Kolonneoverraskelser

I går fikk jeg plutselig en melding fra min gode, men fraflyttete, venn Steffen Hånes.

Det var han som var "deltaker" i Helaften-prosjektet som Monika Solvig og jeg gjennomførte forrige høst. Ikke bare var han en særdeles dårlig deltaker, men han tapte også så det sang etter (faktisk). Taperen skulle altså spandere en helaften på by'n på de to andre.


Nå er det snart gått et år siden begynnelsen av veddemålet, og helaftenen har uteblitt og nesten gått i glemmeboken. Og vi har sørget lenge og mye.

Vi har hatt det ubeskrivelig vondt i påvente av den velfortjente premien vår.

Så kommer altså meldingen fra Steffen. I går. Om man var klar til helaften den 11.august. I et øyeblikk sto verden stille, og jeg gjorde min sedvanlige overblikksleting etter skjulte kameraer i leiligheten. Alt så normalt ut, og etter å ha sjekket meldingen igjen, ser det ut til at det nå bli HELAFTEN! Monika er i barnevaktskaffemodus, og hvis det går i orden, skjer det endelig!

Det er nesten som man blir religiøs!

Andre saker denne uken som har overrasket meg:

• Jeg har klart å trene 4 ganger på 6 dager! Greit, så var målet mitt 5, men et par fyllekvelder tok lett knekken på det. Men jeg klarte 4 ganger, og er stolt av det. Så langt ingen six-pack. Overraskende!
• Uken har gått overraskende fort. I dag er det 7 dager siden jeg kom hjem fra ferie. 
• Jeg er overraskende fornøyd med den nye Mac'en.
• Jeg er overraskende dårlig til å gidde å henge opp klær.

Men en ting er iallfall sikkert: Det overrasker meg stort hvis det nå ikke blir helaften!