tirsdag 15. februar 2011

Opptreden, opptreden, opptrede

Jeg fikk synge med Voksne Herrers Orkester i går. Jeg er fremdeles høyt oppe :)

Det er et kult konsept de har, disse herrene. Hver mandag i mange år har de spilt på ærverdige Logen i Bergen, og hver mandag har de med seg forskjellige gjesteartister. De har spilt med Bjørn Eidsvåg, Tommy Körberg, Elisabeth Moberg, Jan Eggum....listen er lang. Denne gangen var det min tur, og det var en stor opplevelse. Fullsatt hus, og stor stemning! Atter en gang har jeg hatt en god opplevelse på Logen. Lurer på om det kanskje er mitt favorittutested i Bergen?

Og syngingen?

Jeg gjør det GJERNE en gang til!


mandag 7. februar 2011

Fra Broadawy til West End - Musikalkonsert med Harmonien

Fredag 4.februar var jeg på konsert med Harmonien i Grieghallen. Min gode venn hadde skaffet billige billetter, og musikalsanger ligger jo mitt hjerte nært.



Konserten var en svært hyggelig måte å tilbringe to timer på, og solistene var overraskende flinke.

Den første var Eir Inderhaug. Hun vant Talentiaden i 1991, og har bare blitt bedre siden den gang. Vakker, lys sopran med god koloraturteknikk. Hun sang blant annet "Glitter and be gay" fra Candide, og på den gjorde hun en utsøkt og superb jobb. Det hørtes ut som om hun slet litt med den øverste tonen, og kompenserte med litt skriking. Men det passer jo god inn i rollefiguren, så det gjorde ikke noe.  Da hun sang "Popular" fra Wicked, dalte hun LITT.... Den sangen krever en god blanding av hodeklang og brystklang, og hun sang dessverre denne med nesten bare hodeklang (type opera). Man mister litt av "schwungen" da. Dessuten rotet hun med teksten - OG grammatikken! Men jeg klarte å nyte det selv om det var noen s-er der som ikke skulle vært der. Selv en besserwisser uten et liv klarte å overse de grammatiske blunderne. Eir hadde et utrolig scenetekke, og man følte virkelig at hun hørte hjemme på scenen. En fryd både for øyet og øret.



Den andre kvinnelige solisten var den svenske musikalartisten Evelyn Jons. Nytt og hyggelig bekjentskap for meg. Hun sang også meget bra, og hadde denne typiske kraftige musikalstemmen som man ofte hører i nettopp musikaler.... Hun manglet litt trøkk på toppen, spesielt da hun sang "Defying Gravity" fra Wicked. "Du måste finnas" fra Kristina från Duvemåla sang hun bra, men hun rekker ikke Helena Sjøholm opp til anklene på denne sangen. Men, men.. Hun var flink scenisk, og hadde en stor, flott stemme.



Den mannlige solisten var Stephen Brandt-Hansen. Har vel også vunnet Talentiaden en eller annen gang. Han synger svært bra, men for meg har han dessverre en altfor nasal klang. For meg høres det ut som han har en svært uheldig vokalplassering, og stemmen hans er svært lang framme i masken. Og litt for langt oppe i nesen. Jeg ble utrolig skuffet over hans versjon av "Bring him home" fra Les Misérables, sikkert fordi jeg har sunget den så ofte selv. Han valgte noen rare tekniske løsninger, og den siste A-en var rett og slett ikke fin. Falsett er IKKE hans styrke, for å si det sånn. Men mannen hadde godt scenetekke, og gjorde en god innsats på flere av de andre sangene. Jeg liker bare ikke klangen på stemmen hans i de lysere registrene. Men for all del....det er vel en del av hans særpreg.




Harmonien spilte upåklagelig. Helt fantastisk å høre på, og jeg hadde veldig lyst å storme scenen for å ta noen numre med dem. Det ER en drøm!

Jeg synes det er fint at de arrangerer sånne konserter, og musikaler trekker alltid folk. Neste gang håper jeg at jeg ikke sitter foran en familie med en sønn på 3-år.....

fredag 4. februar 2011

Hvorfor ler de aldri?

Jeg liker komiserier. Jeg har mange komiserier på dvd. Jeg ser dem om og om igjen.

Og har oppdaget en fellesnevner.

De sier mye morsomt til og om hverandre, men de ler aldri. De får aldri latterkrampe når en av dem slenger ut en morsom bemerkning.

Tenk så fælt å leve sånn!