lørdag 21. januar 2012

Eieforforhold i forbindelse med subjekter i 3. person.

Jeg har gitt opp én ting: Å lære barn å si kj-lyden. Jeg innser at lyden forsvinner med de neste generasjonene. Jeg liker det på ingen måte, men innser det.

Kampen for sam- og særskriving har jeg ennå ikke gitt opp. Regelen er så enkel at selv glamourmodeller bør klare det. Og ja, jeg insinuerer at glamourmodeller ikke fant opp den dype tallerken.

Til stadighet dukker det opp nye språkkampsaker. Det siste året har jeg registrert at journalister sliter med noen norske eiendomspronomen.

Vi som snakker og skriver norsk, har behov for to sett av pronomener for å betegne eieforforhold i forbindelse med subjekter i 3. person:

Martin tok sekken sin (dvs. sin egen sekk)
Martin tok sekken hans (dvs. en annens sekk)
Wenche elsker broren sin (dvs. sin egen bror)
Wenche elsker broren hans (dvs. en annens bror)
Guttene tok med seg veskene sine (dvs. sine egne vesker)
Guttene tok med seg veskene deres (dvs. noen andres vesker) 


Nå har det seg slik at dette er problematisk for mange. Og det er trist. Spesielt hvis du lever av å skrive.

Så la meg prøve å forklare dette på en enkel måte:

Sin/sitt/sine viser i regelen tilbake på subjektet i setningen. Hans/hennes/deres bruker vi når det vi viser til, er noe annet enn subjektet i setningen. Sin/sitt/sine kan vise både fremover og tilbake i setningen. Det vanlige er at de viser tilbake til noe som allerede er nevnt, men også når de står før subjektet, bruker vi sin/sitt/sine, f.eks: Hunden sin, som hadde humør som en gladkristen, var han veldig glad i. (Jada, jeg sluttet setningen med en preposisjon, men det er ikke DET som er poenget.)

Slik.

Forklart. Jeg forventer at problemet nå er løst.

Nå er det snart klart for norsk MGP. Håper de klarer å synge sangene deres. Eller sine. Eller begge deler.


4 kommentarer:

  1. Der har du igjen for å kjempe mot garpegenitiven. :)

    SvarSlett
  2. Du får uansett min uforbeholdne respekt for å vite hva garpegenitiv er!

    SvarSlett
  3. Snublet tilfeldigvis over bloggen din og måtte bare lese da jeg så overskriften på innlegget. Takk! You made my day! På tross av at jeg ikke er lærer så vrenger det seg innvendig hver gang jeg ser/hører denne grammatikkfeilen.

    KJ-lyden er en av mine "kjepphester" og jeg må si meg meget fornøyd med at jeg har klart å lære mine 3 (nå voksne) barn å uttale denne korrekt...

    Min datters klassevenninner fra en del år tilbake syns forresten det var fantastisk morsomt at det fantes et sted som het "Bæsjavik" (Bekkjarvik for dem som ikke er lokalkjent). Unødvendig å si at i vår familie har dette stedet for alltid blitt omdøpt fra sitt offisielle navn og til det noe mer "vulgære"???

    Men jeg ber deg på mine knær. Ikke gi opp å lære barn å uttale KJ-lyden. Vær så snill....(?)

    SvarSlett
  4. Takk for kommentar! Bæsjavik er en vanlig måte å si det på her i Bergen. En jente som syklet til skolen en dag, sa: "Å nei, skjeden min er falt av". Så ja: Lyden ER viktig! Men jeg har bare innsett at den vil forsvinne ut av bergensdialekten, iallfall. Pick your battles, heter det vel.

    SvarSlett

Anonyme innlegg blir slettet.