Når vi først snakker om planker (nydelig overgang, ikke sant?), så må jeg innrømme at jeg har prøvd ut det nye fenomenet planking.
Wikipedia forklarer planking som: ... the act of lying face down with arms to the sides of the body, in unusual public spaces and photographing it.
Teorien om at man ikke kan si at noe er tull før man har prøvd det prøver jeg å leve etter (iallfall når det passer meg).
Jeg har for eksempel lest store deler av Bibelen slik at jeg har flere gode argumenter for å si at det som står der bare er tull og tøys og gpp.
But I digress...
Jeg har altså prøvd fenomenet planking. Nå er det visstnok farlig, og folk driver og dør, men jeg klarte da på mystisk vis å både overleve og ha det gøy samtidig. Man skulle nesten tro at det ikke er selve fenomenet som er farlig, men at det gjerne er personavhengig? Food for thought!
Jeg planket med stolthet og iver utenfor Bien på Danmarks plass (ja, i TO ord). Her er beviset:
Jeg føler derfor at jeg kan uttale meg med stor tyngde om fenomenets påvirkningskraft og overlevelsesevne. Ja, selvsagt ved en senere anledning.
I skrivende stund har jeg blitt gjort oppmerksom på et nytt fenomen, nemlig stolping.
Det vil selvsagt si at planking ikke lenger er "the shit", så nå må jeg konsentrere meg om stolping.
Livet ER hardt!
Jeg foreslår derfor å innføre ENDA et nytt fenomen, nemlig ØYING:
Hahahahahahaha! Øying ER vel egentlig blikking? DET har man fra før, vel? Eller legger du faktisk noe annet i øying? Hva ER i så fall det?
SvarSlettBlikking er jo å sende noen stygge blikk. Øying har ikke noe følelsesmessig innhold. Det er litt sånn som sauene driver med. Også kalt saueblikk.
SvarSlettOk, jeg kjøper den!
SvarSlettDu din fjasemann!
SvarSlettSynes virkelig du er inne på noe..., men ikke overdriv!! ;o)))
SvarSlettNeida, Guri, jeg skal på ingen måte overdrive. Jeg skal ikke bedrive dødsfarlig øying, f. eks.
SvarSlettDødsfarlig øying blir i såfall døying. Vakkert. Jeg liker også planking, men det har du muligens funnet ut...
SvarSlett