale kapasitet kommer av at hun ikke lever i samme hastighet som oss andre. Ja, på en positiv måte. Jeg tror det må være sånn at 1 år i Monikas liv er det samme som 5 år i andres liv. Noe som også vil si at den mengden kunnskap det tar oss 5 år å ta inn, lærer Monika på 1 år. Urettferdig, men samtidig svært sannsynlig og sant. For man kan ikke være SÅ smart hvis man lever innenfor den vanlige verdens tidsforståelse?

Se bildet her, og bli overbevist:

"Alle muslimer er arabere"

Jeg overhørte to eldre damer som diskuterte den muslimske overtakelsen av verden. "Snart består Norge av kun mørkhudete, og det er ikke greit i et kristent land". Sitat dame med grå pelslue. God jul, liksom?

Egentlig diskuterte de vel ikke, for det fordrer jo at man har ulik mening eller oppfatning av et fenomen. De var skjønt enige, disse to.

Joda.

Jeg sjekket litt på nettet, og det viser seg at det kun er 20 % av verdens muslimer som faktisk er fra arabiske eller nord-afrikanske land.

Til sammenligning er 22 prosent av verdens kristne befolkning fra et afrikansk land.

Lett å utelate, i grunnen.

Kvantitativ forskning.

Jeg har oppdaget at det banneordet jeg liker best er: HELVETE! Det kan liksom brukes til alt, føler jeg. Når jeg er glad:

"Helvete, så glad jeg er!"

Når jeg er sint:

"Helvete, så sint jeg er!"

Når jeg har slått meg:

"Helvete, så vondt jeg har!"

Vel.....

Jeg liker ordet. Det klinger bra, og gir uttrykk for det jeg vil at det skal gi uttrykk for. Ordet "faen" kommer på en god andreplass.

Men hva er egentlig ditt favorittbanneord?

Og du trenger ikke svare hvis du aldri banner...

Jippi!

Blogging fra iPad er jo MYE bedre!!

Location:Øvre Fyllingsveien,Bergen,Norge

Kjære Kurt.

Du synger bra. Jeg liker stemmen din veldig godt, og den juleplaten du nettopp ga ut er vakker og nydelig og alt det der.

Men....

Tenkte du ikke at du skulle få noen til å sjekke grammatikken og engelske ord før du ga den ut?

Noen eksempler:

I "When you wish upon a star" synger du "Faith is kind, she brings to those who love". Javel... Gir det mening, synes du? Det er jo ikke faith som er kind, det er fate. Og det, kjære Kurt, er to meget forskjellige ting.

På "Have yourself a merry little Christmas" velger du derimot å synge "fatefull friends" i stedet for "faithfull friends". Gir heller ikke noe særlig mening, Kurt.

I "The Christmas Song" synger du at "a little turkey and some mistletoe HELPS to make the season bright". Elementær kunnskap fra barneskolen tilsier at siden turkey og mistletoe er mer enn en ting, skal man ikke ha -s på verbet.

Du sier også at santa har "loaded lots of toys and goody" på sleden sin. Goodies, Kurt. Goodies!
 Når du først er i gang, sier du at barna skal se "if reindeer really KNOWS how to fly". Nei, Kurt. Igjen er det denne -s'en som er det store problemet. Reindeer er her flertall, og da heter det ikke knows.

På "Auld lang syne" (som jeg er så glad for at du brukte den melodien på) vet jeg ikke helt hva de første ordene du prøver å synge skal være. "Should auld acquaintance be forgot.." skal det være, men du synger noe à la "Should all inquaintance..".

Silent night blir nok et skrekkeksempel på giddalaushet når det gjelder språket. Eller, som du så vakker synger: Silent nigh, holy nigh....... Flott at du iallfall er konsekvent inkompetent og sier "all is brigh" også. Da rimer det godt :) Deretter velger du å bytte ut "round yon virgin" med "round you virgin", noe som ikke helt er gangbart. Yon kan i dette tilfellet enten bety "young", men mer sannsynlig er det en kortform av ordet "yonder". På ingen måte er det utbyttbart med "you". "Holy infan so tender and mil" går heller ikke spesielt godt an å si. Endelser, Kurt! ENDELSER! Pronunciation and enunciation"

Poenget mitt med dette er vel at det ikke skader med korrekturlesing/høring når artister skal gi ut noe. Skrekkeksempelet Alejandro Fuentes med alle sine grusomme feil for noe år siden har tydeligvis ikke fått noen til å tenke.

En artist som er så profilert som Kurt Nilsen bør ha gode folk rundt seg, folk som er kompetente både når det gjelder musikk OG språklige finesser. Iallfall når finessene i disse tilfellene er på barneskolenivå.

Jeg liker godt mange av arrangementene på cd'en, men for meg blir det ødelagt av dårlig uttale, dårlig grammatikk og feil bruk av ord på flere plasser. Det høres ut som hastverksarbeid hvor språket har kommet i siste rekke. Hva er DA poenget med å gi ut noe på et språk man ikke behersker? Det skal tross alt ikke mer enn noen kjappe google-søk til for å få rettet opp i de mest graverende feilene. Kanskje Kurt hadde gjort det mye bedre med en norskspråklig cd?

Og jada....jeg VET jeg er sær :)

Pepperkakefestligheter

I dag har det vært pepperkakefortbakefestligheter hos Lene. Prosessen er dokumentert under:


Først måtte alle redskapene til planleggingen finnes frem:




Før moroa startet, leste Lene fra 3. mosebok. Usigelig tåpelige ting som står i den boken gjorde sitt til at kvelden begynte med mye latter og himling. Vi har lært at jenter som har mensen er urene, og ikke kan sitte på noe, for da må det vaskes og sees på som urent i 7 dager.





Malene ble nøysommelig utformet, noe som senere skulle vise seg å være helt unødvendig...





Vi må ha nok mel på bordet, var det en som sa. Ja, så gjorde vi det!




Ovene ble flittig brukt, og den skitne døren er det ingen som legger merke til...




Man prøver først å lime med melisglasur.....Ikke så lett, faktisk.









Sukker fungerer mye bedre!



Pepperkakeborgen begynner å ta form:















Deretter var det tid for pynting:




Pyromane seigemenn er alltid en trussel mot borgtilværelsen:





Likeså fylliker:






Det er svært vanlig at pepperkakemenn og pepperkakekvinner tar selvmord:






Her er sextårnet med g-punkt:







Ikke kunne de skrive på den tiden heller.




Det var flere triste skjebner å se i borgens indre:














Takk til Monika Solvig for inspirasjon til å lage et noe utradisjonelt pepperkakeskaperverk!

God jul!!

Location:Geithusvegen,Bergen,Norge

Oh holy night

Greit....videoen ble for stor for bloggvinduet.

Du kan de den ved å trykke her.

Pet Peeves

Jeg har en sykdom. En sykelig sykdom. Min absurde opphengthet i ord gjør av og til tilværelsen på kanten til uutholdelig for meg, men jeg overlever på magisk og mystisk vis.

Orddeling (særskriving) er noe av det jeg synes er mest uforståelig at folk ikke kan, og jeg har rett og slett bestemt meg for at voksne, normale mennesker om ikke fikser dette er mindre begavete (eller dumme), og må sitte bakerst i bussen. Når regelen er så enkel som den er, klarer jeg ikke å godta at folk ikke skjønner det.

Men....

Jeg har også noen ord som jeg ikke liker at er som de er.  F.eks ordet kjevle. Ordet i seg selv er merkelig, både å høre og se. For mange konsonanter, og vl-kombinasjonen er ikke så vanlig som lv-kombinasjonen. Plagsomt.

Men det plager meg enda mer er at det liksom heter ET kjevle? Jeg VET at det er sånn, og jeg SKRIVER det hver gang jeg skriver ordet kjevle (som jeg egentlig veldig sjelden gjør), men jeg får meg ikke til å si det. I Bergen er det mest vanlig å si EN kjevle, og jeg fortsetter med det. Men jeg gjør det med opplyst vilje, og da er det lov :)

Kompliment. Mhm. Jeg liker ordet, både i lyd og bilde. Det er et vakkert ord, med både spisse bokstaver og runde bokstaver, høye bokstaver og lave bokstaver.

Men at det heter EN kompliment liker jeg dårlig. Jeg har alltid sagt et kompliment, og jeg kan ikke få det til å stemme at det skal hete (og alltid egentlig har gjort det) en kompliment, komplimenten. Det er helst i bestemt form entall at ørene mine ikke liker det de hører. Jeg mener, komplimenten?? Det høres ut som et sted på kroppen. "Jeg har veldig vondt i komplimenten".

Privilegert. Dette ordet har jeg nettopp lært at skrives sånn. Ikke priviligert, men privilegert. Jeg har ennå ikke godtatt det, og det kommer til å ta litt tid.

Ennå vs. enda. Det er faktisk ikke mange (og det heter IKKE mangen) år siden jeg lærte dette. Jeg gjør ikke feil på det nå, for regelen er enkel. Ennå = tid, enda = grad. Learn it, do it! Jeg kjenner, derimot, mange som ikke kan dette. Opplyste mennesker er de også. For shame! Nå vet jeg også at det visstnok skal være valgfritt hva man vil bruke når det gjelder tidsadverbet, men det godtar jeg iallfall ikke! Valgfrie rettskrivingsregler? Eh...nei!


Gøyt. Nei, det heter ikke gøyt. Aldri, aldri aldri.

En herlig desember

Jeg er bare så heldig!!

I år har det vært en fantastisk travel desembermåned for Lund. Jeg har hatt flere spillejobber enn noengang, og jeg har kost meg glugg og gløgg ihjel! Det er jo dette jeg vil gjøre!

Jeg har hatt svært mange konserter de siste ukene, og jeg har sunget med de mest fantastiske musikerne i hele verden, tror jeg.

Tom Brevik som skaffer meg masse jobber, Vidar Eldholm som var kapellmester i Frelsesarmeen, Pia Tømmernes som er en fantastisk saxofonist, Erlend Os som er en like fantastisk pianist (som jeg fikk gjøre en utrolig kul versjon av Oh, holy night sammen med), Heidi Lambach som jeg har sunget mye med og som stadig imponerer meg, Johan Sebastian Blum som er en cellist i verdensklasse med upåklagelig humør, jazzkvartetten Wayne (med Pia, Jan Tore Næss, Øystein Kvinge og Peter Sæverud) som er utrolige på alle måter, Sigrun Tveitnes som synger som en dyp gudinne, Lydia Hoen Tjore som jeg får hakeslepp av hver gang vi jobber sammen - og ikke minst mitt fantastiske kor Korall, som bare blir bedre og bedre!






I morgen skal jeg ha to konserter sammen med Fyllingsdalskoret og Lydia, og på onsdag en konsert med Laksevåg musikkforening og Korall. Når de konsertene er ferdige, kan julen bare komme!

Jeg ER heldig!

Kristningen av de små

Jeg må gjøre noe!

I dag hadde vi om bokstaven A, og i spisepausen kom en elev bort til meg og sa:

"Chris, jeg vet om et ord som begynner på A. Amen!"

Jeg vet hvilken av mine kollegaer som er ansvarlig, men jeg sier det: Bare vent til vi begynner på F, du!!

Da er det MIN tur!

Frelsesarmeen

I dag har jeg vært solist på Frelsesarmeens julekonsert i Grieghallen. Det er alltid stor stas å synge på Bergens hovedscene, og i dag var intet unntak!!

Jeg delte garderobe med iallfall to kjendiser:





Scenen var vakker og fantastisk:





Jeg hadde fått den største garderoben:





Men jeg hadde ikke dette på raideren min:





Som om jeg hadde raider. Haha!

Det var kjekt å synge med mine venner fra Voss igjen:





Og ikke minst med det fantastiske husorkesteret under ledelse av Vidar Eldholm.

En veldig kjekk dag, og jeg tror det jeg sang gikk bra!

Location:Svingen,Laksevåg,Norge

Lett retardert

Jeg har en hund. Den spiser sokker.

Ja, den svelger dem. Og blir svært dårlig i magen. Noe som fører til at jeg må tørke spy, og helst midt på natten.

Lærer han?

Aldri. Det skjer gang på gang, og jeg er så nøye på å rydde sokker nå at jeg faktisk ikke skjønner hvor han finner dem.

Men nå er vi altså der igjen. Sokk er spist, og hund føler seg elendig. Og ser uforståelig stakkarslig ut.

Først er jeg litt sint fordi han aldri lærer, men så ser jeg jo at han bare er en hund med liten forstand, og da smelter jeg....

Hund i sofa, masse kos.

Advent er jo ventetid, og jeg venter altså på den oppstandne sokk.