Å hjelpe og trøste! Jeg ble helt satt ut av et kor! Et kor fra Sør Afrika. De ga meg en opplevelse av uante dimensjoner og satte meg rett og slett i en euforisk tilstand. Det var så vidt jeg klarte å klappe. Dette er det kormusikk handler om for meg. Formidling, glede og det å kunne skape slike magiske øyeblikk i en ellers grå hverdag. Perfekt synging var det ikke, men det er jo ikke viktig. Perfekt blir kjedelig etter en kort stund. Kjærlighet til musikk, og gleden av å fremføre den blir aldri kjedelig.
2. Norges korforbunds utålelige engelsk.
Her er Bergen verter for en internasjonal, prestisjetung korkonkurranse. Arrangementene har vært meget godt gjennomførte, men ALDRI har jeg hørt maken til hjelpeløs engelsk enn det NKF presenterte i Grieghallen på lørdag. Mine elever på 7.trinn hadde gruset dem!
Hun som startet denne engelske snakkingen var helt klart et av de mest håpløse tilfellene. Ikke klarte hun å uttale th-lyden, ikke klarte hun å holde flyt i det hun sa........... Hun snakket mye om otere. Masse. "The otter choirs....", "have fun with otters...". Fascinerende!
Så kom person nr 2. En mann, som man tydelig kunne høre at var fra Nord-Hordaland. Han snakket mye om "motto", med helt norsk uttale. Han slet også med th-lyden. Og han hadde en utrolig interessant uttale av det engelske ordet "festival". Det var noe sånt som "fæstivæll". Han sa det alltid i sammenhengen "international festival", og i hans munn rimte disse to ordene noe voldsomt.
Nr. 3 var ikke hakket bedre. Jeg begynte å lure på om de bevisst hadde gått inn for å boikotte th-lyden, og om de i all hemmelighet var med i en slags oterklubb. Kanskje de hadde en drikkelek på gang? Hver gang de klarte å flette inn ordet "otters" så måtte noen bak scenen drikke?
Jeg håper det!
Neste gang foreslår jeg at man leier inn noen som kan klare dette bedre. Seriøst! Joda, folk må få snakke sånn som de vil, men voksne mennesker som ikke har begrep om de basale kravene man må mestre for å kunne snakke engelsk kan godt la være. Ja, å snakke engelsk altså.
Men jeg lo godt, da! Kanskje det var DET som var meningen? Å skape glede.
Jeg håper det!
Eller for å si som Anne Randine: Jeg...........................................håper.........................................det!
En fantastisk kveld! Jeg ble også helt satt ut av guttekoret. Hadde frysniger fra toppen av hodet og ned til tærne, nesten helt lammet, på en snodig måte. Mistet litt pusten. Noe jeg også gjorde av de fantastiske talerne. Ubetalelige øyeblikk!
SvarSlett