fredag 23. september 2011

Dagens oppskrift

Det er kommet ny oppdatering på Facebook, men ganske mange nye funksjoner.

Slik bør du reagere på dette:

  1. Sutre og klage (gjerne på Facebook)
  2. Lag, eller bli med i, forskjellige "Vi som ønsker gamle Facebook tilbake"-grupper.
  3. Gi uttrykk for at du deaktiverer kontoen din hvis Facebook forandrer seg igjen
  4. Glem forskjellen mellom gammel og ny Facebook i løpet av noen dager.
  5. Bli fornøyd og tilslutt glad i den nye layouten. Gi gjerne uttrykk for dette på Facebook. Med hjerter.
  6. Vent til neste oppdatering, og gjenta disse punktene.

Ja, eller hold kjeft :)

onsdag 21. september 2011

Lærerlømler

Jeg er lærer.

Jeg er stolt av den jobben jeg gjør, og jeg er stolt av yrket mitt.

I år skal jeg være praksislærer, og var i dag på kurs på høgskolen her i byen.

Og jeg må si: Lærere som yrkesgruppe kan du få billig av meg, altså! Har aldri opplevd å være på kurs med en mindre lydhør gjeng med sutrepaver enn de jeg møtte i dag! Det må være en kursholders mareritt å skulle holde kurs for lærere.

Er vi sånn? Er det sånn andre opplever oss? Da er det iallfall på tide å våkne!


Jeg påberoper meg godt humør, og stort sett en positiv innstilling. Jeg er ikke redd for å gi beskjed, men stiller meg stort sett svært positiv til ting. Jeg tenker at livet blir kjekkere på den måten, og dette er også noe jeg prøve å få elevene mine til å forstå.

Den gjengen med lærere som befant seg i samme auditorium som meg i dag, var en helt annen type. Og nei, det gjelder ikke alle. Generaliseringen her er feil, men dere skjønner hva jeg mener.

Det ene idiotiske spørsmålet tok det andre, og plutselig var man inne på lønn og penger og tid, og da ER jo helvetet løst for lærere. Damen som skulle holde foredraget ble ambushed, og fikk ikke komme til orde igjen før timen var over.

Men kjære kursdeltakere: Er det mulig? ER DET MULIG? Jeg opplever at minst 75 % av det dere lurte på, finner man svaret på i plan for praksis, som er tilgjengelig på høgskolens nettsider. Hvorfor skal dere bruke opp min tid på ting dere ikke har giddet å finne ut av selv?

Når foredragsholderen klart gir uttrykk for at hun ikke kan svare på spørsmål om lønn, hvorfor skal vi da fortsette å spørre om lønn?

Hva er greien med å være så utrolig nedlatende mot voksne mennesker? Tror vi lærere at vi ikke har mer å lære? Er vi eksperter? Jeg tenker at hvis vi tror vi er ferdig utlært, er vi faktisk bare ferdige. Som lærere.

Jeg er opptatt av språk, men jeg sier da ikke til den som holder foredrag at man burde bytte ut den ene ordet med noe annet? Trenger dere å gjøre sånne ting i plenum?

Etter det første fellesforedraget, ble vi satt sammen i praksisteam. Der fortsatte klagingen, og jeg lurer veldig på hvorfor noen av disse lærerne har valgt å bli praksislærere. For det er valg, noe dere har meldt dere til frivillig. Da må man jo gjøre det beste ut av situasjonen, for svarte svingende!

Til dere sutrepaver:

Jeg håper dere ikke har det det sånn på arbeidsplassen deres. Jeg håper at elevene ikke opplever den negative holdningen som gjennomsyret mange av dere. Sånne mennesker som dere er en skam for hele profesjonen vår, og jeg er flau på deres vegne.

Og jeg? Jeg gleder meg til å få sjansen til å "lære opp" nye lærere. Det er et fantastisk yrke, og DET skal jeg klare å vise dem!

tirsdag 20. september 2011

Voksne opptredener

I går var det nok en gang tid for å synge på Logen med Voksne Herrers Orkester. Jeg sang tre sanger, og en duett med Heidi Lambach.

Jeg sovnet ikke før kl halv tre den natten :)





onsdag 14. september 2011

Fremrydding

I dag har jeg, i samråd med eieren av denne bloggen, kommet frem til at jeg er en jævel på rydding. Jeg bare rydder motsatt vei av alle andre. Jeg rydder frem.

Den siste tiden har jeg ryddet frem en masse greier. Disse vinglassene ryddet jeg frem i juni, og jeg brukte lang tid på å finne den rette plassen til dem.





Jeg fikk noe som var pakket inn i diverse kartonger, så jeg tok like greit og ryddet frem kartongene også. En husfars jobb tar aldri slutt, må vite!





I løpet av den siste uken har jeg ryddet frem disse tre brusflaskene, og hvis du ser godt etter, kan du også se at jeg har ryddet frem et glass.




Man skulle kanskje tro at jeg har brukt lang tid på å planlegge denne neste fremryddingen, men det går overraskende fort. Det er genialt å kunne rydde ting frem på buret til Theo!






Brød, kniv, saks, grytehanske (heter det det??) er det veldig greit å bare rydde frem først som sist.





Toppen av en mikroovn er et fantastisk sted å rydde frem ting. Det blir en slags liten utstilling, og slike ting havner ofte i interiørblogger.





På soverommet kan man også fremrydde, selv om det gjerne ikke er så mange som får se det. Denne kniven og skruen, for eksempel... Fremryddet i mai.





Andre ting jeg har fremryddet:

En pakke Curamed.





En støvremse fremryddet på spottene i taket:





Fyrstikker, fremryddet i januar:





Jeg er et fremryddehode!

søndag 11. september 2011

You've got mail!

....or bike.

Jeg bor tydeligvis i et utsatt strøk! Forrige gang var det en bil som besøkte hagen utenfor huset som jeg bor i, denne gangen har vi hatt et nytt besøk av et annet kjøretøy.

Da jeg kom hjem fra jobb på torsdag så postkassen min slik ut:











Skikkelig herlig. Kun min og naboen sin postkasse er skadet:









Altså, jeg bor i et hus som ligger i en sving. En ganske krapp sving. Som nå har fått mur midt i, fordi bussene pleide å kjøre inn i huset på vinterstid tidligere. Det er ikke så populært å få en buss inn i stuen, så mur ble bygget








Og det har hjulpet. Mot bussbesøk.









Denne gangen var det altså et tobeint besøk med tohjuling som var årsaken til skadeverket.

Jeg antar at siden sykkelen fremdeles ligger her, så var den nok stjålet. Noe som også kanskje sier noe om personen som syklet på den.

Jeg antar at denne personen (og jeg har lyst å si "han"?) ikke tropper opp på trappen med en ny postkasse til meg.

Jeg antar at forsikringen ikke dekker postkasseulykker.

Nå gjenstår det bare å se hva som blir neste hagebesøk :)







Location:Svingen,Bergen,Norge

fredag 9. september 2011

Greit!

I dag regner det. Nei, det bøtter ned. Til og med som bergenser synes jeg det blir i overflod heftig.

Hvis dette er Gud som tisser, tror jeg han skal sjekke prostata.





Location:Svingen,Bergen,Norge

mandag 5. september 2011

Merkelige mailmeninger

Jeg synes fremdeles det er rart at enkelte ektepar kun har fellesmail. Greit med en felles familiemailadresse, men jeg tenker at man godt kan ha sin egen, personlige mailadresse i tillegg.

Dette tenker jeg på i kveld før jeg skal legge meg.

Noe skal man jo bedrive tiden med.

Sier de.





Location:Svingen,Bergen,Norge

fredag 2. september 2011

Sukk, en sokk!

Jeg har uten tvil den merkeligste hunden i hele verden.

Jeg har hatt hund siden jeg var 10 år gammel. Først en flat coated retriever som het Lobo, deretter labradoren Nero, så labradoren Bella. Bella og Nero likte hverandre så godt at de laget 8 enda mindre labradorer, hvorav vi beholdt én. Hun fikk det klingende navnet Athena.

Vel.

Bella var også rar. Hun sovnet oppå en sekk poteter, og hun la seg av og til å sove under en liten peis som var på en hytte vi på en måte hadde.

Men så er det dagens hund: Theo.

I går hadde han fått tak i en hel pakke med rugsprø, og en pakke med paracet. Alt klart for fest, liksom.

Theo hadde spist opp alle rugsrpøene, og åpnet pakken med paracet.  Disse hadde han ikke spist. Greit. Hunden har litt vett, og har ikke slått seg på piller helt ennå.

Men en HEL pakke med rugsprø (med STORE bokstaver, Monika)? Hva er det for noe? Han har jo vært fryktelig tørst i hele natt, og har skullet masse på do for å gjøre bommelibom.


Han er, som jeg har skrevet om før, også fryktelig glad i sokker. Jeg er stort sett flink til å gjemme sokker, og henger dem også innerst på stativet når de skal tørke.

Han får likevel fatt i sokker i ny og ne, og det skjedde igjen for 5 dager siden. Jeg fant bare én sokk, og skjønte fort hvor den andre måtte ha tatt veien.

Da venter det noen dager med spying og slik fra Theo, før sokken kommer opp eller ut. I går begynte spyingen, og da skjønte jeg at det nærmet seg sokkeavlevering.

I dag måtte jeg sette Theo fra meg utenfor butikken da jeg skulle handle, og da jeg kom ut igjen fant jeg dette på bakken:




Theo hadde kommet seg løs fra båndet, spydd opp denne sokken, og gått pent tilbake og lagt seg ned for å vente på meg.

Rar er han, men også ganske søt.


 
 

Jeg lover atter en gang å bli flinkere til å passe på sokkene mine!

Amen!