Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,ja, om jeg gir meg selv til å brennes,men ikke har kjærlighet,da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.Den gleder seg ikke over urett,men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.Kjærligheten tar aldri slutt.
At to mennesker elsker hverandre er visst hard kost å svelge for gæmlisene på kirkemøtet. I dag - i april 2014 - har de sagt nei til vigsel av homofile par. Folk med make tiss skal ikke få gifte seg i kirken.
Jeg blir altså så skuffet over slike avgjørelser. I andre deler av verden regner det bomber. Mennesker blir skutt og drept hver eneste dag, hver eneste time - og her i verdens rikeste land velger Kirken å ikke akseptere kjærligheten mellom to mennesker.
Er det ikke noe som skurrer?
Jeg har lenge vært et ikke-troende medlem av Den norske kirke. I dag har jeg lastet ned utmeldingsskjema.
Jeg skammer meg over å være medlem i en "organisasjon" hvis tanker fremdeles har fotfeste i 2000 år gammel moral og etikk.
Hvis Gud eksisterer, håper jeg han gir dere godt i ræven.
Shame on you!
