mandag 28. mars 2011

Masteroppsving

Jeg har ikke jobbet med masteroppgaven på aldri så lenge. Og jeg har utrolig mange forklaringer og unnskyldninger til hvorfor.

Men i dag har jeg sendt mail, iallfall. Til alle høgskoler og universiteter i Norge som tilbyr musikklærerutdanning. Til og med Samisk høgskole har fått mail av meg.

Og jeg har sendt metodekapittelet til veileder.

Og jeg har begynt å tenke teori. Eller, jeg har iallfall skrevet ordet teori i en mail.

Jeg er på vei, jeg går bare litt sakte.

torsdag 24. mars 2011

onsdag 23. mars 2011

Og nå er det frukt?

Vet dere hva, damer? Av og til tviler jeg så sterkt på dere! Det har vært bh-er, det har vært oppetter veggen, under sofaen....og nå er faen meg frukt??

Og så lever dere i en eller annen illusjon om at a) dette finner ingen menn ut av hva betyr, og b) dette gjør oss kvinner sterkere og skaper samhold?

Er dere svimle, hele forbanna gjengen???

Facebook-statuser som denne er ikke noe dere som "art" bør være stolte av, tenker jeg:

"Bh-leken kom så langt som til å bli omtalt på TV, la oss forsøke å få denne leken like langt og vise hele verden hvor utrolig sterke vi kvinner kan være når vi står sammen!!...."

Ja, for å skrive navn på frukt og tro at noen bryr seg eller at ingen av det motsatte kjønn finner ut hva disse fruktene symboliserer, viser hvor UTROLIG sterke dere kvinner kan være når dere står sammen!

Virkelig???

En av mine beste venner heter Google, og på under 15 sek finner han ut ting (ja, for Google er en han. Du vet vel det?):

Blueberry: I am single.
Pineapple: It’s complicated.
Raspberry: I am a touch and go woman.
Apple: I’m engaged.
Cherry: I’m in a relationship.
Banana: I am married.
Avocado: I am the “other one”.
Strawberry: Can’t find the right one.
Lemon: I wish I was single.
Grape: I wants to get married.


Søkeord: facebook + banana


Nei, men så spennende, dere! Skikkelig artig og gøysi! Akkurat som den genseren du gikk med i går. Skikkelig gøy, var den.

Jeg har en mye bedre idé til hva dere kan gjøre med den frukten.

Idioter.

tirsdag 22. mars 2011

Mister Effektiv

Jeg er svært effektiv.

Jeg er effektiv på jobben. Jeg retter fort og jobber fort. I stedet for å printe ut 43 skriv og skjema om utviklingssamtaler, sender jeg dem hjem på mail. Effektivt! Mens noen har innstilling om at ikke alle foreldre leser mail, har jeg en innstilling om at hvis jeg bare sender sånne ting hjem på mail, så må de lese mail. Oppdragelse og forventning.

Effektivt!

Jeg er effektiv i trafikken. Jeg kjører aldri under fartsgrensen, og jeg holder jevn fart stort sett hele tiden. Jeg leser trafikksituasjoner, og plasserer meg i riktig fil når jeg kjører. Jeg bruker blinklys, og synes det er viktig å skape flyt i trafikken. Effektiv!

Damen som kjørte foran meg hjem fra Hjellestad i dag hadde tydeligvis ikke samme oppfatning. Jeg mener det er svært ueffektivt å kjøre i 50 hver gang det er en veistrekning uten svinger, og i 20 hver gang det kommer en sving eller en bil i mot. Hvis det kommer en buss i mot, må man selvsagt stoppe helt opp.

Lite effektivt!

Jeg er effektiv når jeg er på tur med hunden. Jeg er IKKE på søndagstur med barn, jeg er på TUR med hunden. Jeg går fort og vet nøyaktig hvor jeg skal. Effektiv!

Men jeg ELSKER å sulle og dille! Jeg er en mester i å prokastinere, og jeg kan gjerne sitte og snakke om helt andre ting når man skal jobbe med noe.

MEN:

Når jeg først setter i gang.......ja, da er jeg effektiv.

Jeg forventer ikke at andre skal være det. I trafikken, for eksempel. Jeg forventer ikke at du skal være effektiv, men jeg forventer at du lar meg være det.

Jeg lurer jo egentlig på hvorfor jeg er så effektiv? Jeg skal jo ikke rekke noe!

Men jeg VET hvorfor!

Det er fordi jeg er så lat! Hvis jeg får unna arbeidet, får jeg mer tid på sofaen med mine favoritt-tv-serier!

Effektivt :)

torsdag 17. mars 2011

Kjære alle sammen

Kjære alle sammen, 

Jeg mener ikke å høres billig ut, men dere kan bruke meg når som helst.


Hilsen

Rettskriving

tirsdag 15. mars 2011

Vi tenner lys

...for alt mulig. På Facebook.

I løpet av de siste månedene har vi tent lys for fedme, tsunamier, voldsofre, for dem man savner, for de som dør av kreft, for pårørende, for Sverige i MGP, for en venn, for fengslede og drepte kollegaer, for de som har mistet livet på grunn av rus -  og for de feite.

Sikkert en god tanke, men det virker som en svært lettvint løsning. "Jeg har tent et lys og gjort mitt", liksom.

Så kan man si at man har stoppet overvekt, kolera og vold. Hva har DU gjort?

Det eneste gode er vel visst de svært overvektige tenner lys. Da har de iallfall ikke tid til å spise akkurat i det øyeblikket.

Hjelp til selvhjelp!

Hva med å gå ut og gjøre noe som virkelig hjelper i stedet?

søndag 13. mars 2011

Trivial pursuit med barn

I går spilte jeg TP med lille Lene. På iPad, selvsagt. Første rundte endte slik:




Andre rundte endte slik:




Tredje runde endte slik:





Spørsmålet om jeg lot henne vinne skal forbli ubesvart.

Location:Svingen,Bergen,Norge

torsdag 10. mars 2011

Paradise Hotel

Jeg skulle prøve. Jeg skulle stille med åpent sinn, og være helt fordomsfri.

Jeg skulle se første episode av Paradise hotel.

Å, fytti helvete!

Jeg prøvde virkelig. Jeg gjorde det, altså. Virkelig hardt, virkelig lenge.

Men jeg fikk det ikke til.

Jeg har til vanlig svært lav toleranse når det kommer til idioti, og når folk i tillegg ser ut til å ville være idioter - og det på TV - takler ikke hjernen min dette. Ikke på noen måte, ikke på noe nivå. Hvis folk i tillegg gjør seg dummere enn de er, for å virke sjarmerende (?), tilter jeg totalt.

Det hjalp ikke engang å bruke fingerpersiennetrikset som jeg ofter tyr til når jeg ser på noe som oppfattes som pinlig. Det hjalp ikke med pute foran ansiktet. Det eneste som hjalp var å skru av. Og vaske både øyne og ører. Å se det helt uten beskyttelse er antakeligvis skadelig for både øyne og sinn.

For DETTE er ubegripelig ubehjelpelig tanketomt!

Jeg tenker på de etterlatte. De som sitter hjemme og venter. Til dere kan jeg bare sende min kondolanse. På den annen side - hvis oppførsel er et resultat av arv og miljø, har dere feilet på alle viktige punkter. Når hun ene sier at pappaen hennes synes det er dritkult at hun er med, mister jeg helt kontrollen over mine egne reaksjoner.

For ALT handler om utseende, six-pack, pupper og hår. Kjempespennende! Med sitater som: "Når jeg blir full tar junior litt over. Da blir jeg ganske gratis!", er vel listen lagt for denne gang. Og ligge er vel et stikkord her.  For det handler om puling. Helst puling med så mange som mulig på kortest mulig tid. Og så vidt jeg kan forstå, alltid i fylla.



Og så går de og gruer seg til å se seg selv på tv, fordi de ikke husker hva de gjorde i fylla. Konsekvensanalyse på høyt plan.

Og det er DEN greien jeg ikke skjønner meg på. At man ikke tenker noen år frem i tid, til når man skal søke seg jobb. Eller, de fleste tror vel at de skal bli kjendiser etter dette, noe som er veldig "in" nå for tiden. Å bli kjent for ingenting. Og da trenger man jo ikke jobb!

Men akkurat DET varer ikke så lenge. Og da sitter du der, kjent som hun som pulte 3 menn på tv. Skikkelig herlig å ha på cv'en.

I dagens multimediale samfunn tar det jo ikke LITT tid å finne ut hva folk har gjort i sitt liv. Arbeidsgivere GJØR jo dette, og så sant du ikke skal ha jobb som stripper er nok ikke Paradise hotel et aktivum i NOEN yrker.

Men jeg er mest overrasket over den tydelige mangelen på normal folkeskikk og en viss grad av sosial intelligens. For det ER ikke sosialt intelligent, dette her! Og dette med intelligens er kanskje ikke så kjent for disse stakkars individene, etter følgende sitat å dømme: "Det virker som du har noe mellom øra, det skal du bare ta positivt i hvert fall."

Å, fytti helvete!

Måtte de bli værende på det hotellet til evig tid.

Amen.

fredag 4. mars 2011

London, baby

Jeg har vært i London for tusende gang. Omtrent. Jeg liker London.

Denne London-turen kom med noen artige vrier.

Alt begynte så bra da vi landet på Gatwick, og følte oss helt som hjemme. Lett å finne det riktige toget til Victoria, kjempeenkelt å finne den rette t-banen derfra, og hotellet hadde vi bodd på før. Her snakker vi natives!



Hotellet, Lancaster London, er nydelig. 4 stjerner, rett ved Hyde Park, og med rom i tiende etasje hadde man utsikt over det meste. Jeg hadde hjørnerom med vinduer i alle ender og bauer og kanter. Herlig! Den lille japanersaken i resepsjonen var über-hyggelig, og gjorde sitt til at velkomsten (og resten av hotell-delen av oppholdet) fortonet seg som et lite, britisk eventyr.



Planen var å se en musikal. Vi skulle se Wicked, som uten tvil i mitt hjerte er verdens beste musikal - både musikalsk og scenisk.

Her kommer første vri: Vi hadde bestilt billetter til fredag. Vi var helt forbanna sikre på at vi hadde bestilt billetter til fredag. Da fredagen kom og vi skulle hente billettene fra kofferten, fant vi ut at billettene var til torsdagen. Dagen før, altså. Tidenes nedsig. Å ha betalt nesten 700 kr per billett for deretter å gå glipp av hele driten ER surt! Spesielt siden vi ikke med vilje har bestilt til torsdag. Vi landet jo på torsdag! ETTER at forestillingen hadde begynt! Og vi hadde billetter på rad 3!


Vel, mye mailing fulgte, og teateret gjorde sitt beste, men kunne ikke gi oss nye billetter siden vi ikke skulle være i London så lenge. Enden på denne lange visen ble at vi kjøpte nye billetter. Til 1000 kr stykket. Er man lærer, så er man lærer! Pengene flyter!



Det skulle uansett vise seg å være verdt det! FOR en forestilling! Sangprestasjoner og skuespillerprestasjoner av ypperste kvalitet, og jeg ble igjen helt satt ut! Hadde det ikke vært for at vi så en matiné med dertilhørende unger, hadde opplevelsen vært HELT perfekt. Den lille inderungen som sparket i setet mitt og maste under hele forestillingen gjorde sitt til at opplevelsen fikk en LITEN negativ vibrasjon. Jeg sier det igjen: Unger + teater = ikke for meg.



Jeg er iallfall glad man ikke valgte Dirty Dancing eller andre tullemusikaler som går der nede. Wicked er faktisk bare....helt wicked! Pun intended :)

Etter en slik opplevelse er det eneste rette å drikke voksenbrus. Vi fant en restaurant som het noe latinsk, og de skulle faktisk stenge akkurat den dagen vi var der. Så da måtte man drikke gravvoksenbrus også.

Og det gjorde man.




Og siden de hadde endel greie drinker - og man fikk to for en - så bestilte man noen sånne også:


Og litt mer voksenbrus til avslutning.


Og siden alt stenger kl 23, så var man hjemme tidlig. Veldig greit, det også.

Da mandagen kom og vi skulle hjem igjen, reiste vi ut til flyplassen ganske tidlig. For å være på den sikre siden, liksom. Lite visste vi om den helvetes tåken som hadde rasteplass over Flesland.

Vi dumpet tilfeldigvis innom en pc, og surfet inn på noen nettaviser da vi så det.... Det så ikke lovende ut, og joda: Flyavgangen ble kansellert.

Greit nok.

Det som ikke er så greit er at SAS ikke har noen skranke på Gatwick. Eller noen fra selskapet som har arbeidsplass der. Så der sto vi da. Med beskjed på skjermen om at vi måtte ringe til kundeservice. I Norge. Fra London.

Jeg prøvde, og fikk beskjed om det var 43 minutters ventetid. Til Norge. Fra London!

I think not!

Etter mye om og men kom det noen hyggelige mennesker som hjalp oss. Da hadde vi stått der i to timer, og var ganske leie. Vi ble busset til Heathrow, der vi ble innlosjert på Park Inn hotell.


Vi fikk gratis middag, og gratis frokost dagen etterpå. Helt greit det :)

Dagen etterpå skulle vi fly hjem, via Stavanger. Det første flyet var selvsagt forsinket, men vi kom oss da avgårde etterhvert. Flyet fra Stavanger til Bergen gikk etter planen, og vi kunne endelig sette beina på Flesland etter en lang reise.

Da jeg skulle hente bagasjen min, fikk jeg beskjed om at den var forsvunnet. Ingen visste hvor den var!

Jesus!

Neida...bare tuller! Men det HADDE vært et verdig punktum på reisen!

Alt endte godt, og jeg fikk noe å blogge om. Og da slipper jeg jo å jobbe med masteroppgaven.

Det står i loven!

Og jeg tror at hvis VG skulle skrevet om dette, hadde overskriften vært: "Nordmenn på sjokkferie i London!"