Jeg synes egentlig at folk generelt er litt for pedagogiske i hverdagen. Folk virker redde for å gi beskjed. (Kanskje unntatt på nett, når man kan skrive anonymt. Da er man voldsomt tøff!)
Man merker det godt når man kjører bil. Jeg har kjørt bil i mange land i Europa, og nedover der er det helt andre regler som gjelder. Der fløyter man, der hytter man, der banner man og der steiker man.
Ikke at alt det er så bra (road rage vil man jo ikke ha), men her i Norge gjør vi liksom ingenting?
Trauste, er vi.
Vi holder irritasjonen inni oss, og så får vi hjerteinfarkt og dør. Eller vi får magesår og dør.
Nei, jeg er ikke et hakk bedre selv. Selv om jeg bruker fløyten i bilen fra tid til annen. Til stor forskrekkelse for andre.
Så derfor er jeg glad i sånne ting som f.eks blogger. Der man kan lufte sine irriterte meninger, og bli ferdig med det. Der man kan få ut alt i skrift, og kanskje se tilbake på det senere og humre over egen frustrasjon. Humring er nemlig en fin ting, og noe vi bør gjøre mer av i hverdagen.
Kanskje noen synes at f.eks denne bloggen blir for negativ? Det er også helt greit. Akkurat som jeg har rett til å skrive mine meninger, har du rett til å la være å like dem. Du har rett til å være uenig, og gi beskjed om det (så lenge du ikke er anonym, da...)
Men jeg har også funnet et godt triks når det gjelder blogger jeg ikke liker.
Jeg lar være å lese dem!
Viser innlegg med etiketten egen vei. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten egen vei. Vis alle innlegg
tirsdag 17. mai 2011
tirsdag 23. november 2010
Og med dikt følger kunst
...eller noe sånt.
I går skrev jeg om mitt favorittdikt, The Road not Taken, og i dag skal jeg atter en gang være kulturelt befengt og vise mitt, for tiden, favortittbilde.
Jeg er blitt fan av en svensk fotograf som heter Erik Johansson. Han driver sannsynligvis med andre ting enn å ta bilder, men det er altså denne siden av mannen jeg er blitt fan av. Og han driver altså ikke bare med å ta bilder av ting. Neida, han manipulerer disse bildene etterpå, og resultatene er til tider fascinerende.
Mitt favorittbilde for tiden er dette:
Når jeg ser på det nå, ser jeg jo at det er i samme gate som diktet i innlegget under. Og der brukte jeg visst ordet gate også.... Jaja.
Jeg er altså opptatt av å gå mine egne veier, og har hele tiden valgt å se på det som noe positivt.
Om jeg tar meg en øl på en tirsdag, så får det bare være!
Meg får du IKKE inn i en A4-konvolutt!
I går skrev jeg om mitt favorittdikt, The Road not Taken, og i dag skal jeg atter en gang være kulturelt befengt og vise mitt, for tiden, favortittbilde.
Jeg er blitt fan av en svensk fotograf som heter Erik Johansson. Han driver sannsynligvis med andre ting enn å ta bilder, men det er altså denne siden av mannen jeg er blitt fan av. Og han driver altså ikke bare med å ta bilder av ting. Neida, han manipulerer disse bildene etterpå, og resultatene er til tider fascinerende.
Mitt favorittbilde for tiden er dette:
Når jeg ser på det nå, ser jeg jo at det er i samme gate som diktet i innlegget under. Og der brukte jeg visst ordet gate også.... Jaja.
Jeg er altså opptatt av å gå mine egne veier, og har hele tiden valgt å se på det som noe positivt.
Om jeg tar meg en øl på en tirsdag, så får det bare være!
Meg får du IKKE inn i en A4-konvolutt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)