Men så kom diktet.
Diktet som virkelig grep meg, som virkelig gjorde inntrykk.
Diktet er skrevet av en amerikansk forfatter som heter Robert Frost, og det heter "The Road not Taken":
Two roads diverged in a yellow wood, And sorry I could not travel both And be one traveler, long I stood And looked down one as far as I could To where it bent in the undergrowth; Then took the other, as just as fair, And having perhaps the better claim, Because it was grassy and wanted wear; Though as for that the passing there Had worn them really about the same, And both that morning equally lay In leaves no step had trodden black. Oh, I kept the first for another day! Yet knowing how way leads on to way, I doubted if I should ever come back. I shall be telling this with a sigh Somewhere ages and ages hence: Two roads diverged in a wood, and I-- I took the one less traveled by, And that has made all the difference.
Jeg synes den dag i dag at dette diktet er helt fantastisk!
Som den heldiggrisen jeg er som går på videregående nå, har jeg faktisk nettopp hatt samme oppgaven. Er ikke det litt sært, kanskje? Hvor mange år siden er det du gikk på videregående? Mange nok år siden til at det er litt merkelig at innholdet i engelskbøkene våre ikke har blitt byttet ut, vil jeg si. Men et nydelig dikt, det er det.
SvarSlett