Travel tid

Lektor Lund går en travel tid i møte, og neste uke settes det i gang med utviklingssamtaler. På samme tid går sangeren Lund en enda travlere tid i møte. Akkurat nå står sangjobbene i kø - og jeg elsker det!

Hvis du ønsker å komme og høre på, så kan du selvsagt det. Her er planen:


17.november - Synge på Logen med Voksne Herrers Orkester

3. desember - Event med Lambach & Lund på Terminus

7. desember - Konsert med Fyllingsdalskoret i Fyllingsdalen kirke, kl 17

7. desember - Konsert med Fyllingsdalskoret i Fyllingsdalen kirke, kl 20

11. desember - Konsert med Korall i Birkeland kirke. Kl 1930

11.desember - Event med Lambach & Lund på SAS-hotellet på Bryggen. Kl 2115

13. desember - Julekonsert med Lambach & Lund på Chagall, kl 18.

13. desember - Julekonsert med Lambach & Lund på Chagall, kl 20.

14. desember - Julekonsert med Bøneskoret i Storetveit kirke kirke, kl 19

16. desember - Veldedighetskonsert med Lambach & Lund på Logen teater

18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 17

18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 19

18. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 21

19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 17

19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 19

19. desember - Julekonsert med Lambach & Lund og Elisabeth Moberg i Korskirken, kl 21


Heia julen!

Poverty

One of my favorite quotes:

"Poor is the man whose pleasures depend on the permission of another"

Vakker

Han var vakker, men ikke som dem man ser i bladene. 

Han var vakker for sin måte å tenke på. 

Han var vakker for glimtet i øynene når han snakket om noe han elsket. 

Han var vakker for sin evne til å få andre til å smile selv når han var trist.

 Nei, han var ikke vakker for noe så flyktig som utseende. 

Han var vakker helt inn i sjelen.

Størst av alt er kjærligheten

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,ja, om jeg gir meg selv til å brennes,men ikke har kjærlighet,da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.Den gleder seg ikke over urett,men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.Kjærligheten tar aldri slutt.

At to mennesker elsker hverandre er visst hard kost å svelge for gæmlisene på kirkemøtet. I dag - i april 2014 - har de sagt nei til vigsel av homofile par. Folk med make tiss skal ikke få gifte seg i kirken.

Jeg blir altså så skuffet over slike avgjørelser. I andre deler av verden regner det bomber. Mennesker blir skutt og drept hver eneste dag, hver eneste time - og her i verdens rikeste land velger Kirken å ikke akseptere kjærligheten mellom to mennesker.

Er det ikke noe som skurrer?

Jeg har lenge vært et ikke-troende medlem av Den norske kirke. I dag har jeg lastet ned utmeldingsskjema.

Jeg skammer meg over å være medlem i en "organisasjon" hvis tanker fremdeles har fotfeste i 2000 år gammel moral og etikk.

Hvis Gud eksisterer, håper jeg han gir dere godt i ræven.

Shame on you!

Opportunisme og rasisme i julenissens egen bakgård

I dag morges våknet jeg og kjente med en gang at det kom til å bli en av de dagene. En av de dagene som uunngåelig dukker opp med mer eller mindre ujevne mellomrom. De dagene som gjør deg frustrert og villredet, og som virkelig får deg til å tenke over tingenens tilstand.

Ja, det var en av de dagene da jeg ikke visste hva jeg skulle ha til frokost. Jeg kjenner hjertet banke fortere bare av å tenke på det!

Heldigvis hadde den snille jobbnissen gitt en gigantisk, røykt fisk av type laks til alle sine ansatte, og i og med at denne laksen kom med beskjed om kjølig oppbevaring, var den det neste jeg så etter det første oppvåkningssjokket. Ja, for siden kjøleskapet mitt er av størrelse "skal passe under skråtaket", og jeg likevel alltid har det kaldt på soverommet, fikk den store fisken hedersplass på kommoden ved siden av den motoriserte sengen.

Dette leder meg igjen frem til øyeblikket da jeg sto og skar mer eller mindre ujevne skiver av laksen, laget eggerøre (selvsagt i mikroen, og de som sier det ikke smaker like godt kan ta seg en bolle) og hørte på en amerikansk radiostasjon som bare sender julemusikk. Etter Elvis sin svært blå jul, startet den festlige introen til sangen "Rudolph the red nosed reindeer" - en sang de fleste kjenner. Jeg kjenner den veldig godt og har (tydeligvis svært ubevisst) sunget på denne sangen i mange år - både på norsk og engelsk.

I dag hørte jeg på, og tenkte over, teksten til sangen.

Altså, lille reinsdyrgutten Rudolf har en rød nese, noe som fører til at de andre reinsdyrene regelrett mobber ham:

"All of the other reindeer
used to laugh and call him names
They never let poor Rudolph
play in any reindeer games."

Reinsdyret har tydeligvis i lang tid vært utsatt for erting, og vi vet alle at erting over lang tid per definisjon er mobbing. Aldri fikk han være med å leke reinsdyrleker, og de svartnesete versjonene av ham lo og kalte Rudolf for stygge ting. Hadde dette skjedd på en skole, hadde det vært møte på rektors kontor for lenge siden. Med strenge blikk og alt!

Og altt dette skjedde fordi han hadde en nese som var av en annen farge.

Å gjøre narr av noen fordi de er av en annen farge, ja... Hvor har jeg hørt det før?

Og så var det herr Claus. Som i følge en annen sang, vet hvorvidt ALLE barn i hele verden "have been bad or good". Men han vet ikke hva som foregår i sin egen bakgård?

Jeg kjøper ikke den. Nissen må ha visst at dette skjedde, og han har bevisst valgt å ikke gjøre noe med det. Han har med andre ord bidratt (om en passivt) til at Rudolf har hatt en vanskelig oppvekst.

Men så, når Rudolf er på sammenbruddets rand, finner Nissen fram ballene sine, og prøver å redde stumpene:

"Then one foggy Christmas eve
Santa came to say:
"Rudolph with your nose so bright,
won't you guide my sleigh tonight?"

Det er da reinsdyrene viser sin sanne, overflatiske holdning til sine meddyr!

"Then all the reindeer loved him
as they shouted out with glee,
Rudolph the red-nosed reindeer,
you'll go down in history!"

Da plutselig er han god nok! Nå elsker de Rudolf! De driter langt i om han har rød nese nå når den kommer dem til gode. 

Idioter! Hele gjengen! Fordomsfulle, overflatiske, diskriminerende og opportunistiske rævhål av noen rasister! De kunne flyttet inn i kommentarfelt verden over uten noe som helst opplæring!

Denne sangen bør noen ta tak i og få bannlyst fra alle radiostasjoner.

Og til Julenissen: Jeg er ikke sint. Bare veldig, veldig skuffet!

Affekterte meningsytringer

Folk mener så mye om alt mulig.

Jeg er helt sikkert på at folk mente like mye for 30 år siden, men i dag mener folk så mye i all offentlighet. Alt skal liksom publiseres (og ja - jeg ser ironien i å skrive dette i et blogginnlegg), samme hvor surmaget, bittert og idiotisk det er. Jeg snakker ikke om å klage på små hverdagsligheter - det har alle lov til. Jeg snakker om å knytte all verdens elendighet opp mot innvandring, homofili og/eller muslimer.

I kommentarfeltene i landets nettaviser bor det veldig mange meninger. Meninger som kanskje kunne blitt respektert om de hadde blitt formidlet på en anstending og voksen måte - og noen meninger som man strengt tatt burde latt være å publisere. Misforstå meg rett,  jeg er for meninger av alle slag, men det ser ut til å eksistere en mennesketype som på mirakuløst vis klarer å forsure alle debatter. Denne mennesketypen som mener at ekstremværet er muslimenes feil, eller at den dyre bensinen kommer av de homofiles ubegripelige trang til å gifte seg. Ja, eller at den rødgrønne regjeringens uansvarlige innvandringspolitikk er grunnen til at bompengeavgiften er for høy.

Det er en stor forskjell på Arild Brock sitt innlegg om frekke kjønnsaktivister, og de kommentarene som man kan komme over i kommentarfeltet. Herr Brock, men sine mildt sagt arkaiske og skremmende meninger, publiserer under fullt navn og er (for det meste) saklig. De anonyme kommentatorene som bor i kommentarfeltene er det noe annet med. Det spres så mye eder og galle, og det kan virke som om dette er menigmanns meninger - noe jeg for guds skyld ikke håper at det er. Det er selvsagt betenkelig at flesteparten av disse meningene frontes under et anonymt alias, men dette sier likevel noe om at disse menneskene ikke har sine meningers mot, noe som igjen burde fått en bjelle til å ringe hos dem. Hvis man ikke våger mener dette under fullt navn, bør man la være å publisere det.

Til tider kan det være en artig lek: Velg en vilkårlig artikkel. Scroll ned til kommentarfeltet. Se hvor mange kommentarer du må lese før det handler om innvandring, muslimer eller homofile. Min rekord er to. To kommentarer før det handlet om innvandring, og selve artikkelen handlet om julemat.

Hva med å innføre et krav om at folk må logge inn med MinID før de kommenterer noe?

Læringsstrategier

Jeg sliter.

Som lærer burde jeg ha full kontroll på dette, men det viser seg at det ikke er tilfellet.

Jeg klarer ikke å lære meg teksten på "Den hellige stad".

Hver dag jobber jeg med å lære barn ulike måter å tilegne seg fagstoff på, slik at de skal få best mulig utbytte av skolegangen sin, uavhengig av hvilken læringsstil de måtte foretrekke.

Men teksten på denne sangen sliter jeg med å lære meg.

Egentlig er det litt løgn, for det er bare tre linjer jeg synes er ugreie. Det har litt med innhold å gjøre, og det har veldig mye med ordstilling og syntaks å gjøre.

De to første linjene i det verset er greie:

På ny min drøm forandret ble, en verden ny steg frem,
jeg så en hellig stad med tusen glade hjem,

Men så kommer det. Det jeg ikke klarer å få til å feste seg:

i himmelsk glans dens gater lå, dens porte åpne sto,
så alle fritt kan trede inn og finne hvile god.
Ei stjerners prakt man savnet der, ei sol fra hvelving blå...

Det burde i grunnen ikke være så vanskelig, men det er det. Nå har jeg i tillegg innbilt meg at det er så vanskelig at jeg ikke kommer til å klare å huske det, så det blir det enda verre!

Og det er bare én uke igjen til jeg skal synge denne sangen.

LOL, lizzm

I dag fikk jeg mitt første trusselbrev i posten. Er det noe man skal markere i kalenderen, eller noe?

Jeg har tydeligvis kjørt på en måte som frustrerte noen så mye at de følte behovet for å skrive et aldri så lite brev til meg.

Jeg tror jeg husker situasjonen, og hvis det er den situasjonen kommer dette brevet fra en bussjåfør. Kanskje derfor han ikke har skrevet under med noe navn?

Så kjære deg: Jeg beklager at jeg (tydeligvis) har forårsaket en situasjon som du opplevde som ubehagelig, men å skrive trusselbrev gjør ikke akkurat sympatien min for deg sterkere. Jeg håper likevel du klarer å motstå fristelsen til å kjøre på meg med bussen din neste gang du ser meg. Jeg kan aldri tenke meg at det er verdt det.

Hoteller, sommeren 2013

Berlin:

Hampton by Hilton:

Rom 702, dobbeltrom med balkong. Fantastisk balkong! Vi hadde balkong som gikk rundt bygget, med to balkongdører. Balkongen hadde bord og to stoler. Utsiken var helt ok. Toget gikk rett ved siden av hotellet, så det var ikke rolig å sitte på balkongen....Rommet var fint, og rimelig stort. Ikke badekar, men stor dusj. Sengene var helt ok, men litt harde. Air conditionen var meget bra.
Parkering kostet 17 euro per natt.

Ellers var været i Berlin meget bra denne gangen:

Praha:

Art hotel Prague:

Rom 501, junior suite med balkong. Hotellet ligger utenfor sentrum. Ca 20 minutter å gå inn til byen, gjennom en fin park. Hotellet ligger rett ved Generali Arena, som er fotballklubben Sparta sin hjemmearena. Rom 501 har terrasse med tidenes styggeste utsikt. Rett ut i en bakgård, og med innsyn til omtrent alle leilighetene som ligger rundt. Et vindu på motsatt side av terrassen hadde grei utsikt (se bilde). Rommet var stort og fint, og hadde egen kjøkkenkrok. De bygger noe rett utenfor, så det er litt bråkete. Air conditionen var meget bra her også. Sengene var litt for mye sprett i. Stor tv! Hyggelige folk i resepsjonen, men han som var der mest virket ikke så veldig kjent i området. Vi gikk til Praha Zoo, som ligger ca 3,5 km unna. Ikke visste vi hvor det var, og ikke visste vi hvor vi skullle gå. Men fant fram, det gjorde vi! Note to self: De uttaler t-en i butikknavnet Tesco som en d. Desco.
Parkering kostet 10 euro per natt.

Været i Praha var også svært overkommelig:

Kraków:

Qubus hotel Kraków:

Rom 435, junior suite med balkong. Hoteller ligger også denne gangen litt utenfor sentrum, og det tar ca 20 minutter å gå inn til den store markedsplassen midt i byen.  Rommet var fint, med en liten balkong med utsikt mot elven. Dette måtte man betale 10 euro ekstra for, per natt. Nåvel, man kunne i det minste skimte elven.... Air conditionen var sugete elendig, og sengen var ganske sprettete (forresten et vanlig ord i adjektivhistorier). Med vinduene åpne kunne man svært lett høre trafikken utenfor, både biler, tog og trikk. Kan ikke koble til pc med hdmi-kabel til tv. Tullete! Meget god mat i restauranten til latterlig overkommelige priser. Det er nesten pinlig å spise på en så fin restaurant, og betale 80 kroner for hovedretten.... Dette var det eneste stedet på turen at det regnet. Noe så vanvittig!
Parkeringen kostet 12 euro per natt.

Været var altså regnete, men det var også svært varmt:

Warszawa:

H15 Apartment Hotel:

Rom B002, superior junior suite med uteplass. Vel, dette hotellet var en overraskelse! Det ligger meget sentralt i forhold til den nye delen av W., men et godt stykke fra gamlebyen. Vi brukte ca 30 minutter å gå, men det er jo flatt og fint, så det gjør ikke noe. Rommet var fantastisk! Superior junior suite med ca tusen meter under taket. Stor stue med hjørnesofa og tv, kjøkkenkrok, bad med badekar + et soverom med et lite bad med dusj. Rommet hadde en liten kjøkkenkrok, og et lite spisebord. Herlige greier! Dessverre var også her air coniditonen Sucky McSuck. No effect! Superhyggelige folk i resepsjonen, og en undergrunnsparkering som virkelig var undergrunn. Langt pokker inn i fjellet måtte vi kjøre for å parkere! Husket å tipse bagasjegutten.
Parkering 40 zloty per natt.

I W. var det også fint vær, skjønner du:

Sopot:

Sofitel Grand hotel:

Rom 320, junior suite. Herre! Her snakker vi hotell! Luksus, 5 stjerner og alt som hører med slikt. Rommet var stort og lyst. To små balkonger med utsikt mot stranden og havet. Ja, og selvsagt privat strand. Myke senger, med egen putemeny der man kunne bestille nye puter. Stort bad med badekar og dusj, og en egen dusj litt lenger borte. Air condition helt ok. Stuepikene kom to ganger for dagen. Alle vi traff var superhyggelige, og hele hotellet oste av ærverdighet.

Parkering 60 zloty per natt.

Og gjett hva? I Sopot var det også fint vær:

Szczecin:

Radisson Sas Blu:

Rom 522, dobbeltrom. Helt greit hotell, helt greit rom (fra sånn ca 1985). God aircondition. Greit hotell for en overnatting, men ikke et sted man vil bo skal man være her lenger. Men hvorfor skal man være her lenger? Szczecin må da være verdens styggeste by? Hotellpersonalet er på ingen måte så hyggelige som i Sopot.

Parkeringen koster 55 zloty per natt.

Men én ting skal de ha: Det var søren meg fint vær her også! Men jeg tok bare bilde av utsikten fra hotellrommet:

Så for å oppsummere:

Kunne droppet en av nettene i W. og heller hatt en natt til i Sopot. Bortsett fra det er man svært fornøyd med årets ferie. 

Forresten: Husk å kjøpe oblat før man kjører på motorveier i Tsjekkia. Oblatene kan kjøpes på grenseovergangen eller på bensinstasjoner. Hvis man ikke har et slikt oblat i vinduet, kan man risikere å bli stoppet av morske politimenn og politidamer, og ende opp med bot. 

Nå er jeg iallfall kommet hjem, og hvordan ble været her akkurat den dagen vi kom?

Ska´kje klage!

Vinglepetter

Det nærmer seg valg, og jeg har i det siste benyttet meg av de ulike valgomatene som ligger på nettet. Det som overrasker meg er at jeg får ulikt resultat hver gang.

Noen steder skal jeg stemme Venstre, andre steder skal jeg stemme SV - og en av valgomatene sa at jeg ønsket Erna som statsminister. What am I to do?

Den siste jeg prøvde var denne. 60 spørsmål som omfattet alt mulig, og jeg innrømmer lett at det er mange ting jeg ikke har tatt stilling til. På de spørsmålene svarte jeg "vet ikke", og at det var mindre viktig. Det er sikkert mange som har sterke meninger om handlingsregelen, men det har altså ikke jeg. Nå skal det vel sies at det helt sikkert er mange som ikke vet hva handlingsregelen er eller hva den sier heller.... (hint: SPU, 4 %, statsbudsjett, underskudd)

Men i alle fall......

Denne gangen var resultatet helt nytt. Det ser slik ut:

Et parti jeg knapt nok visste at eksisterte.

Det er godt det er halvannen måned til valg ennå!

News about cucumbers

Denne tiden av året pleier å være gøy for agurker. Nå har deres tid til å lese aviser kommet, men i år er jeg ganske skuffet.

Så langt.

Jeg har altså ikke sett de helt store agurkene ennå, men noen små, syltete har det da vært.

Noen eksempler:

Fra Dagbladet:

Fra Bergens tidende:

Fra VG:

Jeg gleder meg til en agurkfylt sommer :)

Digital dømmekraft?

Jeg sitter og forbereder undervisning om digital dømmekraft. Et opplegg for elever på 3.trinn. Jeg lager tester i itslearning, jeg lager spørreundersøkelser til bruk med responsknapper og jeg lager diskusjonstemaer som vi skal bruke i timene.

Innimellom svipper jeg innom Facebook, der mine venner er det jeg vil beskrive som voksne, oppegående mennesker.

En  (heldigvis) liten del av dem mangler likevel (digital) dømmekraft. Altså, det plager ikke meg at noen legger ut bilder av middager eller at de synes kjæresten sin er så utrolig søt. Det går ikke ut over noen.

Men i det siste har det florert av bilder på Facebook som sier at du må dele dem. Del dette bildet, og alle barn i hele verden vil ha nok mat. Del dette bildet, og ingen vil noensinne rammes av kreft igjen. Og hvis du ikke gjør det, så elsker du ikke Jesus eller valper.

Den siste jeg så, ser slik ut:

Jeg blir blendet av lyset fra alle varsellampene når jeg ser slike bilder. Det tar meg 2 minutter å finne ut at dette ikke stemmer, og jeg deler derfor ikke videre.

Men hvorfor tenker ikke andre på den måten? Greit, jeg har en master i IKT i læring, jeg jobber som lærer og er digital pedagog, men likevel: Nettvett, kildekritikk, dømmekraft? Logisk tenkning? Dette har det stått skrevet om i mediene i et utall år nå, og likevel går det ikke inn.

Hvor er den kritiske sansen til voksne mennesker i forbindelse med dette? Ser man ikke på den litt spesielle nettadressen som står nederst på det bildet? Sjekker man ikke hva det er for noe før man deler videre? Eller spør google?

Hvis Facebook virkelig skulle gitt penger for hver deling hadde vi nok hørt om det gjennom "skikkelige" kanaler.

Samme med dette:

Ja! Folk går rett på en skog full av lim. Det er sånn alle veier i Afrika er, og det er JEG som har betalt for dem!

Jeg har i kommentarfeltene på diverse nettaviser sett at for mange voksne mennesker mangler normal høflighet. Det slenges drit og eder og galle over en lav sko, helst anonymt. Jeg har skrevet om slikt tidligere, da jeg fikk anonyme kommentarer på bloggen.

Her skal vi som lærere lære våre elever å oppføre seg i det digitale landskapet, og så møter de alt dette mølet på nettet? Hvorfor bor alle idiotene i kommentarfeltene?

Taktikken er i alle fall feilslått. Vi lærer jo ikke. Jeg vet at vi må lære barna bedre opp, og som lærer tar jeg ansvar for det på min skole, men hva skal vi gjøre med de som ikke lenger går på skolen? Haterne og mobberne som får leke seg fritt på nettet?

Hvordan får vi bukt med dem?

Posespekulering

I dag så jeg det igjen.

På Kiwi.

Det skjer alltid på Kiwi.

Gamle damer handler.

Når de skal betale gjør de en av to ting: a) enten snakker de slik at den grønne Kiwikassepersonen ikke får spurt om de vil ha pose, eller b) de later som om de ikke hører spørsmålet

Når varepakkingstiden kommer, spør de om å få en pose.

Få en pose.

Tenk hvor mye de sparer på dette i løpet av 100 år da?

Dette har helt klart blitt verre under den sittende regjeringen. Dessuten er det innvandrerne sin feil.

Hvordan kan Ola Borten Moe være naken på nachspiel når slike underslag skjer? Hvordan kan han leve med seg selv!

Music in the night

I dag var det mimretid for Music in the night. Jeg koste meg :)

Stor ståhei

Jeg blir ikke ferdig med Tone og Aksel, jeg. Eller, jeg bryr meg fint lite om akkurat dem, men selve saken om blogginnlegget.

DET LIGGER JO FANDEN STAPPE MEG UTE PÅ TONE SIN FACEBOOKSIDE FREMDELES!

Helt usensurert!

Mye brusing med fjærene fra Elden, men det nytter ikke å si du skal saksøke hele verden hvis du ikke følger opp.

Dermed er punktum satt for min del.

Punktum.

Mesterlig

Så Christian Burmeister på Anne Kat. Hærland sitt show i går. Hvis han ikke klarer å forsvare seg bedre enn det der når han skal i retten, kommer han til å slite godt.

Kanskje lurt å tenke LITT bedre gjennom konsekvensene og finpusse argumentene dine når du saksøkes?

Han ble plutselig 14 år i hodet, og det kan ikke være bra....

Feie for egen dør

Bare en siste, liten tanke etter blogginnlegget til Christian Burmeister. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, ble alle sinte og bloggen måtte fjernes og hele pakken.

Samtidig finner man hele det usensurerte innlegget på Tone sin egen fanside på Facebook. Der har det lagt siden fredag...... Hvordan blir det IKKE oppdaget? Digital inkompetanse?

Aksel, Tone og Burmeister i Elden.

Jeg skal ikke påberope meg noen som helst interesse for bruddet mellom Aksel Hennie og Tone Damli Aaberge, men hvis du har levd i Norge de siste ukene har det vært umulig å unngå å få det med seg.

I stor grad på grunn av "aviser" som Verdens Gang, som jeg følte hadde saker relatert til dette bruddet på forsiden i flere dager. Drit i krig og sult og elendig - Tone flyttet jo ut for 10 dager siden!! Det toppet seg da andre "kjendiser" gikk ut (selvsagt i VG), og fortalte hvordan Tone skulle sørge. Spis sjokolade og gråt, tror jeg overskriften var. Herre min hatt, så dumt!

Jeg har flere ganger påpekt hvor til helvete på første klasse det har gått med norske aviser, som på ganske få år går Se og Hør en høy gang med tanke på sladder. Den kulørte presse hadde lenge et slags monopol på sladder og lettebent underholdning, men nå virker det som om noen har sluppet barnebarnet sitt løs på VG med det aller største fargeskrinet. Og Dagbladet, dere er ikke hakket bedre!

Det er for så vidt greit med sladderblader, men en avis som ikke lenger er en avis bør ikke pretendere å være en avis (gammelt jungelord). Kanskje på tide med et nytt begrep? Slavis?

Deretter kom denne bloggen til Christian Burmeister, og da var helvete løs! O, hildrande du så løst det var! Denne unge motebloggeren navnga altså diverse kjendiser som Tone angivelig har blitt "poket" av, og sier vel med ikke så mange ord at hun har brukt sitt utseende til å skaffe seg en kjendisstatus.

Og dermed ble de så sinte, alle sammen! Hvis ingen hadde fått med seg dette blogginnlegget før, så sørget i alle fall kjendisadvokat John Christian Elden for at "hele" Norge nå fikk det med seg! Med Tone, Lene og Aksel på ryggen skulle han saksøke Burmeister herfra til evigheten! Og hvis folk ikke hadde lest blogginnlegget kunne de trykke her. Omtrent.

Burmeister på sin side, blåste seg opp og sa "bring it on!", og der står de vel ennå og måler peniser.

Man kan diskutere både validiteten og reliabiliteten i blogginnlegget til Christian Burmeister. Var det lurt å legge ut et sånt innlegg? Neppe. Ikke er det særlig moralsk riktig heller.

Men er det forbudt? Er det ærekrenkelse? Har denne bloggen til Burmeister så stor injurierende kraft? Hva hvis det nå viser seg å stemme, det han har skrevet?

Hvor langt strekker ytringsfriheten seg? Tone er en superoffentlig person, med egen realityserie og egen blogg. Bør hun da forvente og akseptere at slike ting kommer på trykk?

Trenger verden å vite det?

Og hadde dette kanskje gått rimelig fort over av seg selv uten John Christian Elden....? Edit: Håkon Schrøder sier i Nettavisen i dag at Elden har forverret og forsterket saken for Tone.

Uansett: #firstworldproblems

PS! De som driver Tone sin fanside på Facebook bør sjekke innlegg og kommentarer der fra fredag.... Jeg bare sier det.

Vil du være med på ski, no?

I går tok man turen til Eikedalen, som ligger en liten time utenfor huset som oppbevarer meg. Jeg liker å stå på ski, men gjør det alt for sjelden - noe jeg angret på i går!

For det ER jo en fantastisk følelse! Jeg lurte lenge på hvorfor det føles så fantastisk, der jeg svosjet nedover bakkene i går.

Er det frihetsfølelsen?
Er det gleden av å komme seg langt til fjells uten det minste kav?

Nei.

Det er i stor grad lyden. Svjosjelyden. Lyden av slalomski mot snø, og følelsen av å være på olympisk nivå selv om man sannsynligvis ser ut som verdens største kløne.

Når det er sagt:

Jeg falt bare en gang i går. På flatmark. Det er i grunnen det tryggeste, har jeg funnet ut.

Nå skal jeg straks gjøre meg klar til enda en tur opp i Eikedalen, denne gangen på kveldskjøring. 

Det er ikke BARE fordi jeg har kjøpt ny bil, altså....

Putebarn

I dag leste jeg et blogginnlegg som gjorde at jeg ville klappe! Blogginnlegget handlet om foreldres selvskapte tidsklemme, og hvordan barn i bunn og grunn lider under den. Altså, at foreldrene er der HELE tiden. At de kjører barna over alt, at de er på hver eneste trening..... Du skjønner tegningen.

Her er blogginnlegget: Dumskapens kappløp

Et svært viktig tema, og jeg er så enig, så enig i det han sier. Jeg har ikke barn selv, men jeg jobber med barn og ser hva som skjer: Barn blir mer og mer innpakket i puter. De har puter både under og over armene. Mammaene og pappaene fikser alt, og barn (nei, ikke ALLE barn) blir mindre og mindre flink til å ta ansvar for seg selv. Ansvar, som i grunnen er den viktigste tingen de må lære.

Kanskje foreldre er redde for å fremstå som "dårlige" hvis de ikke gjør som alle andre? Naboen kjører jo lille Per over alt, er på hver trening, ringer og kjefter på læreren hvis Per har blitt irettesatt.... Lille Per trenger ikke lære seg klokken, og vet knapt nok hva kollektiv transport er.

Bjørnetjeneste, much?

Et lite sitat fra blogginnlegget:

I korte glimt forstår vi leksen fra det deilig ukompliserte syttitallet, om at barn trenger frihet og tillit, og at både voksne og barn ville fått det bedre hvis vi sluttet å vokte dem som Ming-vaser. Kort sagt: Hvis vi behandler de små som myndige mennesker, øker sjansene for at de en dag kanskje blir det.