Hva med meg da?

Denne uken fikk jeg avslag på søknad om boliglån. Med STORE bokstaver. Ikke nok med at de tar fra meg det siste håpet mitt, men de gjør det mens de skriker til meg. Det er ganske brutalt.

Bergen kommune har en ordning (eller "ordning") der man kan søke om tilskudd til bolig hvis man er vanskeligstilt. Slik som jeg er. Singel = vanskeligstilt på boligmarkedet. Så da søker man, og håper. Da avslaget kom, var jeg ikke overrasket, men man har jo alltid det lille håpet. Håpet som brast. Igjen!

Men nå skal jeg klage! Og jeg skal bruke alle ord i verden. Alle ord jeg kan som kan presse frem litt sympati hos byråkratene skal jeg bruke.

Og hvis det blir jeg som sitter igjen med skjegget i postkassen, håper jeg at den postkassen tilhører min nye bolig.