Innimellom svipper jeg innom Facebook, der mine venner er det jeg vil beskrive som voksne, oppegående mennesker.
En (heldigvis) liten del av dem mangler likevel (digital) dømmekraft. Altså, det plager ikke meg at noen legger ut bilder av middager eller at de synes kjæresten sin er så utrolig søt. Det går ikke ut over noen.
Men i det siste har det florert av bilder på Facebook som sier at du må dele dem. Del dette bildet, og alle barn i hele verden vil ha nok mat. Del dette bildet, og ingen vil noensinne rammes av kreft igjen. Og hvis du ikke gjør det, så elsker du ikke Jesus eller valper.
Den siste jeg så, ser slik ut:
Jeg blir blendet av lyset fra alle varsellampene når jeg ser slike bilder. Det tar meg 2 minutter å finne ut at dette ikke stemmer, og jeg deler derfor ikke videre.
Men hvorfor tenker ikke andre på den måten? Greit, jeg har en master i IKT i læring, jeg jobber som lærer og er digital pedagog, men likevel: Nettvett, kildekritikk, dømmekraft? Logisk tenkning? Dette har det stått skrevet om i mediene i et utall år nå, og likevel går det ikke inn.
Hvor er den kritiske sansen til voksne mennesker i forbindelse med dette? Ser man ikke på den litt spesielle nettadressen som står nederst på det bildet? Sjekker man ikke hva det er for noe før man deler videre? Eller spør google?
Hvis Facebook virkelig skulle gitt penger for hver deling hadde vi nok hørt om det gjennom "skikkelige" kanaler.
Samme med dette:
Ja! Folk går rett på en skog full av lim. Det er sånn alle veier i Afrika er, og det er JEG som har betalt for dem!
Jeg har i kommentarfeltene på diverse nettaviser sett at for mange voksne mennesker mangler normal høflighet. Det slenges drit og eder og galle over en lav sko, helst anonymt. Jeg har skrevet om slikt tidligere, da jeg fikk anonyme kommentarer på bloggen.
Her skal vi som lærere lære våre elever å oppføre seg i det digitale landskapet, og så møter de alt dette mølet på nettet? Hvorfor bor alle idiotene i kommentarfeltene?
Taktikken er i alle fall feilslått. Vi lærer jo ikke. Jeg vet at vi må lære barna bedre opp, og som lærer tar jeg ansvar for det på min skole, men hva skal vi gjøre med de som ikke lenger går på skolen? Haterne og mobberne som får leke seg fritt på nettet?
Hvordan får vi bukt med dem?
Det er et viktig tema du tar opp. Den fysiske avstanden mellom sender og mottaker i digital kommunikasjon gjør at folk tillater seg en tone de aldri ville ha brukt om de sto ansikt til ansikt med mottaker. Dette gjelder sms-er og meldinger i chatteforum også. Tenk om man kunne "tvinge" folk til å si det de skriver, ansikt til ansikt?
SvarSlettJeg hørte en forelder forleden som foreslo at barna, etter å ha øvd sin digitale dømmekraft på skolen burde få i lekse å lære foreldrene sine det samme.
Ja, det er ikke en dum idé. En god regel er vel at hvis man ikke ville sagt det ansikt til ansikt, skal man heller ikke si det digitalt. Men jeg tror vi har en lang vei å gå med den voksne generasjonen.
Slett