søndag 24. oktober 2010

Nokas

Ja, så har jeg altså vært på kino og sett Nokas. Filmen om det berømte ranet.

Og hva skal man si?

Jo, for det første: Å filme en hel film med håndholdte kameraer er noe forbanna drit. Jeg BLIR så kvalm! Det er nesten verre enn å kjøre båt, og jeg synes det burde vært forbudt ved lov (hører du meg, Dagfinn Høybråten?).

Og så var det denne dialekten, da... Stavangerdialekten. Av en eller annen grunn høres veldig mange folk med akkurat den dialekten ut som lobotomerte autister. Det er skikkelig ille å høre på, og når både politifolk og ranere blir fremstilt som mennesker med mildt sagt begrenset mental kapasitet, hjelper det fint lite at de snakker sånn. Og jeg sier IKKE at bergensk er forferdelig mye bedre, altså.

Og hvis filmen er noenlunde realistisk, tror jeg norsk politi har en stor jobb foran seg. Hva med en iq-test før man får slippe ut av politiskolen? For dette var en tafatt gjeng!

Også så god tid de hadde til alt mulig! Ranerne hadde god tid, og politifolkene hadde god tid. Veeeeldig god tid! "Om någen kan ringa til brannvesenet og be dei åpna porten?" Og som den organisatoren jeg er (jeg er jo tross alt lærer), reagerer jeg på plasseringen av sykler. For hvis man plutselig må ut og sykle, så må man visst løpe ned 112 etasjer for å hente sykkelen, for deretter å bære den opp alle trappene igjen før man kommer seg ut hoveddøren og ut på gaten. Tips: Ha syklene i samme etasje som hoveddøren. Da vil akkurat den biten gå mye fortere. Tenker JEG da.

Idioter.

Så var det mye skyting, og en hel haug med udugelige skuespillere som spilte de som var ansatt i Nokas. Herre, for en gjeng med amatører! Var dette det beste de kunne oppdrive?

Også med DEN dialekten, da!

Og det endte jo slik vi alle vet at det endte. Tragisk, på alle måter.

Filmens beste kommentar: Er du fra Jæren eller, mann?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Anonyme innlegg blir slettet.