Masterlig fergeran!

Som prokrastineringskompetent, er det ingen sak å finne ting å fordrive masteroppgaveskrivingslysten med.

Man kan oppleve artige resultater i wordfeud:

Uavgjort, liksom? Jaja.

Vel, etter mye prokrastingering, klarte jeg å sette i gang med skriving. Jeg er en periodeskriver, og jobber alltid best under press. Nå begynner jeg å kjenne på dette presset, og kommer til å være meget effektiv i perioden fremover. (Sa han optimistisk til seg selv.)

På søndag var jeg svært effektiv. Litt fordi at jeg skulle til veiledning på mandag...

Mandag morgen, var jeg frisk og rask, og gledet meg på en måte til å kjøre til Stord. Det er jo bilferie, og det har jeg bevist tidligere at jeg er over middels glad i. Denne gangen fikk hunden være med også, og han synes det er like storveis som meg.

Fergen går altså fra Halhjem til Sandvikvåg, og det var her det første sjokket kom. Dette sjokket er også et bevis på at jeg ikke har vært på Stord på en stund. Man glemmer fort!

Billettpris ferge, én vei:

Og jeg skulle jo hjem igjen også! Dette er jo dyrere enn to netter på 4-stjerners hotell i Polen!

Ombord gjorde jeg en til fatal feil. Jeg bestemte meg for å kjøpe litt lunsj:

Cola zero (man er da sunn!) og en rekebaguette som smakte gammel papp. Det kostet altså 87 kroner, og i tillegg uttalte fergekassedamen ordet "baguette" akkurat slik det skrives. Det er så pinlig at jeg nesten burde fått rabatt.

Egentlig vil jeg helst vite hvorfor det koster omtrent like mye å ta fergen til Stord (+ bensin) som det gjør å fly til Oslo.

Vel, vel. Etter sjokket var det godt å komme frem til HSH:

Nesten som å komme hjem, faktisk. Og det er litt vittig hvordan man føler seg litt som stor kar når man er masterstudent. Bare synd at ingen visste at jeg var det. Jeg vurderer skilt neste gang.

På biblioteket var det studenter som lånte bøker til bacheloroppgaven sin. De visste heller ikke at jeg var viktigere enn dem. Da jeg skulle spørre etter en bok, passet jeg på å nevne at det er til MASTEROPPPGAVEN min, men da var det ingen igjen på biblioteket.

Dessuten er det sånn at storhetsfølelsen ofte får seg et knekk når man har vært på veiledning, og skjønner hvor mye arbeid man faktisk har igjen.

Etter to timers veiledning, var det på tide å vende nesen og bilen hjemover igjen. Fergen kostet akkurat det samme, men på denne turen hadde jeg ikke tid til å kjøpe mat. Jeg måtte jo jobbe!

Jeg drev med faktoranalyse og korrelasjonsanalyse på hele fergeturen, og glemte helt å bli sjøsyk!

Det gikk iallfall opp for meg at jeg ikke kunne så mye som jeg trodde, OG at jeg lærte mye av denne veiledningen.

Så i dag har jeg jobbet enda litt til:

Teorien om at hvis jeg bruker to pc-er blir jeg dobbelt så fort ferdig har jeg stor tro på.

Ser du?

Nå har jeg skrevet 27 sider, og tror at jeg kommer til å klare å bli ferdig til 1.juni.

Merkelig.

I forgårs ville jeg slutte. I dag blir du ikke kvitt meg!