torsdag 24. september 2009

Just so that you know...

Tide suger, og jeg skal gjøre mitt beste for ALDRI noensinne å frivillig ta en buss igjen. Miljøet får seile sin egen sjø, 'cause I'm done!

mandag 7. september 2009

Utålelig engelsk

Forleden kveld var jeg på en prisutdeling i Bergens storstue (som egentlig ikke er så stor), Grieghallen. Kvelden tok meg på sengen på flere områder:


1. Drakensberg Boys Choir

Å hjelpe og trøste! Jeg ble helt satt ut av et kor! Et kor fra Sør Afrika. De ga meg en opplevelse av uante dimensjoner og satte meg rett og slett i en euforisk tilstand. Det var så vidt jeg klarte å klappe. Dette er det kormusikk handler om for meg. Formidling, glede og det å kunne skape slike magiske øyeblikk i en ellers grå hverdag. Perfekt synging var det ikke, men det er jo ikke viktig. Perfekt blir kjedelig etter en kort stund. Kjærlighet til musikk, og gleden av å fremføre den blir aldri kjedelig.

2. Norges korforbunds utålelige engelsk.

Her er Bergen verter for en internasjonal, prestisjetung korkonkurranse. Arrangementene har vært meget godt gjennomførte, men ALDRI har jeg hørt maken til hjelpeløs engelsk enn det NKF presenterte i Grieghallen på lørdag. Mine elever på 7.trinn hadde gruset dem!

Hun som startet denne engelske snakkingen var helt klart et av de mest håpløse tilfellene. Ikke klarte hun å uttale th-lyden, ikke klarte hun å holde flyt i det hun sa........... Hun snakket mye om otere. Masse. "The otter choirs....", "have fun with otters...". Fascinerende!

Så kom person nr 2. En mann, som man tydelig kunne høre at var fra Nord-Hordaland. Han snakket mye om "motto", med helt norsk uttale. Han slet også med th-lyden. Og han hadde en utrolig interessant uttale av det engelske ordet "festival". Det var noe sånt som "fæstivæll". Han sa det alltid i sammenhengen "international festival", og i hans munn rimte disse to ordene noe voldsomt.

Nr. 3 var ikke hakket bedre. Jeg begynte å lure på om de bevisst hadde gått inn for å boikotte th-lyden, og om de i all hemmelighet var med i en slags oterklubb. Kanskje de hadde en drikkelek på gang? Hver gang de klarte å flette inn ordet "otters" så måtte noen bak scenen drikke?

Jeg håper det!

Neste gang foreslår jeg at man leier inn noen som kan klare dette bedre. Seriøst! Joda, folk må få snakke sånn som de vil, men voksne mennesker som ikke har begrep om de basale kravene man må mestre for å kunne snakke engelsk kan godt la være. Ja, å snakke engelsk altså.

Men jeg lo godt, da! Kanskje det var DET som var meningen? Å skape glede.

Jeg håper det!

Eller for å si som Anne Randine: Jeg...........................................håper.........................................det!

tirsdag 1. september 2009

Fascinerende lesning

Jeg er fascinert.

Av en 15 år gammel jente.

Hun har en blogg der hun skriver sine meninger om mange av livets store tema: Hvilken foundation skal jeg ha på meg, hvilken leppestift er penest på meg, skal jeg ha svart eller rosa neglelakk, osv.

Å lese denne bloggen fikk meg til å tenke på foreldreansvar, og ikke minst det ansvaret vi som lærere har for å vise våre elever hvordan man skal oppføre seg på nettet. Hva er lurt å legge ut? Hva er mindre lurt å legge ut?



Jeg tror ikke det er lurt å legge ut en sammenligning mellom Michaels Jacksons tragiske død og et web camera som ikke virker....

Vel, bloggen hennes ga meg iallfall timevis med stor underholdning.

Jeg håper du kan nyte den også.

Heidi Alexandras blogg