London, baby

Jeg har vært i London for tusende gang. Omtrent. Jeg liker London.

Denne London-turen kom med noen artige vrier.

Alt begynte så bra da vi landet på Gatwick, og følte oss helt som hjemme. Lett å finne det riktige toget til Victoria, kjempeenkelt å finne den rette t-banen derfra, og hotellet hadde vi bodd på før. Her snakker vi natives!

Hotellet, Lancaster London, er nydelig. 4 stjerner, rett ved Hyde Park, og med rom i tiende etasje hadde man utsikt over det meste. Jeg hadde hjørnerom med vinduer i alle ender og bauer og kanter. Herlig! Den lille japanersaken i resepsjonen var über-hyggelig, og gjorde sitt til at velkomsten (og resten av hotell-delen av oppholdet) fortonet seg som et lite, britisk eventyr.

Planen var å se en musikal. Vi skulle se Wicked, som uten tvil i mitt hjerte er verdens beste musikal - både musikalsk og scenisk.

Her kommer første vri: Vi hadde bestilt billetter til fredag. Vi var helt forbanna sikre på at vi hadde bestilt billetter til fredag. Da fredagen kom og vi skulle hente billettene fra kofferten, fant vi ut at billettene var til torsdagen. Dagen før, altså. Tidenes nedsig. Å ha betalt nesten 700 kr per billett for deretter å gå glipp av hele driten ER surt! Spesielt siden vi ikke med vilje har bestilt til torsdag. Vi landet jo på torsdag! ETTER at forestillingen hadde begynt! Og vi hadde billetter på rad 3!

Vel, mye mailing fulgte, og teateret gjorde sitt beste, men kunne ikke gi oss nye billetter siden vi ikke skulle være i London så lenge. Enden på denne lange visen ble at vi kjøpte nye billetter. Til 1000 kr stykket. Er man lærer, så er man lærer! Pengene flyter!

Det skulle uansett vise seg å være verdt det! FOR en forestilling! Sangprestasjoner og skuespillerprestasjoner av ypperste kvalitet, og jeg ble igjen helt satt ut! Hadde det ikke vært for at vi så en matiné med dertilhørende unger, hadde opplevelsen vært HELT perfekt. Den lille inderungen som sparket i setet mitt og maste under hele forestillingen gjorde sitt til at opplevelsen fikk en LITEN negativ vibrasjon. Jeg sier det igjen: Unger + teater = ikke for meg.

Jeg er iallfall glad man ikke valgte Dirty Dancing eller andre tullemusikaler som går der nede. Wicked er faktisk bare....helt wicked! Pun intended :)

Etter en slik opplevelse er det eneste rette å drikke voksenbrus. Vi fant en restaurant som het noe latinsk, og de skulle faktisk stenge akkurat den dagen vi var der. Så da måtte man drikke gravvoksenbrus også.

Og det gjorde man.

Og siden de hadde endel greie drinker - og man fikk to for en - så bestilte man noen sånne også:

Og litt mer voksenbrus til avslutning.

Og siden alt stenger kl 23, så var man hjemme tidlig. Veldig greit, det også.

Da mandagen kom og vi skulle hjem igjen, reiste vi ut til flyplassen ganske tidlig. For å være på den sikre siden, liksom. Lite visste vi om den helvetes tåken som hadde rasteplass over Flesland.

Vi dumpet tilfeldigvis innom en pc, og surfet inn på noen nettaviser da vi så det.... Det så ikke lovende ut, og joda: Flyavgangen ble kansellert.

Greit nok.

Det som ikke er så greit er at SAS ikke har noen skranke på Gatwick. Eller noen fra selskapet som har arbeidsplass der. Så der sto vi da. Med beskjed på skjermen om at vi måtte ringe til kundeservice. I Norge. Fra London.

Jeg prøvde, og fikk beskjed om det var 43 minutters ventetid. Til Norge. Fra London!

I think not!

Etter mye om og men kom det noen hyggelige mennesker som hjalp oss. Da hadde vi stått der i to timer, og var ganske leie. Vi ble busset til Heathrow, der vi ble innlosjert på Park Inn hotell.

Vi fikk gratis middag, og gratis frokost dagen etterpå. Helt greit det :)

Dagen etterpå skulle vi fly hjem, via Stavanger. Det første flyet var selvsagt forsinket, men vi kom oss da avgårde etterhvert. Flyet fra Stavanger til Bergen gikk etter planen, og vi kunne endelig sette beina på Flesland etter en lang reise.

Da jeg skulle hente bagasjen min, fikk jeg beskjed om at den var forsvunnet. Ingen visste hvor den var!

Jesus!

Neida...bare tuller! Men det HADDE vært et verdig punktum på reisen!

Alt endte godt, og jeg fikk noe å blogge om. Og da slipper jeg jo å jobbe med masteroppgaven.

Det står i loven!

Og jeg tror at hvis VG skulle skrevet om dette, hadde overskriften vært: "Nordmenn på sjokkferie i London!"