Det er ganske lite som provoserer meg, i grunnen. Jeg er egentlig såre fornøyd med tilværelsen, og jeg har det bra.
Ja, det er nok derfor jeg blir småprovosert av følgende status på Facebook:
Ett barn fortalte sin mor "Mamma, jeg malte ditt laken med leppestift" rasende slår hun barnet bevisstløs. Så angret hun hva hun hadde gjort og ba barnet om å åpne øynene, men det var for sent.. Hans lille hjerte hadde sluttet å slå. I soverommet på lakenet sto det "MAMMA JEG ELSKER DEG". Post dette på din status i minst en time for å vise at du er imot barnemishandling.
Men hva i helvete da? Er det MULIG?
Sosiale medier har tatt over for mye annet, og jeg ELSKER det! Jeg elsker informasjonsflyten, jeg elsker tempoet og jeg elsker at jeg på enkle måter kan ha kontakt med folk på andre siden av jorden!
Men bruken krever også at man tenker seg om før man poster forskjellige ting. Facebookstatuser er vel i utgangspunktet ment som en oppdatering av hva akkurat du driver med for øyeblikket. Jeg driter vel tynt i om du synes du har verdens beste datter eller mamma eller hamster!
Si det TIL dem, ikke skriv det på Facebook!
Det samme gjelder den utrolige tåpelige statusen ovenfor! Hvis man er i mot barnemishandlig? Hva MENER du med det? Hvis jeg ikke poster den statusen, så er jeg FOR barnemishandling? Men hvis jeg bruker 5 sekunder av mitt liv på å kopiere denne statusen, ja DA er jeg mot barnemishandling og kan klappe meg selv på skulderen? Hvis jeg poster dette kan jeg ha god samvittighet for det jeg har utrettet i saken mot barnemishandling? Hvis jeg ikke poster statusen, så er du bedre enn meg??
Jeg blir helt målløs av mindre!
Jeg tenker at HVIS du poster en sånn status etter du har passert 14 år, så må du virkelig, virkelig ta deg en tur i tenkeboksen!
Og jeg skal ikke engang begynne å snakke om folk som har barna sine som profilbilde......
get a life
SvarSlettOuch!
SvarSlett