Språkgalninger

Jeg liker å lese. Liker det veldig godt. Uheldigvis liker jeg bedre å lese skjønnelitteratur enn faglitteratur. Det er nok derfor masteroppgaven min foreløpig er blank. Akkurat det bekymrer meg lite, da jeg etter mange års erfaring innser at jeg jobber best under press. Så nå venter jeg bare på presset.

I alle fall.....

Jeg har lest bøker av denne mannen som jeg tror må ha et rikt sjelsliv. Jeg snakker selvsagt om.......

Jo Nesbø.

Jeg har lest mye av ham nå, og forrige uke avsluttet jeg Panserhjerte. Boken om disse eplene fra Afrika som har noen festlige pigger som popper ut. Popper ut når du har eplet i munnen, slik at man kveles i sitt eget blod.

Ganske fornøyelig lesning, i grunnen.

Jeg tror Jo Nesbø kunne vært en meget farlig mann hvis han hadde bestemt seg for en voldelig og kriminell løpebane. For de tingene han skriver om er noe av det sykeste jeg har lest. Måtene å dø på, måtene kjeltringene hans tenker på.... Alt er beskrevet så grusomt bra av denne mannen, som virkelig eier språket.

Sjelden har jeg lest bøker som er så godt skrevet. Språket hans er fantastisk, og jeg har lært opptil flere nye ord. Og nye verbbøyninger. Jeg visste for eksempel ikke at å hive i presens perfektum heter har hivd. Jeg visste det ikke, jeg liker det ikke, men jeg har sjekket det - og aksepterer det.

Slike bokopplevelser gjør meg glad, selv om det handler om grusomheter. Og det gjør meg enda mer overrasket over at det finnes voksne mennesker som ikke liker å lese.

De aner ikke hva de går glipp av.

Jeg skal straks i gang med Gjenferd, men den er slettes ikke kommet som ebok ennå. Det betyr nok at jeg må ty til den gammeldagse metoden: Bok.

Det greie er at:

For en stund siden startet vi utlånshylle på jobben. Folk tar med seg bøker, og andre låner. Genialt, i grunnen.

På fredag så jeg at Gjenferd var på plass i hyllen.

Jeg gleder meg til å komme på jobb i morgen, slik at jeg nok en gang kan gå til sengs med Harry Hole.

Nei, så tjukk du er blitt!

En rapport fra OECD viser at 10 % av alle voksne nordmenn er overvektige. Det har vært en eksplosiv økning, sier de.

Greit nok.

Så hører jeg på radioen at lederen for Landsforeningen for overvektige mener at samfunnet må tilpasses de overvektige. At setene på bussene og annen offentlig transport må bli bredere, slik at de overvektige får plass i ETT sete? Ellers kan de føle seg unormale.

Er ikke det feil vei å gå?

Kan ikke de pengene det ville kostet gå til å gi de overvektige gratis frukt og grønt, gratis kostholdsveiledning og gratis trening?

Det blir som om jeg skulle forlange at folk ikke bruker brunt og grønt fordi jeg er fargeblind.

Ta ansvar for deres eget liv, for faen!

Nedsatt funksjonsevne.

Jeg har siden jeg var liten levd med nedsatte evner. I de fleste tilfeller har det vært mulig å skjule det godt, men noen ganger kommer det frem.

Jeg er fargeblind. Det er medfødt og kan ikke helbredes.  Wikipedia sier: Fargeblindhet og nedsatt fargesyn skyldes ofte mangel på fotopigmenter i øyet eller feil i hjernebarken (kortex).

Jeg har en feil i hjernebarken. Sukk.....

Jeg blir stadig overrasket over at mange ikke skjønner hva det er å være fargeblind. Noen tror jeg ikke ser farger i det hele tatt. Det er ikke riktig.

Jeg er fargeblind på brun og grønn, og noen tror jeg ikke ser ting som er brune eller grønne. Det er heller ikke riktig. Jeg kan levende forestille meg hvordan mine turer i skogen med Theo hadde gått for seg hvis jeg ikke kunne se trærene.

En gang var det en elev, kledd i grønt regntøy fra topp til tå, som spurte meg troskyldig: Ser du meg nå?

For meg er det sånn at jeg ikke kan si om noe er brunt eller grønt, men jeg kan fint klare å legge den grønne fargeblyanten i det grønne rommet i fargeboksen. Jeg ser at fargen på det grønne rommet er lik fargen på fargeblyanten. Jeg kan bare ikke helt si om den er brun eller grønn.....

I dag satt jeg og tok en test på nettet, og utgangspunktet var at jeg nå ganske sikkert ikke er fargeblind lenger. Det var ikke riktig.

Jeg tror egentlig jeg er blitt fargeblind på flere farger. Dette skjedde:

Hvilket tall ser jeg på figuren under?

Jeg ser 16. Alle skal se 16, sier de. Så langt, alt bra. Jeg tror ikke jeg er fargeblind lenger.

Neste figur:

Oh, how the mighty have fallen.....

Så lenge var en eller annen i paradis, ja..... You should see the number 2.

Jeg tenker det må være feil. You should see nothing, burde det stått. For det er det jeg gjør. Selv om noen viser meg hvor 2 står, ser jeg det ikke. No way.

Greit, det var bare en liten hump i veien. Jeg er på dette nivået sikker på at det er noe feil med testen, og går ufortrødent videre. (Ufortrødent er forresten et fint ord).

Neste figur:

Helvete da!

5? Er det noe i veien? Jeg tror egentlig dette er en konspirasjon, og at det ikke er noen som ser noe tall her. Alle er ute etter å lure meg. Ved nærmere ettertanke tror jeg at alle følger etter meg også.... Hmmm....

Jeg prøver en siste figur:

Mhm.

Jeg ser jo med en gang firkanten, og humøret stiger. Men så er det stopp. 3 sekunder, 10 sekunder, 10 minutter....betyr ingenting. Jeg kunne sittet i en uke uten å finne noe annet enn denne firkanten.

Etter hvert kort kommer det opp en liten tekstboks som sier at hvis du har normalt fargesyn (oppskrytt....) skal du se sånn og sånn, hvis du er fargeblind på rød og grønn skal du se sånn og sånn, osv.

Jeg kunne ikke se noe, jeg. På noen! Bare masse prikker.

Så tilstanden min har forverret seg drastisk! Hvor skal dette ende?

Da jeg skulle søke på google etter bilder til dette innlegget, så bildesøket slik ut:

Komplett kaos, med andre ord!

Men jeg er dritgod på å fargelegge innenfor strekene :)

Det er snart jul og julekonserter.......

Podcast Powered By Podbean

Addicted!

Jeg er ikke typen som blir superavhengig av "dataspill".

Vel, jeg har nok vært typen til det. Jeg husker ennå Commodore 64-spillene (eller Commandore, som mange sa) som jeg elsket! Press play on tape, liksom. Pitfall, here I come.

Vel, jeg er iallfall ikke sånn nå. Jeg kan like å spille diverse spill. MarioKart på Wii er jo fantastisk, og John Marston i Red Dead Redemption har blitt min gode venn.

Poenget er iallfall at jeg ikke er avhenging lenger.

Så kom Angry Birds, som gjorde meg litt mindre ikke avhengig. Jeg spilte og spilte og spilte. Først tre stjerner på alle brett, deretter alle ekstragreiene, og deretter slå mine egne poengsummer. Jeg har en kamerat som er megagod i Angry Birds, så jeg har MYE igjen å lære :)

Nå har Angry Birds tatt helt av, så nå er jeg tilbake til å være ikke avhengig. Light. Det ble for mange brett og for mange greier. Men jeg liker den nye ballongfuglen!

I det siste har avhengigheten kommet litt sigende tilbake. Jeg har oppdaget Wordfeud! Gledens dag for en mann som liker ord.

Jeg spilte med alle som hadde det i vennegjengen, og jeg spilte med fremmede. Jeg merket selv at jeg ble bedre og bedre, jeg skjønte liksom greiene. Plutselig var jeg såpass (selv)god at jeg ble beskyldt for å jukse. Det synes jeg var ganske så kjipt, i grunnen. For juksing i scrabble er jo helt meningsløst. Jeg vil ikke spille med folk som jukser, og jeg jukser ikke selv!

Men jeg har skjønt greien nå, merker jeg. Både på standard- og randombrettene. I love it!

Det beste av alt er at man ikke vinner hver gang, og at andre folk også blir bedre og bedre! Utfordringene står i kø, og dette MÅ da skjerpe hjernen?

Så hiv dere på, folkens! Spill mot den selvgode soon-to-be-lektoren :)

Brukernavnet er selvsagt Lektoren (fordi jeg tror at det går troll i ord, og hvis jeg allerede nå leker at jeg er lektor så blir jeg sikkert det en dag....)

Under er min foreløpige rekord på ett ord. Det er det gøyeste med random-brettene!

Uferdige ferdigheter

Jeg er talentløs på mange områder. Ja, og selvgod på andre.

Min største talentløse egenskap er nok det å tegne. Jeg får det liksom ikke til. Det er en diskrepans mellom det jeg ser inni hodet mitt og det jeg får ned på papiret. Samme hvor lenge jeg prøver.

Når jeg skal tegne mennesker, blir de omtrent slik:







Menneskene er jeg ganske fornøyd med, i grunnen. Dyrene, derimot.... Å, hjelpe du meg!

Alle dyr som ikke tegnes som pinnedyr (ja, ikke FAKTISKE pinnedyr) blir bare....snåle? Og de får to bein i de aller fleste tilfeller. Slik som denne hunden:







Denne sauen skulle få fire bein, men da så det plutselig ut som to menn inni et sauekostyme. Og jeg er usikker på hva hodet til denne sauen er modellert etter.....








Så slik er det. Jeg er tegnetalentløs. Jeg skulle egentlig ønske jeg kunne tegne, men jeg innser at det ikke helt ligger for meg.

Ha en fortryllende aften!