Ja, nei takk. Det er ikke nødvendig.
Jeg tenker at et av de sikreste tegnene på at man begynner å bli skikkelig gammel, er at man vil ha kvittering etter at man har vært og handlet dagligvarer.
Det er sikkert mange grunner til at har kvitteringsbehov, men jeg nekter å forstå noen av dem.
Vil man ha kvittering, er man gammel. Punktum finale.
Og jeg skjønner det på mange plan. Eller, på et plan. For det kan jo være at han som sitter inne i kassaapparatet plutselig teller feil. Det er ikke lett å skulle telle OG si "bipp" samtidig. Så feil kan oppstå. Alvorlige feil. Som at hodekålen blir bippet inn med kr 14,90 i stedet for kr 13,90.
Gud hjelpe du meg!
Da er det krise! Var man ikke på konkursens skremmende rand etter at man måtte kjøpe sin egen pose, er man det iallfall nå når kålen er feilbippet! Det går til helvete på første klasse med hele systemet!
Så har jeg tenkt på at kvitteringsmenneskene kanskje driver med en form for skattesnyting? Kanskje de skriver av maten på skatten. Kanskje de alle sammen driver med catering på siden?
Nei, det er nok ikke der det ligger.
Grunnen til at kvitteringene får være med menneskene hjem, er at menneskene (og jeg sier ikke at det er de eldste av arten...neida....) ikke stoler på kassaapparatene. De stoler ikke på bippemannen. Det var mye enklere før, skjønner du. Da hadde man ikke så mange varer å velge mellom, og kjøpmennene var til å stole på, til og med uten bipping! Nå er det jo bare folk uten særlig vett som jobber i butikk, og noen av dem er kanskje fra et annet land. Og telle kan de iallfall ikke.
Ikke at de trenger å kunne det. Bippemannen tar seg av det, og de som sitter bak kassen trenger bare å beherske helt grunnleggende motoriske ferdigheter. Ja, og kanskje grunnleggende høflighet.
Jeg lurer på om kvitteringene blir oppbevarte i "Orden i hjemmet"-mappen fra 1984? Kanskje alle kvitteringene fra hele livet ligger der? Til de en gang skal trekkes frem igjen, mens mennesket triumferende roper "Hahaa!!"...... Eller, nei....
Jeg vil bare si at jeg aldri vil ha kvittering. Så dere kan slutte å spørre. Jeg VIL ha pose, men ikke kvittering.
Du er nok en av de som aldri bytter varer som ikke er i henhold. Da kan det faktisk være greit å ha kvittering.
SvarSlettDet kan også være greit å ha kvittering dersom man er på et kjøpesenter med to matvarebutikker, og har handlet mye i ene før man går løs på nr. 2. Ikke stor sjangs for å bli stoppet, men likevel.
Men det er vel ikke snakk om at folk oppbevarer de i perm og kartotek.
Regner likevel med at du ikke er overbevist og fremdeles vil være irritert på at andre svarer "ja takk" på spørsmålet. Du lar deg irritere! ;)
Joda, jeg ser den med varebytting,og jeg tar vare på kleskvitteringer og sånt. Men jeg snakker mer om de med en kvitteringsfetisj. Og jeg velger å tro at de oppbevarer dem i perm og kartotek, og før du kommer med beviser på det motsatte er troen min fast som fjell!
SvarSlettOg jeg lar meg ikke irritere, Simen. Jeg lar meg bli forundret. Og kanskje setter jeg ting LITT på spissen innimellom :)
Jeg har kvitteringsfetisj og er stolt av det. *står frem*
SvarSlettOg for å falsifisere dine "vitenskaplige" påstander (iht. Poppert :D), kan jeg si at jeg tar dem med hjem, skummer gjennom av nysgjerrighet (jeg aner jo ikke hva ting koster hvis jeg ikke ser på kvitteringen), og så går de i søpla.
Jeg tror Simen tok deg litt for seriøst.