Viser innlegg med etiketten følelser. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten følelser. Vis alle innlegg

lørdag 28. mai 2011

Musikk til frokost, musikk til kvelds...

Jeg er en følelsesmann.

Jeg innrømmer det, og det er med stolthet. Jeg er på ingen måte redd for å grine, men jeg tror jeg griner av ting som ikke alle andre griner av.


Altså, triste filmer får meg sjelden til å grine. Filmer som ender lykkelig, derimot.....Oioioi, da er det fritt fram for tårene! Slutten av den første Karate Kid-filmen, for eksempel. Grine, grine, grine...

Folk som overkommer noe, folk som blir flinke, folk som får til ting......grin, grin grin! Til og med når jeg skal skryte av elever på utviklingssamtaler kan jeg finne på å få tårer i øynene. Helt ukontollerbart.

Men...

Det er én ting som gjennom hele mitt liv har fått følelsene mine til å eksplodere, og det er musikk. Egentlig er det sangere mer enn musikk. Sangere som formidler noe annet enn ren teknikk kan jeg hører på om og om og om igjen. Jeg synes det er spennende å høre på teknisk gode sangere også, men det er spennende i 3 sanger. Så er det liksom over.

Sangere (egentlig instrumentalister også) som kan formidle kan jeg høre på i timesvis.

For ikke å snakke om musikere som er teknisk gode OG kan formidle. Da kan jeg bare finne fram tørkerullen. Ja, til tårene, altså!!

Her er en samling av sanger(e) som rører meg, av ulike grunner:

1. Helen Sjöholm - "Du måste finnas". Jeg har ingen ord.



2. Lara Fabian - "Je suis malade". En dame som formidler bedre enn noen annen. Man trenger ikke kunne fransk for å forstå hva det handler om. Teknisk har hun også full kontroll. Full pakke!




3. Sumi Jo - "Ave Maria".  Helsiken, denne damen har så enorm kontroll på stemmen sin! Caccini sin Ave Maria er sterkt undervurdert, og jeg liker den mye bedre enn både Schubert og Bach sine.



4. David Phelps - "No more night". Nei, jeg er på ingen måte kristen. På INGEN måte. Men, denne mannen med den stemmen får plass i min grineliste. Han formidler jo som en gud (hihi), og han er kanskje den beste mannlige sangeren jeg vet om.



5. Whitney Houston - "I will always love you". Jeg husker så godt da jeg så dette i 1994. Jeg ble helt satt ut av stemmen og følelsene. Jeg blir det ennå, og tenker på hvor usigelig trist det er at hun valgte å ødelegge denne gavene med narkotika.



 6. Itzhak Pearlman - "Schindler's list, theme". Dette er bare fantastisk! Helt fantastisk!



Vel. Nok grining for i dag.

onsdag 18. mai 2011

Klatring i høy alder.

For en ukes tid siden ble jeg ferdig med denne fantastiske boken:


Jeg har skrevet et innlegg om den før, men nå er jeg altså ferdig.

Og dommen står fast: Det ER nok den mest fantastiske boken jeg noensinne har lest!

Jeg ble forelsket i Allan Karlsson i løpet av første siden, og kjærligheten til denne kastrerte, gamle mannen besto gjennom hele boken.

Det viser seg nemlig at Allan Karlsson har vært med på de største begivenhetene i verdenshistorien. Han har laget atombomber, han har reddet Mao sin kone, han har lunsjet med Stalin, han var gode venner med Truman......

Boken er altså ispedd historier om Allan sitt liv, samtidig som den forteller om flukten han i nåtid bedriver fra gamlehjemmet. Med en reiseveske inneholdende 50 millioner kroner, noen venner - og en elefant!

Boken ER ganske flåsete og våsete skrevet. Det er mye tull og tøys og fanteri, men den er så godt fortalt, denne historien, at det ikke gjør noe. Det er faktisk bare en styrke for innholdet.

Jeg har lest den på svensk. Det anbefales. Et flott språk som klinger bra, og det var svært enkelt å lese det. Jeg hadde den svenske lydboken også, men jeg det gikk raskere å lese den på papiret (eller på iPaden, som tilfellet var..). Teorien min om å prøve å lese bøker på originalspråket holder så langt mål.

Vel...

Denne boken MÅ du bare lese! Den vil helt klart gjøre noe med deg. Den vil gjøre noe med innstillingen din til livet.

Hvis du ikke liker å lese, er dette boken som kan hjelpe deg å komme over akkurat det!

God fornøyelse!

søndag 15. februar 2009

Hva er det med følelser

Jeg synes det er vanskelig med følelser av og til. Spesielt når noen har følelser man gjerne ikke kan gjengjelde.

Hva skal man si?

Hva skal man gjøre?

Hvor skal man se?

Jeg blir lost for words i sånne sammenhenger, og pleier å skifte tema. I følge wordnet.princeton.edu/perl/webwn er følelser det samme som "any strong feeling". Hva er en sterk følelse, lurer jeg på? Det er sterkt når du ikke kan gjengelde følelser, og det er sterkt når følelser ikke blir gjengjeldt. Jeg klarer ikke å bruke ord for å forklare dette.




Jeg synes det er vanskelig med følelser av og til