lørdag 5. desember 2009

VAMP

Fredag 4.desember var jeg på konsert med VAMP i Peer Gynt-salen i Grieghallen. VAMP er et band jeg egentlig ikke har et særlig forhold til, bortsett fra den obligatoriske T'ir na noir.

Greit.

VAMP leverte et bra show i går. Ny vokalist som gjorde det bra, tross noen intonasjonsproblemer innimellom. Jeg synes han fremdeles blir litt anonym på scenen. Stemmen er nydelig, og han har et stort register, men han ga ikke noe mer. Han sang nydelige "Amanda", men det rørte meg ikke. Greit at jeg er storforlangende, men musikk skal være mer enn bare "flinkis"-greier. Formidling er en så enorm del av det å utføre musikk, og jeg synes ikke alltid VAMP klarer det. De driver med mye "greier" på scenen, og jeg liker måten de utforsker instrumentene på. En fele eller et piano kan brukes på utradisjonelle måter, og der er de suverene. Men - når fiksfakseriet overskygger de gode melodiene og kontakten man må ha med publikum, må man roe ned litt.

Det var i de helt rolige numrene at jeg koste meg mest. "Kim du nå va" var et nydelig ekstranummer, og Paul Hansen sang den vakkert og inderlig. Der passet hans litt anonyme scenepersonlighet godt.

Og beklager, men T'ir na noir uten Rita Eriksen er blasfemi! Nydelig sang, men ikke uten Rita (eller iallfall en kvinnelig vokalist).

Nye sanger av Odin Staveland fenget, men noen av dem mangler det catchy hooket som noen av de andre sangene har. Jeg er også en av dem som synes at Øyvind Staveland er en fantastisk instrumentalist, men ingen solovokalist. Han sang en solosang i går, og den var mildt sagt forglemmelig. Sønnen Odin sang også, og DET kan han godt gjøre oftere! Det låt bra!

Bortsett fra DETTE, så var det en fin konsertopplevelse. Jeg prøvde å vise med kropp og sjel at jeg likte det!  Det norske publikummet derimot..... Kjære vene! Det er ikke forbudt å vise at man liker noe! Lene og jeg hadde ansvar for at vår rad gynget litt, men det slo ikke an blant resten. Maken til stillesittende, traust menneskemengde har jeg ikke sett på lenge! Jeg har ingen forståelse for hvordan folk klarer å sitte helt i ro på en konsert med så mange rytmiske godbiter.

Kanskje en time med RØRIS hadde vært noe?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Anonyme innlegg blir slettet.