lørdag 25. desember 2010

Oppdagelser av sjelden art.

Jeg har en venninne som heter Monika. I lengre tid har jeg trodd at Monika, som meg selv, i alder var et sted midt i tredveårene. Hennes overlegne intelligens har jeg tenkt hadde sitt naturlige opphav i en svært velutviklet hjerne, og jeg har alltid sett opp til dette.

Så oppdaget jeg det. Beviset på at Monika har levd meget lengre enn hun først har gitt inntrykk av.  Beviset på at Monika var voksen allerede før jeg ble født. Beviset på at Monikas enorme mengde kunnskap ikke kun kommer av overlegen intelligens, men også av et langt levd liv med påfølgende lang tid til å erverve den ovenfor nevnte kunnskapen. I følge Alfred Kuhn beveger menneskets forståelse seg i stadier og det skal ganske mye erfaring til på ett plan, for å utvikle “koden” til å virke på det neste. Kuhn tror at vi reagerer på en situasjon, og ikke på grunnlag av den nye informasjonen alene, men på grunnlag av et samvirke mellom den nye informasjonen og tidligere informasjon som er lagret i hjernen. Dette forklarer mye av Monikas unaturlig høye mentale evner.

Dere som kjenner Monika vil nok være enige med meg i alt dette, og når dere ser bildet, vil dere skjønne at Monikas unike mentale kapasitet kommer av at hun ikke lever i samme hastighet som oss andre. Ja, på en positiv måte. Jeg tror det må være sånn at 1 år i Monikas liv er det samme som 5 år i andres liv. Noe som også vil si at den mengden kunnskap det tar oss 5 år å ta inn, lærer Monika på 1 år. Urettferdig, men samtidig svært sannsynlig og sant. For man kan ikke være SÅ smart hvis man lever innenfor den vanlige verdens tidsforståelse?

Se bildet her, og bli overbevist:

torsdag 23. desember 2010

"Alle muslimer er arabere"

Jeg overhørte to eldre damer som diskuterte den muslimske overtakelsen av verden. "Snart består Norge av kun mørkhudete, og det er ikke greit i et kristent land". Sitat dame med grå pelslue. God jul, liksom?

Egentlig diskuterte de vel ikke, for det fordrer jo at man har ulik mening eller oppfatning av et fenomen. De var skjønt enige, disse to.

Joda.

Jeg sjekket litt på nettet, og det viser seg at det kun er 20 % av verdens muslimer som faktisk er fra arabiske eller nord-afrikanske land.

Til sammenligning er 22 prosent av verdens kristne befolkning fra et afrikansk land.

Lett å utelate, i grunnen.

onsdag 22. desember 2010

Kvantitativ forskning.

Jeg har oppdaget at det banneordet jeg liker best er: HELVETE! Det kan liksom brukes til alt, føler jeg. Når jeg er glad:

"Helvete, så glad jeg er!"

Når jeg er sint:

"Helvete, så sint jeg er!"

Når jeg har slått meg:

"Helvete, så vondt jeg har!"

Vel.....

Jeg liker ordet. Det klinger bra, og gir uttrykk for det jeg vil at det skal gi uttrykk for. Ordet "faen" kommer på en god andreplass.

Men hva er egentlig ditt favorittbanneord?

Og du trenger ikke svare hvis du aldri banner...

lørdag 18. desember 2010

Kjære Kurt.

Du synger bra. Jeg liker stemmen din veldig godt, og den juleplaten du nettopp ga ut er vakker og nydelig og alt det der.

Men....

Tenkte du ikke at du skulle få noen til å sjekke grammatikken og engelske ord før du ga den ut?

Noen eksempler:

I "When you wish upon a star" synger du "Faith is kind, she brings to those who love". Javel... Gir det mening, synes du? Det er jo ikke faith som er kind, det er fate. Og det, kjære Kurt, er to meget forskjellige ting.

På "Have yourself a merry little Christmas" velger du derimot å synge "fatefull friends" i stedet for "faithfull friends". Gir heller ikke noe særlig mening, Kurt.

I "The Christmas Song" synger du at "a little turkey and some mistletoe HELPS to make the season bright". Elementær kunnskap fra barneskolen tilsier at siden turkey og mistletoe er mer enn en ting, skal man ikke ha -s på verbet.

Du sier også at santa har "loaded lots of toys and goody" på sleden sin. Goodies, Kurt. Goodies!
 Når du først er i gang, sier du at barna skal se "if reindeer really KNOWS how to fly". Nei, Kurt. Igjen er det denne -s'en som er det store problemet. Reindeer er her flertall, og da heter det ikke knows.

På "Auld lang syne" (som jeg er så glad for at du brukte den melodien på) vet jeg ikke helt hva de første ordene du prøver å synge skal være. "Should auld acquaintance be forgot.." skal det være, men du synger noe à la "Should all inquaintance..".

Silent night blir nok et skrekkeksempel på giddalaushet når det gjelder språket. Eller, som du så vakker synger: Silent nigh, holy nigh....... Flott at du iallfall er konsekvent inkompetent og sier "all is brigh" også. Da rimer det godt :) Deretter velger du å bytte ut "round yon virgin" med "round you virgin", noe som ikke helt er gangbart. Yon kan i dette tilfellet enten bety "young", men mer sannsynlig er det en kortform av ordet "yonder". På ingen måte er det utbyttbart med "you". "Holy infan so tender and mil" går heller ikke spesielt godt an å si. Endelser, Kurt! ENDELSER! Pronunciation and enunciation"

Poenget mitt med dette er vel at det ikke skader med korrekturlesing/høring når artister skal gi ut noe. Skrekkeksempelet Alejandro Fuentes med alle sine grusomme feil for noe år siden har tydeligvis ikke fått noen til å tenke.

En artist som er så profilert som Kurt Nilsen bør ha gode folk rundt seg, folk som er kompetente både når det gjelder musikk OG språklige finesser. Iallfall når finessene i disse tilfellene er på barneskolenivå.

Jeg liker godt mange av arrangementene på cd'en, men for meg blir det ødelagt av dårlig uttale, dårlig grammatikk og feil bruk av ord på flere plasser. Det høres ut som hastverksarbeid hvor språket har kommet i siste rekke. Hva er DA poenget med å gi ut noe på et språk man ikke behersker? Det skal tross alt ikke mer enn noen kjappe google-søk til for å få rettet opp i de mest graverende feilene. Kanskje Kurt hadde gjort det mye bedre med en norskspråklig cd?

Og jada....jeg VET jeg er sær :)

Pepperkakefestligheter

I dag har det vært pepperkakefortbakefestligheter hos Lene. Prosessen er dokumentert under:


Først måtte alle redskapene til planleggingen finnes frem:




Før moroa startet, leste Lene fra 3. mosebok. Usigelig tåpelige ting som står i den boken gjorde sitt til at kvelden begynte med mye latter og himling. Vi har lært at jenter som har mensen er urene, og ikke kan sitte på noe, for da må det vaskes og sees på som urent i 7 dager.





Malene ble nøysommelig utformet, noe som senere skulle vise seg å være helt unødvendig...





Vi må ha nok mel på bordet, var det en som sa. Ja, så gjorde vi det!




Ovene ble flittig brukt, og den skitne døren er det ingen som legger merke til...




Man prøver først å lime med melisglasur.....Ikke så lett, faktisk.









Sukker fungerer mye bedre!



Pepperkakeborgen begynner å ta form:















Deretter var det tid for pynting:




Pyromane seigemenn er alltid en trussel mot borgtilværelsen:





Likeså fylliker:






Det er svært vanlig at pepperkakemenn og pepperkakekvinner tar selvmord:






Her er sextårnet med g-punkt:







Ikke kunne de skrive på den tiden heller.




Det var flere triste skjebner å se i borgens indre:














Takk til Monika Solvig for inspirasjon til å lage et noe utradisjonelt pepperkakeskaperverk!

God jul!!

torsdag 16. desember 2010

onsdag 15. desember 2010

Pet Peeves

Jeg har en sykdom. En sykelig sykdom. Min absurde opphengthet i ord gjør av og til tilværelsen på kanten til uutholdelig for meg, men jeg overlever på magisk og mystisk vis.

Orddeling (særskriving) er noe av det jeg synes er mest uforståelig at folk ikke kan, og jeg har rett og slett bestemt meg for at voksne, normale mennesker om ikke fikser dette er mindre begavete (eller dumme), og må sitte bakerst i bussen. Når regelen er så enkel som den er, klarer jeg ikke å godta at folk ikke skjønner det.



Men....

Jeg har også noen ord som jeg ikke liker at er som de er.  F.eks ordet kjevle. Ordet i seg selv er merkelig, både å høre og se. For mange konsonanter, og vl-kombinasjonen er ikke så vanlig som lv-kombinasjonen. Plagsomt.

Men det plager meg enda mer er at det liksom heter ET kjevle? Jeg VET at det er sånn, og jeg SKRIVER det hver gang jeg skriver ordet kjevle (som jeg egentlig veldig sjelden gjør), men jeg får meg ikke til å si det. I Bergen er det mest vanlig å si EN kjevle, og jeg fortsetter med det. Men jeg gjør det med opplyst vilje, og da er det lov :)



Kompliment. Mhm. Jeg liker ordet, både i lyd og bilde. Det er et vakkert ord, med både spisse bokstaver og runde bokstaver, høye bokstaver og lave bokstaver.

Men at det heter EN kompliment liker jeg dårlig. Jeg har alltid sagt et kompliment, og jeg kan ikke få det til å stemme at det skal hete (og alltid egentlig har gjort det) en kompliment, komplimenten. Det er helst i bestemt form entall at ørene mine ikke liker det de hører. Jeg mener, komplimenten?? Det høres ut som et sted på kroppen. "Jeg har veldig vondt i komplimenten".

Privilegert. Dette ordet har jeg nettopp lært at skrives sånn. Ikke priviligert, men privilegert. Jeg har ennå ikke godtatt det, og det kommer til å ta litt tid.

Ennå vs. enda. Det er faktisk ikke mange (og det heter IKKE mangen) år siden jeg lærte dette. Jeg gjør ikke feil på det nå, for regelen er enkel. Ennå = tid, enda = grad. Learn it, do it! Jeg kjenner, derimot, mange som ikke kan dette. Opplyste mennesker er de også. For shame! Nå vet jeg også at det visstnok skal være valgfritt hva man vil bruke når det gjelder tidsadverbet, men det godtar jeg iallfall ikke! Valgfrie rettskrivingsregler? Eh...nei!


Gøyt. Nei, det heter ikke gøyt. Aldri, aldri aldri.

lørdag 11. desember 2010

En herlig desember

Jeg er bare så heldig!!

I år har det vært en fantastisk travel desembermåned for Lund. Jeg har hatt flere spillejobber enn noengang, og jeg har kost meg glugg og gløgg ihjel! Det er jo dette jeg vil gjøre!

Jeg har hatt svært mange konserter de siste ukene, og jeg har sunget med de mest fantastiske musikerne i hele verden, tror jeg.



Tom Brevik som skaffer meg masse jobber, Vidar Eldholm som var kapellmester i Frelsesarmeen, Pia Tømmernes som er en fantastisk saxofonist, Erlend Os som er en like fantastisk pianist (som jeg fikk gjøre en utrolig kul versjon av Oh, holy night sammen med), Heidi Lambach som jeg har sunget mye med og som stadig imponerer meg, Johan Sebastian Blum som er en cellist i verdensklasse med upåklagelig humør, jazzkvartetten Wayne (med Pia, Jan Tore Næss, Øystein Kvinge og Peter Sæverud) som er utrolige på alle måter, Sigrun Tveitnes som synger som en dyp gudinne, Lydia Hoen Tjore som jeg får hakeslepp av hver gang vi jobber sammen - og ikke minst mitt fantastiske kor Korall, som bare blir bedre og bedre!






I morgen skal jeg ha to konserter sammen med Fyllingsdalskoret og Lydia, og på onsdag en konsert med Laksevåg musikkforening og Korall. Når de konsertene er ferdige, kan julen bare komme!

Jeg ER heldig!

tirsdag 7. desember 2010

Kristningen av de små

Jeg må gjøre noe!

I dag hadde vi om bokstaven A, og i spisepausen kom en elev bort til meg og sa:

"Chris, jeg vet om et ord som begynner på A. Amen!"

Jeg vet hvilken av mine kollegaer som er ansvarlig, men jeg sier det: Bare vent til vi begynner på F, du!!

Da er det MIN tur!

søndag 5. desember 2010

Frelsesarmeen

I dag har jeg vært solist på Frelsesarmeens julekonsert i Grieghallen. Det er alltid stor stas å synge på Bergens hovedscene, og i dag var intet unntak!!

Jeg delte garderobe med iallfall to kjendiser:





Scenen var vakker og fantastisk:





Jeg hadde fått den største garderoben:





Men jeg hadde ikke dette på raideren min:





Som om jeg hadde raider. Haha!

Det var kjekt å synge med mine venner fra Voss igjen:





Og ikke minst med det fantastiske husorkesteret under ledelse av Vidar Eldholm.

En veldig kjekk dag, og jeg tror det jeg sang gikk bra!


Location:Svingen,Laksevåg,Norge

onsdag 1. desember 2010

Lett retardert

Jeg har en hund. Den spiser sokker.

Ja, den svelger dem. Og blir svært dårlig i magen. Noe som fører til at jeg må tørke spy, og helst midt på natten.

Lærer han?

Aldri. Det skjer gang på gang, og jeg er så nøye på å rydde sokker nå at jeg faktisk ikke skjønner hvor han finner dem.

Men nå er vi altså der igjen. Sokk er spist, og hund føler seg elendig. Og ser uforståelig stakkarslig ut.

Først er jeg litt sint fordi han aldri lærer, men så ser jeg jo at han bare er en hund med liten forstand, og da smelter jeg....

Hund i sofa, masse kos.

Advent er jo ventetid, og jeg venter altså på den oppstandne sokk.





søndag 28. november 2010

Grønne fingre.

Jeg har noen planter i mitt hjem. Gjett hvilken som er ekte.

Denne:


Eller denne:




Eller denne:




Eller kanskje denne:




Jeg har grønne fingre. Og jeg er fargeblind.

Ta-da........!

Location:Svingen,Laksevåg,Norge

torsdag 25. november 2010

Fryd og velstand

I dag har jeg tent lys i vinduet mitt. Det er så fint med lys i denne mørke tiden





Jeg har også hengt opp noen bilder jeg har fått fra Praha. Disse har jeg hengt i trappeoppgangen opp til hovedetasjen.





Er jeg interiørblogger nå?

Location:Svingen,Laksevåg,Norge

tirsdag 23. november 2010

Motstandskam

Jeg forstår ikke at noen bruker kam. Det å kjemme håret sitt er en rar ting. Jeg forstår børster, for den lager ikke så tydelige spor som den vesle kammen. Men å gå rund med disse små rillene på hodet, som om noen nettopp har pløyd håret ditt?

Forstår det ikke.

Kam er for gamle menn, ofte med hentesveis.

Og med dikt følger kunst

...eller noe sånt.

I går skrev jeg om mitt favorittdikt, The Road not Taken, og i dag skal jeg atter en gang være kulturelt befengt og vise mitt, for tiden, favortittbilde.

Jeg er blitt fan av en svensk fotograf som heter Erik Johansson. Han driver sannsynligvis med andre ting enn å ta bilder, men det er altså denne siden av mannen jeg er blitt fan av. Og han driver altså ikke bare med å ta bilder av ting. Neida, han manipulerer disse bildene etterpå, og resultatene er til tider fascinerende.

Mitt favorittbilde for tiden er dette:
















Når jeg ser på det nå, ser jeg jo at det er i samme gate som diktet i innlegget under. Og der brukte jeg visst ordet gate også.... Jaja.

Jeg er altså opptatt av å gå mine egne veier, og har hele tiden valgt å se på det som noe positivt.

Om jeg tar meg en øl på en tirsdag, så får det bare være!

Meg får du IKKE inn i en A4-konvolutt!

mandag 22. november 2010

The Road Not Taken

Da jeg gikk på videregående hadde vi en gang i lekse å tolke et dikt. Jeg hadde opp til det tidspunktet aldri vært glad i poesi, og så med skrekk på den leksen.

Men så kom diktet.

Diktet som virkelig grep meg, som virkelig gjorde inntrykk.

Diktet er skrevet av en amerikansk forfatter som heter Robert Frost, og det heter "The Road not Taken":



Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,


And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I--
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
 
Jeg synes den dag i dag at dette diktet er helt fantastisk! 


fredag 19. november 2010

Provoserende Facebook-statuser

Det er ganske lite som provoserer meg, i grunnen. Jeg er egentlig såre fornøyd med tilværelsen, og jeg har det bra.

Ja, det er nok derfor jeg blir småprovosert av følgende status på Facebook:

Ett barn fortalte sin mor "Mamma, jeg malte ditt laken med leppestift" rasende slår hun barnet bevisstløs. Så angret hun hva hun hadde gjort og ba barnet om å åpne øynene, men det var for sent.. Hans lille hjerte hadde sluttet å slå. I soverommet på lakenet sto det "MAMMA JEG ELSKER DEG". Post dette på din status i minst en time for å vise at du er imot barnemishandling.
Men hva i helvete da? Er det MULIG? 
Sosiale medier har tatt over for mye annet, og jeg ELSKER det! Jeg elsker informasjonsflyten, jeg elsker tempoet og jeg elsker at jeg på enkle måter kan ha kontakt med folk på andre siden av jorden!
Men bruken krever også at man tenker seg om før man poster forskjellige ting. Facebookstatuser er vel i utgangspunktet ment som en oppdatering av hva akkurat du driver med for øyeblikket. Jeg driter vel tynt i om du synes du har verdens beste datter eller mamma eller hamster! 
Si det TIL dem, ikke skriv det på Facebook! 
Det samme gjelder den utrolige tåpelige statusen ovenfor! Hvis man er i mot barnemishandlig? Hva MENER du med det? Hvis jeg ikke poster den statusen, så er jeg FOR barnemishandling? Men hvis jeg bruker 5 sekunder av mitt liv på å kopiere denne statusen, ja DA er jeg mot barnemishandling og kan klappe meg selv på skulderen? Hvis jeg poster dette kan jeg ha god samvittighet for det jeg har utrettet i saken mot barnemishandling? Hvis jeg ikke poster statusen, så er du bedre enn meg??
Jeg blir helt målløs av mindre!
Jeg tenker at HVIS du poster en sånn status etter du har passert 14 år, så må du virkelig, virkelig ta deg en tur i tenkeboksen! 
Og jeg skal ikke engang begynne å snakke om folk som har barna sine som profilbilde......


onsdag 10. november 2010

Vinn billetter til konsert med et av Bergens beste damekor

Jeg dirigerer altså Korall (lenke til siden til Korall er i tittelen på innlegget), og de har etterhvert blitt et av byens bedre damekor. Elitekoret i Fana, som en dame sa... Det liker vi!

Den 9.desember skal vi ha vår tradisjonelle julekonsert i Birkeland kirke, og hvis du er med på å spre ordet, kan du vinne to billetter til konserten!

Nja, tenker du.... Korkonserter er jo noe drit! (Og jeg er enig....korkonserter KAN være noe av det mest grusomme som finnes)

Men da utfordrer JEG deg til å utfordre dine egne fordommer, og faktisk ta turen til kirken denne kvelden. Da skal jeg love deg at du blir fornøyd. Hvis du - mot alle formodninger - ikke skulle være fornøyd, så får du er sertifikat av meg der det står at du aldri trenger å gå på korkonserter igjen. Og det er ekte, for jeg er dirigent. Det er loven!

Så skynd deg inn på Korall sin blogg, legg igjen en kommentar, og vinn to billetter.

Kanskje vi sees der? Klokken 20, torsdag 9.desember? Det håper jeg!

søndag 7. november 2010

Interiørblogg

Jeg vurderer å begynne å interiørblogge. Men på en litt annen måte enn disse striglete bloggene som det virker som om omtrent alle damer har.

Første innlegg: Å bruke hundehår som pyntegjenstand. Mulighetene er uendelige:

Som duk




Som sofapute




Som teppe




Flere muligheter kommer!

Forslag?

tirsdag 26. oktober 2010

Biltannlegen

Bilverksteder er litt som tannlegen, tenker jeg. De åpner panseret, og vips - så er du 1000 kr fattigere!

Den siste tiden har jeg hatt et vindusviskerproblem. Problemet har vært at vv'ene ikke har villet samarbeide. Sikker bare for å være ekkel/ekle.

Iallfall.

Når man bor i Vestlandets vakreste by, er det å ha en bil uten fungerende vv'er på linje med å gå med one piece på butikken. Man gjør det liksom bare ikke.

Og siden alt det fæle alltid bare skjer med meg (Murphy's law), sluttet mine vv'er å virke akkurat den samme dagen som snøen og isen kom til Bergen. Ergo, alle verksteder er fullt opptatte med å skifte dekk for nervøse bergenserbilister som hvert år tror at snøen ikke kommer før til jul.

Problem for Lund. Jeg KAN skifte mine egne dekk, men har ikke kompetanse til å skifte pussestag på vv'ene mine.

For da hadde jeg så visst gjort det selv.

Greit. Løsningen ble å kontakte mange verksteder, og alle ga meg samme svaret. "Vi har ikke tid akkurat nå, men vi kan ta det i slutten av november."

Funker dårlig, tenker jeg. Svært dårlig. Etter turene til jobb, i regn, uten vv'er, oppdaget jeg at dette ikke var helt heldig. Jeg stoppet i annenhver busslomme og manueltvisket rutene mine, men det blir i det lange løp litt stress.

 Deretter la jeg inn oppdraget på mittoppdrag.no, der verkstedene skal legge inn svar slik at jeg kan velge det beste tilbudet.

Det eneste svaret jeg fikk var dette:

ME 1200,-KR. I LUMME KAN JEG HJELPE DEK,JEG ER TYSK,
HETER ARNOLD,TEL.:********


Ja, nei....kanskje ikke, Arnold. Lumme eller ei. 

Etter mye om og men, fikk jeg da endelig time hos Bilakutten på Koksted. Bilakutten. Det høres omtrent like skremmende ut som det viste seg å være.

De åpnet panseret, og fant ut hva de skulle gjøre og at de ikke kunne gjøre det på en stund fordi det tok litt tid å bestille deler.

954 kr måtte jeg betale for de bevingete ord.

Javel. Tusen kroner fattigere, og fremdeles uten fungerende vv'er. Jeg begynte å tenke at dette var nok et ledd i konspirasjonsopplegget som foregår mot meg.

Jeg avtalte deretter med et verksted på Stord, og de kunne fikse dette allerede dagen etter. Flotte greier! Stordabuer er flotte folk, så jeg var en lykkelig herremann da jeg la på røret (selv om jeg egentlig ikke gjorde den fysiske akten å legge på et rør).



Deretter satte jeg meg inn i bilen for å kjøre hjem fra Bilakutten. Etter å ha kjørt i 10 minutter, satte jeg av gammel vane på vv'ene for å vaske ruten.

Og da virket de!

Det er et førjulsmirakel, men ikke på langt nær nok til å frelse en innbitt ateist som meg.