Krangling

Jeg hører til dem som synes det er sunt å krangle (men det vil ikke si at jeg LIKER å krangle.) Jeg er også en av dem som klarer å legge krangler bak meg veldig fort. For 10 år siden var jeg ikke sånn. Da kunne jeg være sint og sur i flere dager, og var lite villig til å si det aller viktigste ordet:Unnskyld.

Jeg tror det er viktig å vite hvordan man krangler. Jeg VET det er viktig å kunne krangle uten å være usaklig. Kommunikasjon, respekt, være i stand til å lytte...... Men det viktigste av alt: Se sin EGEN rolle i krangelen. Noen vil bare skylde på den andre parten. Alt er den andre sin feil. Jeg tror det kommer av umodenhet, og at dette er noe man lærer etterhvert som man blir eldre.

Jeg vet også at det er utrolig lite lurt å ta avgjørelser - viktige avgjørelser - når man krangler. Impulsive avgjørelser som er viktige for fremtiden bør man ikke ta når man er rød i toppen av sinne.

Og så var det dette behovet enkelte har......behovet for alltid å ha rett. Jeg tror det er en av de viktigste tingene man kan lære: You don't always have to be right.

Og sist, men ikke minst: Det å være villig til å inngå noen kompromisser er alfa og omega, mener jeg. Holdningen om at "Jeg forandrer meg IKKE" er så utrolig lite fruktbar, og det er vesentlig at man er villig til å fire litt på kravene. Ikke bare se på egne behov, men også behovene til den du krangler med.

Sånne tanker får man når man ser på gamle opptak av Ricki Lake!