Nervøs, jeg?

I dag har jeg vært bryllupssanger på Kronstad Hovedgård.

Jeg er ofte bryllupssanger, og liker det forsåvidt ganske godt. Jeg er sjelden nervøs når jeg skal synge, for jeg vet at jeg får det til.

Men denne gangen hadde jeg blitt forespurt om å ta en sang fra Nord-Norge, siden brudeparet hadde aner derfra. De ville ha "Kjærlighetsvisa" av Halvdan Sivertsen. Helt greit, det.

Så viser det seg da at når jeg kommer opp der, så er ALLE i hele lokalet fra Nord-Norge!

Det er noe annet når man skal synge på en dialekt man egentlig ser på som en tulledialekt (takk skal du faen meg ha, Harald Eia), når de som eier dialekten faktisk sitter og hører på. Jeg kan jo ikke synge som Krøvel Vellevold, eller hva det nå var han het, da!

Jeg advarte dem på forhånd. Like greit. Jeg sa at palataliseringene kanskje ikke helt kom der de burde være, og at de måtte være overbærende med meg :)

Funket som en kule det!

Men nervøs - DET var jeg!