Varedelere

Varedelere, heter det visst. De man skal legge på handlebåndet når man legger på varene sine. Gjerne ikke et godt ord, men dog Jeg tenker at det mitt ansvar å skille mine varer fra de varene som allerede ligger der.

Det tenkte ikke damen i den stygge jakken i dag.

Siden jeg var i lydbokverdenen, fikk jeg ikke helt med meg at damen i den stygge jakken og den stygge buksen hadde lagt sine varer faretruende nærmt mine. For jeg pleier å blikke damer i stygge jakker og bukser og sko hvis det skjer. Jeg er ram med blikket.

Men denne gangen var jeg i Fjällbacka, og damen med de stygge klærene og det tynne håret var på jakt etter noe mer hun kunne legge på handlebåndet. Kassemannen bippet og bippet, og jeg hørte og hørte.

"217,50", sa Kassemannen og spurte om jeg også ville ha en pose.
"217,50?", sa jeg, og lurte på om Kassemannen var svimmel eller tilbakestående. Jeg hadde tross alt bare kjøpt en brus og en pakke med tyggis. Hvordan er det med mattekunnskapene til disse kassemennene, tenkte jeg. Hvordan skal det gå med verden når ungdommene er hjerneskadet?

Deretter så jeg varehaugen som jeg visst skulle ha med meg hjem. Libresse og lypsyl lå og menget seg med min brus! Skrekk og fordervelse!

Resultatet ble en ganske lang greie, der man måtte sortere varer på nytt igjen, og slette og bippe og sutre om hverandre.

Styggedamen beklaget seg, men jeg kunne på ingen måte vise noe aksept for slik oppførsel. Det var like før jeg måtte fortelle henne hvor skapet skulle stå, men ikke hadde jeg skap, og hvis jeg hadde hatt det skulle det sikkert bippes først.

Køen vokste, og damen krympet seg. Til pass for henne, tenkte jeg, og vurderte å si at hun hadde ødelagt lydbokopplevelsen for meg. Men jeg så at hun hadde det vondt nok i seg selv. Så jeg bar over med henne.

Etter hvert ble summen en annen, og damen kunne rette opp ryggen igjen. Den stygge jakken ble mer synlig, og jeg sendte henne et raskt blikk som kunne sagt mye mer enn tusen ord.

Hvis man ikke kan respektere varedelerne, har man ikke noe på butikken å gjøre.

Hun sa ikke engang unnskyld for å ha ødelagt Fjällbacka.

Makan!