I går gjorde jeg det jeg har hatt lyst til å gjøre lenge.
Jeg slo av motoren til en bil som gikk på tomgang. Jeg åpnet døren og vridde om nøkkelen.
Så løp jeg! Så fort jeg kunne.... (og det er ikke særlig fort, men fort nok til at jeg kom meg bort)
Pyse, javel. Jeg eier den.
Men likevel en miljøhelt, som jobber i det skjulte!
Nå ble jeg ordentlig rørt. Det var skikkelig fint gjort.
SvarSlettå, det har eg alltid hatt ønske om å ha mot nok til å gjør... særlig her ein dag når sjølvaste ordføraren stoppa sin volvo på vår lille felles lokale kiwi, akkurat når eg kom ut... Han forlot bilen med motoren igang og eg sendte han eit megetsigende blikk. Men ikkje megetsigende tydligvis. Men men - som ein kollega av meg ofte seie: det skumle med rushtrafikk er å tenke på kor mange frp-folk som har førarkort.
SvarSlettDet gjelder bare å kunne løpe fort nok, Hanne!
SvarSlett