Jeg er lærer.
Jeg er stolt av den jobben jeg gjør, og jeg er stolt av yrket mitt.
I år skal jeg være praksislærer, og var i dag på kurs på høgskolen her i byen.
Og jeg må si: Lærere som yrkesgruppe kan du få billig av meg, altså! Har aldri opplevd å være på kurs med en mindre lydhør gjeng med sutrepaver enn de jeg møtte i dag! Det må være en kursholders mareritt å skulle holde kurs for lærere.
Er vi sånn? Er det sånn andre opplever oss? Da er det iallfall på tide å våkne!
Jeg påberoper meg godt humør, og stort sett en positiv innstilling. Jeg er ikke redd for å gi beskjed, men stiller meg stort sett svært positiv til ting. Jeg tenker at livet blir kjekkere på den måten, og dette er også noe jeg prøve å få elevene mine til å forstå.
Den gjengen med lærere som befant seg i samme auditorium som meg i dag, var en helt annen type. Og nei, det gjelder ikke alle. Generaliseringen her er feil, men dere skjønner hva jeg mener.
Det ene idiotiske spørsmålet tok det andre, og plutselig var man inne på lønn og penger og tid, og da ER jo helvetet løst for lærere. Damen som skulle holde foredraget ble ambushed, og fikk ikke komme til orde igjen før timen var over.
Men kjære kursdeltakere: Er det mulig? ER DET MULIG? Jeg opplever at minst 75 % av det dere lurte på, finner man svaret på i plan for praksis, som er tilgjengelig på høgskolens nettsider. Hvorfor skal dere bruke opp min tid på ting dere ikke har giddet å finne ut av selv?
Når foredragsholderen klart gir uttrykk for at hun ikke kan svare på spørsmål om lønn, hvorfor skal vi da fortsette å spørre om lønn?
Hva er greien med å være så utrolig nedlatende mot voksne mennesker? Tror vi lærere at vi ikke har mer å lære? Er vi eksperter? Jeg tenker at hvis vi tror vi er ferdig utlært, er vi faktisk bare ferdige. Som lærere.
Jeg er opptatt av språk, men jeg sier da ikke til den som holder foredrag at man burde bytte ut den ene ordet med noe annet? Trenger dere å gjøre sånne ting i plenum?
Etter det første fellesforedraget, ble vi satt sammen i praksisteam. Der fortsatte klagingen, og jeg lurer veldig på hvorfor noen av disse lærerne har valgt å bli praksislærere. For det er valg, noe dere har meldt dere til frivillig. Da må man jo gjøre det beste ut av situasjonen, for svarte svingende!
Til dere sutrepaver:
Jeg håper dere ikke har det det sånn på arbeidsplassen deres. Jeg håper at elevene ikke opplever den negative holdningen som gjennomsyret mange av dere. Sånne mennesker som dere er en skam for hele profesjonen vår, og jeg er flau på deres vegne.
Og jeg? Jeg gleder meg til å få sjansen til å "lære opp" nye lærere. Det er et fantastisk yrke, og DET skal jeg klare å vise dem!
