Kjære gamle damer og gamle menn

I lang tid har jeg sett dere i aksjon, både på butikker og i trafikken, og jeg tror ikke dere helt skjønner hva dere skal gjøre i slike situasjoner. I den forbindelse kommer jeg her med noen forslag - ja, en slags bruksanvisning, om du vil - til hva dere kan og bør gjøre i de ovennevnte situasjonene.

La oss begynne i butikken:

Det er helt greit at dere bruker lang tid når dere skal handle. Grovbrød og surmelk legger seg jo ikke selv i vognen! Ta den tid dere trenger. Men, det kan være lurt å IKKE stoppe for å finne den sirlig skrevne handlelisten deres med en gang dere kommer inn i butikken, for da kommer ikke vi andre oss forbi. Noen av oss blir til og med stående fast mellom de automatiske "dingsene" som åpner seg når man da entrer en butikk. Det kan være litt ugreit for oss. Kanskje dere kan trille litt lenger inn i butikken før dere finner frem listen deres? Jeg mener, varene forsvinner jo ikke med det første (så sant det ikke er streik - da er det bare å løpe rett til toalettpapiret og hamstre ALT dere kan).

Selve handlingen har dere god kontroll på. Dere er flinke til å hente varer og legge disse i vognene deres. Så langt er alt bare fint.

Så kommer det som jeg tror at dere synes er vanskeligst av alt: Kassen og betaling! Jeg kan komme med noen råd som kanskje vil gjøre det lettere for dere, og for alle de andre som står bak dere i køen. Ja, for dere vet at det finnes andre mennesker, sant?

Det er nemlig sånn at hvis dere skal betale - la oss si - 197 kr. (Dere kan jo sjekke kvitteringen etterpå, i tilfelle dere har betalt en krone for mye for noe. Det vil jo være krise!)

Men iallfall: Dere skal betale 197 kr. Jeg kan da love dere en ting: Dere har ikke den summen i mynter. Dere har ikke på langt nær den summen i mynter, så dere kan rett og slett betale med en 200-lapp. Var ikke det en god idé? Da slipper dere å tømme ut hele innholdet i lommeboken på rullebåndet, og ting vil gå litt fortere - både for dere og for resten av køen. Lurt, ikke sant?

Og så er det en ting til: Jeg VET at dere helt sikkert klarer å se forskjell på et kronestykke og en ti-kroning, så jeg utfordrer dere herved til å klare det på egenhånd. Go, old people - you can do it!

Og myntene skal faktisk ikke legges på rullebåndet. Der skal varene legges. Myntene skal opp i en slik en boks nå for tiden (nymotens greier, vet dere), og der blir de talt automatisk! Dere burde prøve det, i stedet for å be damen i kassen telle alle myntene deres.

Så kommer vi til det å kjøre bil.

Noen ting dere burde lære dere der er:

1. En bil har som oftest mer enn 2 gir, og de aller fleste biler kan kjøre fortere enn 40 km/t. Når du kommer opp i ca 40 km/t skal du nemlig skifte gir til 3.gir, og da vil det bli lettere kjøre litt fortere. Prøv det en gang! Bilen har også flere gir, men det kan vi ta når den tid kommer. Vi tar det skritt for skritt.
2. På veiene i Norge har vi noe som vi kaller for fartsgrense. Vi skal ikke kjøre fortere enn den, men vi skal heller ikke kjøre veldig mye saktere enn den. Hvis det står, f.eks., 60 på et skilt, betyr det at du skal prøve å få speedometeret til å vise det samme tallet, nemlig 60. Og da må du altså skifte gir noen ganger for at bilen din ikke skal lage så mye lyd.
3. Hvis dette skulle være vanskelig, kan det være veldig lurt å slippe de andre bilene forbi. Ja, for du vet at det finnes andre mennesker, ikke sant?
4. Det er ikke alltid du trenger å ha på deg hatt når du er ute og kjører bil.
5. Kanskje dere kan begynne å kjøre mellom kl 09.00 og 15.00? Da er de aller fleste andre på jobb, og da kan dere øve dere på akkurat dette med giring og fartsgrenser. Dere kan også kjøre på nattestid, men da er det jo forferdelig mørkt. Ja, og for ikke å snakke om alle disse utelendingene som er ute og forbryter seg på de tider. Nei, det er gjerne best at dere holder dere hjemme da. Det kan jo uansett være en fin tid å bruke til å henge opp flere blondegardiner.

Vel, da håper jeg at vi har kommet til enighet så langt. Jeg tror at vi vil klare å leve fint side om side hvis alle bare gjør sitt beste.

Lykke til!