Opportunisme og rasisme i julenissens egen bakgård

I dag morges våknet jeg og kjente med en gang at det kom til å bli en av de dagene. En av de dagene som uunngåelig dukker opp med mer eller mindre ujevne mellomrom. De dagene som gjør deg frustrert og villredet, og som virkelig får deg til å tenke over tingenens tilstand.

Ja, det var en av de dagene da jeg ikke visste hva jeg skulle ha til frokost. Jeg kjenner hjertet banke fortere bare av å tenke på det!

Heldigvis hadde den snille jobbnissen gitt en gigantisk, røykt fisk av type laks til alle sine ansatte, og i og med at denne laksen kom med beskjed om kjølig oppbevaring, var den det neste jeg så etter det første oppvåkningssjokket. Ja, for siden kjøleskapet mitt er av størrelse "skal passe under skråtaket", og jeg likevel alltid har det kaldt på soverommet, fikk den store fisken hedersplass på kommoden ved siden av den motoriserte sengen.

Dette leder meg igjen frem til øyeblikket da jeg sto og skar mer eller mindre ujevne skiver av laksen, laget eggerøre (selvsagt i mikroen, og de som sier det ikke smaker like godt kan ta seg en bolle) og hørte på en amerikansk radiostasjon som bare sender julemusikk. Etter Elvis sin svært blå jul, startet den festlige introen til sangen "Rudolph the red nosed reindeer" - en sang de fleste kjenner. Jeg kjenner den veldig godt og har (tydeligvis svært ubevisst) sunget på denne sangen i mange år - både på norsk og engelsk.

I dag hørte jeg på, og tenkte over, teksten til sangen.

Altså, lille reinsdyrgutten Rudolf har en rød nese, noe som fører til at de andre reinsdyrene regelrett mobber ham:

"All of the other reindeer
used to laugh and call him names
They never let poor Rudolph
play in any reindeer games."

Reinsdyret har tydeligvis i lang tid vært utsatt for erting, og vi vet alle at erting over lang tid per definisjon er mobbing. Aldri fikk han være med å leke reinsdyrleker, og de svartnesete versjonene av ham lo og kalte Rudolf for stygge ting. Hadde dette skjedd på en skole, hadde det vært møte på rektors kontor for lenge siden. Med strenge blikk og alt!

Og altt dette skjedde fordi han hadde en nese som var av en annen farge.

Å gjøre narr av noen fordi de er av en annen farge, ja... Hvor har jeg hørt det før?

Og så var det herr Claus. Som i følge en annen sang, vet hvorvidt ALLE barn i hele verden "have been bad or good". Men han vet ikke hva som foregår i sin egen bakgård?

Jeg kjøper ikke den. Nissen må ha visst at dette skjedde, og han har bevisst valgt å ikke gjøre noe med det. Han har med andre ord bidratt (om en passivt) til at Rudolf har hatt en vanskelig oppvekst.

Men så, når Rudolf er på sammenbruddets rand, finner Nissen fram ballene sine, og prøver å redde stumpene:

"Then one foggy Christmas eve
Santa came to say:
"Rudolph with your nose so bright,
won't you guide my sleigh tonight?"

Det er da reinsdyrene viser sin sanne, overflatiske holdning til sine meddyr!

"Then all the reindeer loved him
as they shouted out with glee,
Rudolph the red-nosed reindeer,
you'll go down in history!"

Da plutselig er han god nok! Nå elsker de Rudolf! De driter langt i om han har rød nese nå når den kommer dem til gode. 

Idioter! Hele gjengen! Fordomsfulle, overflatiske, diskriminerende og opportunistiske rævhål av noen rasister! De kunne flyttet inn i kommentarfelt verden over uten noe som helst opplæring!

Denne sangen bør noen ta tak i og få bannlyst fra alle radiostasjoner.

Og til Julenissen: Jeg er ikke sint. Bare veldig, veldig skuffet!

Affekterte meningsytringer

Folk mener så mye om alt mulig.

Jeg er helt sikkert på at folk mente like mye for 30 år siden, men i dag mener folk så mye i all offentlighet. Alt skal liksom publiseres (og ja - jeg ser ironien i å skrive dette i et blogginnlegg), samme hvor surmaget, bittert og idiotisk det er. Jeg snakker ikke om å klage på små hverdagsligheter - det har alle lov til. Jeg snakker om å knytte all verdens elendighet opp mot innvandring, homofili og/eller muslimer.

I kommentarfeltene i landets nettaviser bor det veldig mange meninger. Meninger som kanskje kunne blitt respektert om de hadde blitt formidlet på en anstending og voksen måte - og noen meninger som man strengt tatt burde latt være å publisere. Misforstå meg rett,  jeg er for meninger av alle slag, men det ser ut til å eksistere en mennesketype som på mirakuløst vis klarer å forsure alle debatter. Denne mennesketypen som mener at ekstremværet er muslimenes feil, eller at den dyre bensinen kommer av de homofiles ubegripelige trang til å gifte seg. Ja, eller at den rødgrønne regjeringens uansvarlige innvandringspolitikk er grunnen til at bompengeavgiften er for høy.

Det er en stor forskjell på Arild Brock sitt innlegg om frekke kjønnsaktivister, og de kommentarene som man kan komme over i kommentarfeltet. Herr Brock, men sine mildt sagt arkaiske og skremmende meninger, publiserer under fullt navn og er (for det meste) saklig. De anonyme kommentatorene som bor i kommentarfeltene er det noe annet med. Det spres så mye eder og galle, og det kan virke som om dette er menigmanns meninger - noe jeg for guds skyld ikke håper at det er. Det er selvsagt betenkelig at flesteparten av disse meningene frontes under et anonymt alias, men dette sier likevel noe om at disse menneskene ikke har sine meningers mot, noe som igjen burde fått en bjelle til å ringe hos dem. Hvis man ikke våger mener dette under fullt navn, bør man la være å publisere det.

Til tider kan det være en artig lek: Velg en vilkårlig artikkel. Scroll ned til kommentarfeltet. Se hvor mange kommentarer du må lese før det handler om innvandring, muslimer eller homofile. Min rekord er to. To kommentarer før det handlet om innvandring, og selve artikkelen handlet om julemat.

Hva med å innføre et krav om at folk må logge inn med MinID før de kommenterer noe?