Uante steder man ender opp

I går hadde jeg en hyggelig aften på byen. Man begynte på Naboen, men der var det så fullt at vi gikk på Henrik og kjøpte Stella Artois som var litt dyrere enn vanlig øl fordi det også var litt sterkere (sa bartenderen). Etter det gikk vi på Kafé Spesial og drakk en annen øl som hadde en note på etiketten. Øl med noter på må jo bare være bra. Og det var det.

Deretter gikk turen til To glass, som ligger oppe ved Fløybanen/Fløibanen.





Artig lite sted, men ganske så dyr øl. Eller, jeg synes 66 kr for 0,4 er ganske stivt. Men det var en hyggelig plass, og vi ble kjent med en tysker som heter Kalle. Jepp, Kalle! Hvor tysk er ikke det!! Han hadde masse tatoveringer (skrekk!) og opptil flere svære ringer i øret (sånne ringer som på en måte var innbakte i øret. Ring med øre rundt). Og selvsagt ring i nesen. Kalle. Veldig hyggelig mann, som faktisk jobbet som lærerassistent her i Norge via Comenius. Han synes norske elever manglet litt disiplin.

Så traff jeg Hilde som kjenner Monika, og som hadde påstandskunnskap om dress-/kjoleprosjektet vårt. Jeg følte meg litt som en kjendis (han fra tv, og han fra dress-bloggen).

Men så skjedde det: Vi skulle til Kenya!





Plutselig var vi invitert på kenyansk aften på BIKS. Det var Kenya sin nasjonaldag (en av 4 nasjonaldager, tydeligvis), og Obama har fått fredsprisen. Dette måtte selvsagt feires!


Så der var jeg.


På fest for Kenya. Jeg følte ikke jeg hadde nok ferdighetskunnskap til å danse med Kenya.


Jeg snakket med Patrick. Eller, Patrick snakket med meg. Jeg hørte ikke hva han sa, men han snakket lenge til meg. Og jeg jattet med. Jeg er veldig flink å holde fokus når jeg snakker med folk som jeg ikke hører hva sier. Jeg nikker på de rette stedene, jeg rister på hodet på de rette stedene, og jeg smiler på de rette stedene. Jeg er sikker på at Patrick trodde at jeg hørte alt. Og det vinner jo alle på.


Etter å ha drukket litt øl fra Kenya (for det er vel der Heineken er fra?), gikk turen ut i den vakre natten igjen. Man småløp opp på Kalibar hvor man tok siste øl.


Kvelden har lært meg noe:

• Jenter nå for tiden glemmer å kle på seg alt. De går ut i svarte tights og en topp. De glemmer skjørtet. Mange glemmer skjørtet! Kanskje de har en hemmelig klubb? Eller kanskje det er en genfeil blant jenter i 20-årene? Kan kun huske et plagg?



• Det er kort vei fra Norge til Kenya - jeg kunne faktisk spasere hjem!



• Tyskere med innbakte ringer i ørene er veldig snille.



• Hilde kjenner Monika



• Christina er ca 23 år.



• Italiensk kan læres hvis man betaler en flaske vin.



• Håkon liker å sjonglere med mobiltelefonen sin.



• Jeg slipper ikke sjal og lue av syne/synet.