Eieforforhold i forbindelse med subjekter i 3. person.

Jeg har gitt opp én ting: Å lære barn å si kj-lyden. Jeg innser at lyden forsvinner med de neste generasjonene. Jeg liker det på ingen måte, men innser det.

Kampen for sam- og særskriving har jeg ennå ikke gitt opp. Regelen er så enkel at selv glamourmodeller bør klare det. Og ja, jeg insinuerer at glamourmodeller ikke fant opp den dype tallerken.

Til stadighet dukker det opp nye språkkampsaker. Det siste året har jeg registrert at journalister sliter med noen norske eiendomspronomen.

Vi som snakker og skriver norsk, har behov for to sett av pronomener for å betegne eieforforhold i forbindelse med subjekter i 3. person:

Martin tok sekken sin (dvs. sin egen sekk)
Martin tok sekken hans (dvs. en annens sekk)
Wenche elsker broren sin (dvs. sin egen bror)
Wenche elsker broren hans (dvs. en annens bror)
Guttene tok med seg veskene sine (dvs. sine egne vesker)
Guttene tok med seg veskene deres (dvs. noen andres vesker) 

Nå har det seg slik at dette er problematisk for mange. Og det er trist. Spesielt hvis du lever av å skrive.

Så la meg prøve å forklare dette på en enkel måte:

Sin/sitt/sine viser i regelen tilbake på subjektet i setningen. Hans/hennes/deres bruker vi når det vi viser til, er noe annet enn subjektet i setningen. Sin/sitt/sine kan vise både fremover og tilbake i setningen. Det vanlige er at de viser tilbake til noe som allerede er nevnt, men også når de står før subjektet, bruker vi sin/sitt/sine, f.eks: Hunden sin, som hadde humør som en gladkristen, var han veldig glad i. (Jada, jeg sluttet setningen med en preposisjon, men det er ikke DET som er poenget.)

Slik.

Forklart. Jeg forventer at problemet nå er løst.

Nå er det snart klart for norsk MGP. Håper de klarer å synge sangene deres. Eller sine. Eller begge deler.