Lektor Lund går en travel tid i møte, og neste uke settes det i gang med utviklingssamtaler. På samme tid går sangeren Lund en enda travlere tid i møte. Akkurat nå står sangjobbene i kø - og jeg elsker det!
Hvis du ønsker å komme og høre på, så kan du selvsagt det. Her er planen:
17.november - Synge på Logen med Voksne Herrers Orkester
3. desember - Event med Lambach & Lund på Terminus
7. desember - Konsert med Fyllingsdalskoret i Fyllingsdalen kirke, kl 17
7. desember - Konsert med Fyllingsdalskoret i Fyllingsdalen kirke, kl 20
11. desember - Konsert med Korall i Birkeland kirke. Kl 1930
11.desember - Event med Lambach & Lund på SAS-hotellet på Bryggen. Kl 2115
13. desember - Julekonsert med Lambach & Lund på Chagall, kl 18.
13. desember - Julekonsert med Lambach & Lund på Chagall, kl 20.
14. desember - Julekonsert med Bøneskoret i Storetveit kirke kirke, kl 19
16. desember - Veldedighetskonsert med Lambach & Lund på Logen teater
18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 17
18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 19
18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 21
19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 17
19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 19
19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 21
Heia julen!
Viser innlegg med etiketten jul. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jul. Vis alle innlegg
lørdag 8. november 2014
Travel tid
Etiketter:
elisabeth moberg,
jul,
julesanger,
konsert,
music,
musikk
lørdag 21. desember 2013
Opportunisme og rasisme i julenissens egen bakgård
I dag morges våknet jeg og kjente med en gang at det kom til å bli en av de dagene. En av de dagene som uunngåelig dukker opp med mer eller mindre ujevne mellomrom. De dagene som gjør deg frustrert og villredet, og som virkelig får deg til å tenke over tingenens tilstand.
Ja, det var en av de dagene da jeg ikke visste hva jeg skulle ha til frokost. Jeg kjenner hjertet banke fortere bare av å tenke på det!
Heldigvis hadde den snille jobbnissen gitt en gigantisk, røykt fisk av type laks til alle sine ansatte, og i og med at denne laksen kom med beskjed om kjølig oppbevaring, var den det neste jeg så etter det første oppvåkningssjokket. Ja, for siden kjøleskapet mitt er av størrelse "skal passe under skråtaket", og jeg likevel alltid har det kaldt på soverommet, fikk den store fisken hedersplass på kommoden ved siden av den motoriserte sengen.
Dette leder meg igjen frem til øyeblikket da jeg sto og skar mer eller mindre ujevne skiver av laksen, laget eggerøre (selvsagt i mikroen, og de som sier det ikke smaker like godt kan ta seg en bolle) og hørte på en amerikansk radiostasjon som bare sender julemusikk. Etter Elvis sin svært blå jul, startet den festlige introen til sangen "Rudolph the red nosed reindeer" - en sang de fleste kjenner. Jeg kjenner den veldig godt og har (tydeligvis svært ubevisst) sunget på denne sangen i mange år - både på norsk og engelsk.
I dag hørte jeg på, og tenkte over, teksten til sangen.
Altså, lille reinsdyrgutten Rudolf har en rød nese, noe som fører til at de andre reinsdyrene regelrett mobber ham:
"All of the other reindeer
used to laugh and call him names
They never let poor Rudolph
play in any reindeer games."
Reinsdyret har tydeligvis i lang tid vært utsatt for erting, og vi vet alle at erting over lang tid per definisjon er mobbing. Aldri fikk han være med å leke reinsdyrleker, og de svartnesete versjonene av ham lo og kalte Rudolf for stygge ting. Hadde dette skjedd på en skole, hadde det vært møte på rektors kontor for lenge siden. Med strenge blikk og alt!
Og altt dette skjedde fordi han hadde en nese som var av en annen farge.
Å gjøre narr av noen fordi de er av en annen farge, ja... Hvor har jeg hørt det før?
Og så var det herr Claus. Som i følge en annen sang, vet hvorvidt ALLE barn i hele verden "have been bad or good". Men han vet ikke hva som foregår i sin egen bakgård?
Jeg kjøper ikke den. Nissen må ha visst at dette skjedde, og han har bevisst valgt å ikke gjøre noe med det. Han har med andre ord bidratt (om en passivt) til at Rudolf har hatt en vanskelig oppvekst.
Men så, når Rudolf er på sammenbruddets rand, finner Nissen fram ballene sine, og prøver å redde stumpene:
"Then one foggy Christmas eve
Santa came to say:
"Rudolph with your nose so bright,
won't you guide my sleigh tonight?"
Det er da reinsdyrene viser sin sanne, overflatiske holdning til sine meddyr!
"Then all the reindeer loved him
as they shouted out with glee,
Rudolph the red-nosed reindeer,
you'll go down in history!"
Da plutselig er han god nok! Nå elsker de Rudolf! De driter langt i om han har rød nese nå når den kommer dem til gode.
Idioter! Hele gjengen! Fordomsfulle, overflatiske, diskriminerende og opportunistiske rævhål av noen rasister! De kunne flyttet inn i kommentarfelt verden over uten noe som helst opplæring!
Denne sangen bør noen ta tak i og få bannlyst fra alle radiostasjoner.
Og til Julenissen: Jeg er ikke sint. Bare veldig, veldig skuffet!
Ja, det var en av de dagene da jeg ikke visste hva jeg skulle ha til frokost. Jeg kjenner hjertet banke fortere bare av å tenke på det!
Heldigvis hadde den snille jobbnissen gitt en gigantisk, røykt fisk av type laks til alle sine ansatte, og i og med at denne laksen kom med beskjed om kjølig oppbevaring, var den det neste jeg så etter det første oppvåkningssjokket. Ja, for siden kjøleskapet mitt er av størrelse "skal passe under skråtaket", og jeg likevel alltid har det kaldt på soverommet, fikk den store fisken hedersplass på kommoden ved siden av den motoriserte sengen.
Dette leder meg igjen frem til øyeblikket da jeg sto og skar mer eller mindre ujevne skiver av laksen, laget eggerøre (selvsagt i mikroen, og de som sier det ikke smaker like godt kan ta seg en bolle) og hørte på en amerikansk radiostasjon som bare sender julemusikk. Etter Elvis sin svært blå jul, startet den festlige introen til sangen "Rudolph the red nosed reindeer" - en sang de fleste kjenner. Jeg kjenner den veldig godt og har (tydeligvis svært ubevisst) sunget på denne sangen i mange år - både på norsk og engelsk.
I dag hørte jeg på, og tenkte over, teksten til sangen.
Altså, lille reinsdyrgutten Rudolf har en rød nese, noe som fører til at de andre reinsdyrene regelrett mobber ham:
"All of the other reindeer
used to laugh and call him names
They never let poor Rudolph
play in any reindeer games."
Reinsdyret har tydeligvis i lang tid vært utsatt for erting, og vi vet alle at erting over lang tid per definisjon er mobbing. Aldri fikk han være med å leke reinsdyrleker, og de svartnesete versjonene av ham lo og kalte Rudolf for stygge ting. Hadde dette skjedd på en skole, hadde det vært møte på rektors kontor for lenge siden. Med strenge blikk og alt!
Og altt dette skjedde fordi han hadde en nese som var av en annen farge.
Å gjøre narr av noen fordi de er av en annen farge, ja... Hvor har jeg hørt det før?
Og så var det herr Claus. Som i følge en annen sang, vet hvorvidt ALLE barn i hele verden "have been bad or good". Men han vet ikke hva som foregår i sin egen bakgård?
Jeg kjøper ikke den. Nissen må ha visst at dette skjedde, og han har bevisst valgt å ikke gjøre noe med det. Han har med andre ord bidratt (om en passivt) til at Rudolf har hatt en vanskelig oppvekst.
Men så, når Rudolf er på sammenbruddets rand, finner Nissen fram ballene sine, og prøver å redde stumpene:
"Then one foggy Christmas eve
Santa came to say:
"Rudolph with your nose so bright,
won't you guide my sleigh tonight?"
Det er da reinsdyrene viser sin sanne, overflatiske holdning til sine meddyr!
"Then all the reindeer loved him
as they shouted out with glee,
Rudolph the red-nosed reindeer,
you'll go down in history!"
Da plutselig er han god nok! Nå elsker de Rudolf! De driter langt i om han har rød nese nå når den kommer dem til gode.
Idioter! Hele gjengen! Fordomsfulle, overflatiske, diskriminerende og opportunistiske rævhål av noen rasister! De kunne flyttet inn i kommentarfelt verden over uten noe som helst opplæring!
Denne sangen bør noen ta tak i og få bannlyst fra alle radiostasjoner.
Og til Julenissen: Jeg er ikke sint. Bare veldig, veldig skuffet!
Etiketter:
jul,
julesanger,
justin bieber,
mandela,
nissen,
opportunisme,
racism,
rasisme,
reinsdyr,
rudolf,
rudolph,
sang
søndag 24. november 2013
Læringsstrategier
Jeg sliter.
Som lærer burde jeg ha full kontroll på dette, men det viser seg at det ikke er tilfellet.
Jeg klarer ikke å lære meg teksten på "Den hellige stad".
Hver dag jobber jeg med å lære barn ulike måter å tilegne seg fagstoff på, slik at de skal få best mulig utbytte av skolegangen sin, uavhengig av hvilken læringsstil de måtte foretrekke.
Men teksten på denne sangen sliter jeg med å lære meg.
Egentlig er det litt løgn, for det er bare tre linjer jeg synes er ugreie. Det har litt med innhold å gjøre, og det har veldig mye med ordstilling og syntaks å gjøre.
De to første linjene i det verset er greie:
På ny min drøm forandret ble, en verden ny steg frem,
jeg så en hellig stad med tusen glade hjem,
Men så kommer det. Det jeg ikke klarer å få til å feste seg:
i himmelsk glans dens gater lå, dens porte åpne sto,
så alle fritt kan trede inn og finne hvile god.
Ei stjerners prakt man savnet der, ei sol fra hvelving blå...
Det burde i grunnen ikke være så vanskelig, men det er det. Nå har jeg i tillegg innbilt meg at det er så vanskelig at jeg ikke kommer til å klare å huske det, så det blir det enda verre!
Og det er bare én uke igjen til jeg skal synge denne sangen.
Som lærer burde jeg ha full kontroll på dette, men det viser seg at det ikke er tilfellet.
Jeg klarer ikke å lære meg teksten på "Den hellige stad".
Hver dag jobber jeg med å lære barn ulike måter å tilegne seg fagstoff på, slik at de skal få best mulig utbytte av skolegangen sin, uavhengig av hvilken læringsstil de måtte foretrekke.
Men teksten på denne sangen sliter jeg med å lære meg.
Egentlig er det litt løgn, for det er bare tre linjer jeg synes er ugreie. Det har litt med innhold å gjøre, og det har veldig mye med ordstilling og syntaks å gjøre.
De to første linjene i det verset er greie:
På ny min drøm forandret ble, en verden ny steg frem,
jeg så en hellig stad med tusen glade hjem,
Men så kommer det. Det jeg ikke klarer å få til å feste seg:
i himmelsk glans dens gater lå, dens porte åpne sto,
så alle fritt kan trede inn og finne hvile god.
Ei stjerners prakt man savnet der, ei sol fra hvelving blå...
Det burde i grunnen ikke være så vanskelig, men det er det. Nå har jeg i tillegg innbilt meg at det er så vanskelig at jeg ikke kommer til å klare å huske det, så det blir det enda verre!
Og det er bare én uke igjen til jeg skal synge denne sangen.
lørdag 15. desember 2012
Priviligert
Denne høsten har vært meget travel for denne (ganske) unge sangeren. Jeg har satt opp en musikalkonsert i Fana kulturhus, sammen med Heidi Lambach, som var en utrolig inspirerende opplevelse. Selv om det var veldig mye arbeid, var det så absolutt verdt det.
Music in the night, som konserten het, førte til flere oppdrag, og de siste ukene har vært svært hektiske. Og fantastiske!
Jeg er priviligert som kan drive med det jeg liker aller best: Sang og musikk.
Jeg trives også godt som lærer, og til alle de som spør meg om hvorfor jeg i alle dager driver med å være lærer, så er det derfor: Jeg synes det er kjekt, og så lenge jeg kan gjøre begge deler, ja så gjør jeg det :)
Men altså, det var dette med å være priviligert:
Jeg får synge med fantastiske mennesker, både andre solister og litt forskjellige kor. Jeg får synge FOR fantastiske mennesker - mennesker med ulike sosial bakgrunn og med ulik alder. Og det er fantastisk å kunne drive med det!
Så nå sier jeg bare TAKK til alle som hyrer meg, og som sier de er fornøyde med det jeg gjør.
Eg gir meg ikkje endå :)
Music in the night, som konserten het, førte til flere oppdrag, og de siste ukene har vært svært hektiske. Og fantastiske!
Jeg er priviligert som kan drive med det jeg liker aller best: Sang og musikk.
Jeg trives også godt som lærer, og til alle de som spør meg om hvorfor jeg i alle dager driver med å være lærer, så er det derfor: Jeg synes det er kjekt, og så lenge jeg kan gjøre begge deler, ja så gjør jeg det :)
Men altså, det var dette med å være priviligert:
Jeg får synge med fantastiske mennesker, både andre solister og litt forskjellige kor. Jeg får synge FOR fantastiske mennesker - mennesker med ulike sosial bakgrunn og med ulik alder. Og det er fantastisk å kunne drive med det!
Så nå sier jeg bare TAKK til alle som hyrer meg, og som sier de er fornøyde med det jeg gjør.
Eg gir meg ikkje endå :)
lørdag 1. desember 2012
Julestemning?
I dag var det rett og slett 1.desember da jeg våknet. I grunnen var det 1.desember da jeg la meg også, men det er liksom ikke helt det samme.
I går hadde jeg flere sangoppdrag, og unnet meg selv en tur på by´n med gode venner etter utførte jobber.
Og i dag var det altså vinter og julemåned!
I tillegg var det snø, og her i huset er vi flere som liker akkurat det. Den brune hunden, som nå er 8 år og like energisk og blid, er kanskje den som liker snøen aller best av alle i hele verden. Nå har det seg sånn at han egentlig liker alt aller best av alle i hele verden - så også snøen.
Det første den lille brune gjorde da han kom ut var å stikke snuten så lang ned i snøen som den kunne komme. Det er blitt en liten tradisjon akkurat det å snutestikke snøen, og det mister ikke sin sjarme.

Jeg er selvsagt også glad i snøen. Da kan jeg jo gå med varme jakker og luer og skjerf!

Jeg har i dag gjort en hel del av ingenting. Jeg synes alle burde unne seg slike ingentingdager, for det er svært godt for sjelen. Ja, hvis du er innehaver av en slik en, da.
Men ingentingdagen var jeg nok ganske alene om, for resten av Bergen var visst på lysfest på Festplassen. Dette er en årlig greie, og avsluttes alltid med et stort fyrverkeri. Jeg kan se fyrverkeriet fra vinduet mitt, så jeg føler at jeg har vært deltagende likevel :)

Litt utpå ettermiddagen fikk jeg et akutt behov for å pynte til jul. Det vil si, jeg har allerede pyntet til jul for lenge siden, men selve juletreet (takk, IKEA) har fått ligge i sekken sin enn så lenge. Men 1.desember er tross alt nesten julaften, så jeg bestemte meg for å "flekke fram" treet. Som selvsagt er av plast. Jeg er tross alt meget opptatt av gjenbruk.....
Treet er altså kjøpt på IKEA, og det er resten av pynten også. I år hadde jeg lyst å ha julekuler i bare én farge, men jeg gikk for sølvkuler og rødkuler. Hadde mest lyst på blåkuler, men på blåkuleområdet hadde ikke IKEA gjort jobben sin godt nok. Juletreet heter forresten "Fejka". Slå den, du!

Så jeg pyntet med det jeg hadde. Julelysene er også fra IKEA (takk!), og er formet som snøfnugg. Egentlig utelys, men akkurat det bestemte jeg meg for å gi en god beng i.

Fejka-treet kom opp, og kulene ble plasserte på diverse grener. I bakgrunnen kan julebyen min sees, som slettes ikke er noe som helst harry. Den er faktisk så fin at jeg kunne tenke meg å bo i den. De som sier den er harry, er det selv!
I vinduet på kjøkkenet, har jeg hengt enda et juletre. Det lyser grønt. Noe voldsomt, faktisk. Men akkurat det får bare gå. Jeg liker det uansett.

Heia, julemåneden! Jeg liker deg mer og mer!
I går hadde jeg flere sangoppdrag, og unnet meg selv en tur på by´n med gode venner etter utførte jobber.
Og i dag var det altså vinter og julemåned!
I tillegg var det snø, og her i huset er vi flere som liker akkurat det. Den brune hunden, som nå er 8 år og like energisk og blid, er kanskje den som liker snøen aller best av alle i hele verden. Nå har det seg sånn at han egentlig liker alt aller best av alle i hele verden - så også snøen.
Det første den lille brune gjorde da han kom ut var å stikke snuten så lang ned i snøen som den kunne komme. Det er blitt en liten tradisjon akkurat det å snutestikke snøen, og det mister ikke sin sjarme.
Jeg er selvsagt også glad i snøen. Da kan jeg jo gå med varme jakker og luer og skjerf!
Jeg har i dag gjort en hel del av ingenting. Jeg synes alle burde unne seg slike ingentingdager, for det er svært godt for sjelen. Ja, hvis du er innehaver av en slik en, da.
Men ingentingdagen var jeg nok ganske alene om, for resten av Bergen var visst på lysfest på Festplassen. Dette er en årlig greie, og avsluttes alltid med et stort fyrverkeri. Jeg kan se fyrverkeriet fra vinduet mitt, så jeg føler at jeg har vært deltagende likevel :)
Litt utpå ettermiddagen fikk jeg et akutt behov for å pynte til jul. Det vil si, jeg har allerede pyntet til jul for lenge siden, men selve juletreet (takk, IKEA) har fått ligge i sekken sin enn så lenge. Men 1.desember er tross alt nesten julaften, så jeg bestemte meg for å "flekke fram" treet. Som selvsagt er av plast. Jeg er tross alt meget opptatt av gjenbruk.....
Treet er altså kjøpt på IKEA, og det er resten av pynten også. I år hadde jeg lyst å ha julekuler i bare én farge, men jeg gikk for sølvkuler og rødkuler. Hadde mest lyst på blåkuler, men på blåkuleområdet hadde ikke IKEA gjort jobben sin godt nok. Juletreet heter forresten "Fejka". Slå den, du!
Så jeg pyntet med det jeg hadde. Julelysene er også fra IKEA (takk!), og er formet som snøfnugg. Egentlig utelys, men akkurat det bestemte jeg meg for å gi en god beng i.
Fejka-treet kom opp, og kulene ble plasserte på diverse grener. I bakgrunnen kan julebyen min sees, som slettes ikke er noe som helst harry. Den er faktisk så fin at jeg kunne tenke meg å bo i den. De som sier den er harry, er det selv!
I vinduet på kjøkkenet, har jeg hengt enda et juletre. Det lyser grønt. Noe voldsomt, faktisk. Men akkurat det får bare gå. Jeg liker det uansett.
Heia, julemåneden! Jeg liker deg mer og mer!
Location:Sotraveien,Bergen,Norge
lørdag 10. desember 2011
Men i alle dager??
I dag har jeg sett mange ting jeg ikke vil ha. Det gjør jeg egentlig hver dag, men i dag var det en ting som virkelig lyste mot meg.
Jeg synes i utgangspunktet at Crocs er det styggeste fottøyet i verden, og jeg tror de som skapte dem ler høyt av alle som faktisk bruker dem. Litt sånn som de som skapte one piece. Det er lov for den vanlige forbruker å være kritisk, skjønner du.
I dag var det altså følgende sak som ga meg et lite støkk:

Seriøst?
Crocs med fôr? Jeg tror de har gått for langt nå. Jeg tror kanskje menneskeheten våkner og innser at noen faktisk kødder med oss.
Litt lenger inni denne butikken, så jeg følgende makabre oppvisning:

En avlivet, lobotomert nissekone som noen har festet på en sopelime! God jul i stuen, liksom! Det kunne jo vært tatt RETT fra en Jo Nesbø-roman, dette her! (Når vi snakker om Nesbø, så hadde de faktisk en oppblåsbar snømann man kunne pynte med også..)
I verdens rikeste land - et land som kan lage skrekkoverskrifter fordi vi "mangler" litt smør - kan nok det meste selges. Pengene florerer, og produsentene produserer den ene stygge tingen etter den andre. Og vi konsumerer konsumest av alle!
Jeg tar meg i det av og til. Å sette ting i perspektiv. Jeg kan ofte klage og syte, men jeg er ganske flink å se det humoristiske i de norske "krisene" også. Vi har det SÅ godt i dette landet, og media bør ta seg en skikkelig stor bolle og hjelpe oss med å komme ned på jorden igjen.
Til slutt, en litt artig sak: Jeg gikk forbi Grieghallen på torsdag, og så denne plakaten. Selvsagt måtte jeg ta bilde, for hvem i ALLE dager sin fantastiske idé var det å plassere en ugle på skulderen til denne damen? En UGLE!!
Men jeg husker plakaten ;)

Jeg synes i utgangspunktet at Crocs er det styggeste fottøyet i verden, og jeg tror de som skapte dem ler høyt av alle som faktisk bruker dem. Litt sånn som de som skapte one piece. Det er lov for den vanlige forbruker å være kritisk, skjønner du.
I dag var det altså følgende sak som ga meg et lite støkk:
Seriøst?
Crocs med fôr? Jeg tror de har gått for langt nå. Jeg tror kanskje menneskeheten våkner og innser at noen faktisk kødder med oss.
Litt lenger inni denne butikken, så jeg følgende makabre oppvisning:
En avlivet, lobotomert nissekone som noen har festet på en sopelime! God jul i stuen, liksom! Det kunne jo vært tatt RETT fra en Jo Nesbø-roman, dette her! (Når vi snakker om Nesbø, så hadde de faktisk en oppblåsbar snømann man kunne pynte med også..)
I verdens rikeste land - et land som kan lage skrekkoverskrifter fordi vi "mangler" litt smør - kan nok det meste selges. Pengene florerer, og produsentene produserer den ene stygge tingen etter den andre. Og vi konsumerer konsumest av alle!
Jeg tar meg i det av og til. Å sette ting i perspektiv. Jeg kan ofte klage og syte, men jeg er ganske flink å se det humoristiske i de norske "krisene" også. Vi har det SÅ godt i dette landet, og media bør ta seg en skikkelig stor bolle og hjelpe oss med å komme ned på jorden igjen.
Til slutt, en litt artig sak: Jeg gikk forbi Grieghallen på torsdag, og så denne plakaten. Selvsagt måtte jeg ta bilde, for hvem i ALLE dager sin fantastiske idé var det å plassere en ugle på skulderen til denne damen? En UGLE!!
Men jeg husker plakaten ;)
lørdag 12. november 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)