Men i alle dager??

I dag har jeg sett mange ting jeg ikke vil ha. Det gjør jeg egentlig hver dag, men i dag var det en ting som virkelig lyste mot meg.

Jeg synes i utgangspunktet at Crocs er det styggeste fottøyet i verden, og jeg tror de som skapte dem ler høyt av alle som faktisk bruker dem. Litt sånn som de som skapte one piece. Det er lov for den vanlige forbruker å være kritisk, skjønner du.

I dag var det altså følgende sak som ga meg et lite støkk:






Seriøst?

Crocs med fôr? Jeg tror de har gått for langt nå. Jeg tror kanskje menneskeheten våkner og innser at noen faktisk kødder med oss.

Litt lenger inni denne butikken, så jeg følgende makabre oppvisning:





En avlivet, lobotomert nissekone som noen har festet på en sopelime! God jul i stuen, liksom! Det kunne jo vært tatt RETT fra en Jo Nesbø-roman, dette her! (Når vi snakker om Nesbø, så hadde de faktisk en oppblåsbar snømann man kunne pynte med også..)

I verdens rikeste land - et land som kan lage skrekkoverskrifter fordi vi "mangler" litt smør - kan nok det meste selges. Pengene florerer, og produsentene produserer den ene stygge tingen etter den andre. Og vi konsumerer konsumest av alle!

Jeg tar meg i det av og til. Å sette ting i perspektiv. Jeg kan ofte klage og syte, men jeg er ganske flink å se det humoristiske i de norske "krisene" også. Vi har det SÅ godt i dette landet, og media bør ta seg en skikkelig stor bolle og hjelpe oss med å komme ned på jorden igjen.

Til slutt, en litt artig sak: Jeg gikk forbi Grieghallen på torsdag, og så denne plakaten. Selvsagt måtte jeg ta bilde, for hvem i ALLE dager sin fantastiske idé var det å plassere en ugle på skulderen til denne damen? En UGLE!!

Men jeg husker plakaten ;)

Språkgalninger

Jeg liker å lese. Liker det veldig godt. Uheldigvis liker jeg bedre å lese skjønnelitteratur enn faglitteratur. Det er nok derfor masteroppgaven min foreløpig er blank. Akkurat det bekymrer meg lite, da jeg etter mange års erfaring innser at jeg jobber best under press. Så nå venter jeg bare på presset.

I alle fall.....

Jeg har lest bøker av denne mannen som jeg tror må ha et rikt sjelsliv. Jeg snakker selvsagt om.......

Jo Nesbø.

Jeg har lest mye av ham nå, og forrige uke avsluttet jeg Panserhjerte. Boken om disse eplene fra Afrika som har noen festlige pigger som popper ut. Popper ut når du har eplet i munnen, slik at man kveles i sitt eget blod.

Ganske fornøyelig lesning, i grunnen.

Jeg tror Jo Nesbø kunne vært en meget farlig mann hvis han hadde bestemt seg for en voldelig og kriminell løpebane. For de tingene han skriver om er noe av det sykeste jeg har lest. Måtene å dø på, måtene kjeltringene hans tenker på.... Alt er beskrevet så grusomt bra av denne mannen, som virkelig eier språket.

Sjelden har jeg lest bøker som er så godt skrevet. Språket hans er fantastisk, og jeg har lært opptil flere nye ord. Og nye verbbøyninger. Jeg visste for eksempel ikke at å hive i presens perfektum heter har hivd. Jeg visste det ikke, jeg liker det ikke, men jeg har sjekket det - og aksepterer det.

Slike bokopplevelser gjør meg glad, selv om det handler om grusomheter. Og det gjør meg enda mer overrasket over at det finnes voksne mennesker som ikke liker å lese.

De aner ikke hva de går glipp av.

Jeg skal straks i gang med Gjenferd, men den er slettes ikke kommet som ebok ennå. Det betyr nok at jeg må ty til den gammeldagse metoden: Bok.

Det greie er at:

For en stund siden startet vi utlånshylle på jobben. Folk tar med seg bøker, og andre låner. Genialt, i grunnen.

På fredag så jeg at Gjenferd var på plass i hyllen.

Jeg gleder meg til å komme på jobb i morgen, slik at jeg nok en gang kan gå til sengs med Harry Hole.