Vi lyver mye til barn. Det er sikkert greit innimellom. Dessuten er barn ganske ofte ganske dumme, sånn at de egentlig har seg selv å skylde.
Jeg synes det er helt flott. Alle løgnene ovenfor er greie, og kanskje nødvendige.
Men, altså: Stein, saks, papir. Populær måte å avgjøre tvistemål på, blant unge. Og det funker som bare det. Alle de små er innforstått med reglene, og retter seg etter dem.
Men disse reglene trenger da ikke å lære barn ting som faktisk kan skade dem? Reglene kan da følge fysiske lover, og trenger vel ikke være potensielt dødsfarlige?
Jeg aksepterer at saks slår papir. Jeg aksepterer at stein slår saks.
Men at papir slår stein?
Her vokser det opp en generasjon som tror akkurat det. At papir er sterkere enn stein. Det kan jo føre til enorme skader når disse barna blir voksne. Her snakker vi om unge voksne som om 20 år går med papirhatter i stedet for hjelm, som bygger papirgarasjer, papirmurer og steker pizza i egenbygget papirovn.
Hvordan skal dette gå?
Forslag:
I morgen finner du en unge, og gir ham et ark. Be ham holde dette foran ansiktet mens du kaster stein på ham.
Kanskje de DA lærer?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Anonyme innlegg blir slettet.