Bavis!

I dag kom altså vintemålet mitt! Det endelige bevis på min lektorstatus - og jeg fikk det både på norsk og engelsk!

Jeg har jo visst lenge at jeg er lektor (med tilleggsutdannelse), men det var likevel noe svært formelt ved denne konvolutten som lå i postkassen min i dag.

Se da:

Er det ikke fint? Jeg gleder meg til den første lønnsslippen med lektortittelen på! Den må vel rammes inn?

(Tittelen på innlegget kommer fra en elev, som da jeg spurte etter rimord til "avis", utbrøt med stor iver: Bavis! Da jeg spurte hva det var, sa han at det var sånn som politiet samlet inn når det hadde vært innbrudd.)

Broken

I don't know where you doctors and nurses lose your humanity, but you lose it. You know, if all of you at the beginning of your careers could get very sick and very scared for a while, you'd probably learn more from that than from anything else.

You need to start listening to your patients. They need to be heard. They need caring. They need compassion. They need attending to. Someday you're going to be on the other side of the table, and as angry as I am and as ANGRY as I always will be, I still wish you a better doctor than you were to me.

Langsom lengsel mot Lektor Lund

I dag hadde jeg eksamen i forbindelse med masteroppgaven min. Jeg leverte den 1.juni, og i dag - nøyaktig to uker etterpå - hadde jeg muntlig eksamen.

Strategien min var som følger: Å psyke meg så mye ned med tanke på forventninger til karakter at jeg uansett ville bli positivt overrasket.

Etter å ha sovet dårlig i natt, satte jeg meg i bilen kl 9, og rettet nesen og mastertankene mot Høgskolen på Stord. Hadde jeg vært 14, hadde jeg nok kalt den verdenz bezte høgskole, noe som  i alle tilfeller stemmer. Eller, jeg har ikke datagrunnlag for å uttale meg om alle verdens høgskoler, men jeg driter i det akkurat nå.

Turen til Stord var som vanlig (når jeg har reist uten frk Solvig som passasjer) fylt med musikk. I dag var det Beyonce og "Love on top" som gjorde meg lettere til sinns:

 

Da jeg kom frem til HSH, nøyaktig kl 11:05, var jeg lettere alterert og anstrengende smånervøs. Jeg pleier ikke være det, og når jeg synger for folk er jeg aldri nervøs. Men nå var det sommerfugler med i overkant store vinger i magen min.

Jeg fikk snakket litt med Bjørn som var inne før meg. Han satt og ventet på karakter, og synes opplevelsen hadde vært fin. Det gjorde meg enda sikrere på at sensorene helt sikkert skulle TA meg. Faens folk, tenkte jeg! Tenk å være så slem!

Jeg fikk rigget meg til i Konsertsalen. Macen ble gjort klar, presentasjonen så fin ut på lerretet, og notatene hadde jeg på ipad. Frk. Solvig sin trykker(t) hadde jeg fått låne, så jeg følte meg klar. Mens sensorene spiste lunsj, satt jeg alene i Konsertsalen og spilte piano og sang. 

Da jeg skulle begynne presentasjonen min, var det ikke mer enn 3 tilskuere i salen. Det var veldig greit, for da kom det gjerne ikke så mange uartige spørsmål. 

Presentasjonen varte i nøyaktig 29 minutter og 15 sekunder, og det gikk bra. Følte jeg. Temaet var altså "IKT og digitale verktøy i musikklærerutdanningene i Norge". Jeg fikk noen spørsmål etterpå, og svarte på dem så godt jeg kunne. Tror det gikk bra, det også.

Deretter var det "grilling" på et eget rom med sensorene. Jeg var grillmaten, og var klar for det verste. Det gikk mye bedre enn forventet. Det de pirket på, var jeg klar over at kom til å bli pirket på, og det var helt berettiget. Deretter snudde hele grillingen seg til å bli en samtale, der de var genuint interesserte i hva jeg hadde å si, og var opptatt av mine meninger. Det var en god følelse. Man følte seg som en likemann.

Så måtte jeg vente på karakteren i ca 20 minutter. 20 minutter er LENGE i sånne tilfeller, og i mitt hode tenkte jeg at følgende kom til å skje: Presentasjonen gikk bra, så jeg tenkte jeg fikk en B der. Oppgaven tenkte jeg at de kom til å vurdere til C, etter det de hadde pirket på. Jeg forberedte meg på at det var en helt grei karakter.

Da de kom ut fra diskusjonen, traff jeg dem på gangen. Sensorene, veileder og jeg. Så sa de altså at jeg hadde fått A på presentasjonen, og B på oppgaven! 

Jeg ble svært lettet og glad, og kan nå kle på meg lektortittelen med hodet hevet!

Jeg er lektor med tilleggsutdannelse Lund. Det klinger fryktelig dårlig, så jeg velger å gå for: Superlektor Lund.

Jeg har vel lov å være LITT stolt?

Masterlig!

I dag har jeg levert masteroppgaven min! Fristen er i morgen, fredag 1.juni, men nå har jeg levert. For en halv time siden hentet jeg den ferdige oppgaven hos Kopibutikken i Bergen, og nå sitter jeg med 5 stk eksemplarer. Det er en vanvittig rar følelse, og en vanvittig herlig følelse. Tenk at jeg snart er ferdig, etter 4 års studier?

Høsten 2008 begynte jeg på min mastergrad i IKT i læring, musikkfaglig profil. Studiet har foregått ved Høgskolen Stord/Haugesund, og jeg har ikke nok gode ord å si om dem. For en fantastisk studieplass, for noen fantastiske forelesere, for noen fantastiske studiekamerater - og for noen fantastisk raspeballer om torsdagene!

Det har vært en utrolig opplevelse. Jeg har alltid vært av den oppfatningen at lærere må etterutdanne seg. I yrket vårt er det superviktig å holde seg oppdatert på skoleforskning, og det er svært kjekt å få påfyll etter noen år i yrket.

Heldigvis landet jeg en plass der jeg følte jeg hadde noe å bidra med. Selv om jeg til tider har synes det har vært litt slitsomt (og har Fire kaffe å takke for at jeg har fullført), har dette gitt meg så uendelig mye!

(Nå må jeg jo si at jeg har en muntlig presentasjon igjen, og hvis jeg stryker er dette innlegget litt pinlig... Med det kan fort gå bra!)

I morgen går turen til Stord for å levere de fysiske versjonene av masteravhandlingen, og turen skal selvfølgelig gjennomføres sammen med et visst antall kaffe. Tradisjonen tro, liksom.

Jeg er nærmere enn noen gang: Lektor Lund.

Og det klinger fremdeles bra!

Nye lavmål i gateunderholdningen.

Først og fremst en liten disclaimer: Jeg har lang musikkutdannelse, men er veldig bevisst på å ikke være en musikksnobb. Eller, jeg kan være det i rette omgivelser. Hvis jeg skal høre på Bergen filharmoniske orkester føler jeg at jeg kan tillatte meg å være kritisk, mens når jeg underviser 2.trinn er jeg ikke fullt så kritisk. Du skjønner tegningen.

I Bergen, og helt sikkert i mange andre byer, har det i mange år nå dukket opp gatemusikanter fra...ahem....andre land. Noen av dem er svært musikkompetente, og selger cder som bare pokker. For noen år siden var årets danske grand prix-deltager gatemusikant her i Bergen, så det kan gå på opp og frem med mange av dem.

Forutsatt at de har et snev av talent.

I dag traff gatemusikanttradisjonen er absolutt lavmål for meg. Jeg skulle inn til sentrum for å hente min Macbook pro (som har vært til reparasjon i 29 dager! 29 dager!!!), og i Gågaten satt det en liten mann. Video følger. Beklager dårlig filming, men man er da dannet. Man filmer i det skjulte, og slenger drit etterpå :)

Seriøst? Det er sånne ting som gjør at jeg mister troen på menneskene. Dette, og crocs og one-piece. 

Denne lille mannen har altså tatt med seg et keyboard. På batteri. Deretter har han trykket på demo-knappen slik at keyboardet spiller en melodi. Og så faker han spilling oppå den melodien. 

OG SÅ FAKER HAN DET IKKE BRA ENGANG!!!! Han trykker jo i hytt og helvete? Og midt i sangen tørker han nesen sin....

Og DETTE forventer han å få penger for? Og det verste av alt: Han HADDE fått penger for det!

Det er greit. Neste lørdag skal jeg stille meg opp i sentrum, sette på en cd med Pavarotti, og mime en sang av Céline Dion.

Samme greien.

Fjellfjotter

På fjellet i dag så jeg til min store skrekk at et eller annet stupid individ hadde vært og strødd glassbiter oppover stien. Jeg har lenge tvilt på menneskehetens intelligens (en tvil jeg ofte får bekreftet på sosiale medier og kommentarfelt på nettavisene), men at noen kan være så vidrige at de gjør slik er totalt uforståelig for meg. Jeg har opplevd dette før, og for oss hundeeiere er dette spesielt ugreit. Jeg så det heldigvis akkurat i tide, og fikk plukket opp de verste bitene. Men fy faen, altså! Sånne mennesker må da ha et tragisk liv?

Fjellturen ble likevel fin. Jeg fant en sti der ingen skulle tru at nokon kunne gå på tu(r), og selv om været har stått på shuffle i hele dag, var det sol da jeg var ute.




Jeg fant til og med et dinosaurfossil:


Så det så!

Ikke kom her og fortell meg at jeg ikke bor i verdens fineste by!

Location:Damsgårdsveien,Bergen,Norge

Det kan fort gå bra!

I levende live er jeg ikke spesielt kritisk. Jeg får alt ut i skrift, og er svært harmonisk in person :)

Helt sant!

I dag, da jeg var på Kiwi for å handle frokost, sto jeg igjen i kø bak en eldre person som skulle bruke alle myntene sine. Nå skal jo snart 50-øringene ut av verden, så det var nok disse dette godt voksne mennesket skulle kvitte seg med. Greit nok.

Men det var noe som reddet situasjonen: En liten jente, type 2 år. Hun satt i handlevognen foran meg og sang. Av full hals.

Det kan i grunnen av og til være irriterende, men vet dere hva hun sang?

Bjelleklang!!

Og da hun var ferdig, ropte hun: "God jul!", like høyt!

Moren så lettere pinlig berørt ut, men for meg var det ukens lille høydepunkt!

Så god jul, og god helg!



Bilde fra en julekonsert :)

Gal forsker

Jeg tok skrittet forleden dag. Jeg tok skrittet i retning gal forsker.

Jeg laget meg en korrelasjonsvegg. Etter streng beskjed fra veileder.

Etter at jeg hadde eksportert alle korrelasjonene fra SPSS til Excel, skulle jeg freidig nok printe dem ut på jobb.

72 A4-ark. Som jeg gjorde om til 30 A3-ark.

Disse måtte jeg så forberede meg på å lime sammen.





Saks og lim, ready to go.





5 ark bortover.....





... 6 ark nedover.

Det ble en ganske enorm plansje av det etter hvert:













Det var ikke før jeg hadde klippet og limt alt sammen at jeg skjønte at jeg kanskje ikke hadde et sted å oppbevare dette.....

Men jeg fant en vegg. Et maleri måtte fjernes, men som gal professor er det et lite offer.

Så da ble det sånn.





4680 celler å gjennomgå. 4680 korrelasjoner.

Og det verste?

Jeg synes det er gøy :)

Location:Svingen,Bergen,Norge

Gamle og gode?

Et eller annet sted, i et eller annet dyrt, flott hus, tror jeg de som har designet de to styggeste klesplaggene i manns minne sitter og godter seg. Jeg tror at disse plaggene (der et av dem kanskje ikke er et plaa) ble laget for å se hvor mye makt klesbransjen har, og hvor store idioter konsumentene er.

For kom ikke her og fortell meg at crocs på noen som helst måte er noe som helst fint! Det er det "schtøggeste" skotøyet som noengang har eksistert - og det sier ganske mye. Det ser ut som noe en barneskoleelev har laget på formingen. Og plutselig skulle hele verden gå med disse. Og det er ikke fordi det er fint. Kanskje de er behagelige, ikke vet jeg. Jeg har aldri prøvd crocs, og føler ikke det helt store behovet. Dessuten tenker jeg at det finnes skotøy som er behagelige OG ser bra ut.

De som lager crocs skal ha all mulig ære for at de har klart det kunststykket det er å prakke på en hel verden disse tingene. De skryter av at crocs er fantastiske å gå med, det er en drøm å ha dem på føttene. Samtidig utelater de å si at det er det styggeste skotøyet som finnes. Litt sånn uteliggerpreg på dem, synes jeg. "Hvis du tar på deg et par crocs, vil du aldri ha lyst til å ta dem av igjen." Ja, helt til du ser ned da.

Jeg synes det er greit at unger går med dem. De kan jo ikke noe for at mor og far kjøper disse vederstyggelighetene til dem. Men voksne mennesker som går med crocs på butikken? Sånne mennesker er det noe i veien med. Det er jeg helt sikker på.

Så var det en periode folk drevet og pyntet crocsene sine med diverse småpynt. Blomster, blant annet. Noe som selvsagt gjorde dem enda styggere.

Jeg har også til gode å se noen gå bortimot normalt med crocs på beina. "Croc-walk" er ikke særlig pent, skjønner du. Denne måte å gå på er spesielt utbredt blant barn.

Designerne ler hele veien til banken.

Det andre plagget som et eller annet geni har funnet opp er one piece. Også kjent som kosedress, noe jeg synes er ganske beskrivende for hvordan man bør bruke den. Til kos. Til og med da bør du ha lyset av, så folk slipper å se på det sørgelige legemet ditt i verdens styggeste plagg.

For hva i alle verden ER det der for noe? En jævla kosedress? Som kommer i ett stykke? Med glidelås? Er det noe i veien med dere?

Jeg klarer ikke å respektere folk som kjøper seg en sånn, spesielt ikke siden jeg ser hvor mye de faktisk koster. Prisen er omvendt proporsjonal med styggheten. Og igjen: Folk kjøper det ikke fordi det ser fantastisk ut, men fordi at det liksom er noe "alle" skal ha. Hva skjer egentlig med det å kunne ha egne meninger?

Setter man sammen one piece og crocs (og kanskje flat cap, ikke la meg BEGYNNE på flat cap) så har man en idiot.

I dag så jeg en person med one piece og ransel. På butikken. Hun så ut som om hun burde legges inn. Foreldre bør sette foten ned. Ikke kjøp stygge klær til barna deres. Let them keep their dignity.

Siste post på dagens program:

Når mister gamle mennesker evnen til å telle? På butikken i dag (butikken der alt skjer) så jeg det igjen: Eldre mann skal betale. Eldre mann tømmer portemoneen sin ut på varebåndet. Eldre mann ber han som sitter i kassen om å telle. Eldre mann står og venter til kassemannen har telt. Eldre mann spør om det var nok.

Kan ikke eldre mann telle selv fordi han er blitt eldre? Skjer det ved en spesiell alder?

Nei, jeg tenker at eldre mann (og mange andre eldre individer) er lat. Eldre mann gadd ikke telle de der myntene selv, og tenkte at dettte var en lettvint løsning. Dessuten vet eldre mann at pengene skal puttes opp i den mynttelleren som han hadde hengt stokken sin på. Men eldre mann gadd ikke. Eldre mann er sur og bortskjemt. Da blir yngre mann litt irritert, og tenker at eldre mann ikke skulle hatt mynter.

Jeg vil egentlig innføre det som en regel. Den dagen du ber kassemannen telle opp myntene dine, får du ikke ha mynter lenger. Den opprinnelige grunnen til at du har to hundre kroner i mynter kan vi ta en annen dag.

Men altså: Den dagen det skjer MÅ du gå over til å kun bruke kort. Hvis du ikke klarer å betale med kort fordi du ikke vet hvilken vei chipen skal være, eller du har glemt koden din, ja da er du ferdig. Takk for nå, og god natt.

Jeg kjøper iallfall ikke det at eldre mennesker ikke klarer å se forskjell på myntene. Og HVIS så er tilfelle, hvorfor skal de på død og liv betale med dem da?

Oppstandelsesoppgave

Det har alltid vært uforståelig for meg at folk driver og tror på denne oppstandelsen, men det får nå så være. Det fikk meg uansett til å tenke på en liten oppgave:



Hos meg kommer svangerskapet etter fødselen, fremtiden før nåtiden og døden før livet. Hvem er jeg?

Påskeaftenproblem

Hvilket ord er det neste i denne rekken: garnull, netto, tjuefire, Essex, rotte...

Er det:

1) hus
2) lupe
3) fattig
4) magi
5) plante
6) askebeger
7) flaske

Location:Svingen,Bergen,Norge

Langfredagsluring

Klarer du denne?

Skjærtorsdagsgeni?

Ja, er du et skjærtorsdagsgeni? Løs denne oppgaven, og finn det ut selv:

Music in the night

Da er bloggen om den store musikalkonserten i gang! Spre den VELDIG gjerne videre, for vi trenger publikum :)


http://musikkinatten.blogspot.com/

Bolleblogg

Av og til lover man seg vekk som lærer. Man lover at man skal bake til elevene hvis de greier et eller annet.

Vel, min elever greide et eller annet, så i dag måtte jeg til pers.

Jeg er ingen stor baker. Gjærbakst har jeg aldri fått skikkelig til. Men jeg er grådig flink til å koke egg.

Vel, deig ble laget og satt på heving:














Deretter skal man rulle deigen til en pølse, og dele i ca 20 stykker. Disse stykkene skal bli til saftige boller. Siden jeg er grådig lur, delte jeg deigen i to emner, og delte disse igjen i 10 stykker. Svært intelell!






At disse bollestykkene ikke ble like store får stå sin prøve. Det er da ikke utseendet som teller. Noen barn er brune, noen barn er blå, og alt det der....






Etter hvert som jeg begynte å rulle disse bollene innså jeg hvor svakheten min ligger. Bolleforming. Jeg tror jeg har hender som ikke passer til bolleforming. Iallfall ikke hvis bolleformkulturen er at bollene skal være runde. Jeg gjorde mitt beste, og det får faen meg holde!







Så skal bollene etterheves, og det er visst her trikset ligger. Etterhevingstiden. Jo lenger de står, jo større og luftigere blir de. Dessuten har jeg lært av han der kokke-duden på TvNorge at man skal heve gjærbakst under plast. Han tenker nok ikke på poser fra Kiwi, men hey: Man tar hva man har! De var helt rene, og plast er plast. Jeg hevet dem i ovnen på 30 grader i halvannen time. Jeg er ganske fornøyd med det. Grunnen til at jeg hever dem i ovnen er at det er det eneste stedet jeg ikke finner hundehår. Ja, hunden min har bestemt seg for at det er vår, med dertilhørende røyterutiner.






Etter denne hevingen var bollene blitt mye større, og faktisk litt rundere. Greit, noen av dem ser ut som om de har vært i krigen, men jeg er sikker på at det er de som smaker best! Krigsbollene.







Mens bollene sto i ovnen, kunne jeg prøve ut min nye app: Timelapse.

Og til slutt ble de ferdige! Jeg sier meg fornøyd, selv om jeg glemte penslingen. Og de smaker helt fantastisk!

Location:Øvre Stadionveien,Bergen,Norge

Nervesyk.

Jeg så "The hunger games" i dag.

 En film der barn dreper hverandre. Heftige greier!

Det som egentlig var mest heftig for meg var kamerabevegelsene. Og når vi snakker om bevegelser: Jeg kjenner at jeg må starte en bevegelse. En bevegelse for oss med sensitiv balansenerve. Kanskje til nød en gruppe på Facebook. Og noen "kopier dette hvis"-statuser, siden jeg ser at det hjelper mot det meste. Det er ikke lenge siden slike statuser var med på å få slutt på krig i verden. Eller, vent litt....

But aaaanyway.....

Jeg blir så grådig kvalm av slik kameraføring. Det er sånn at jeg må lukke øynene. Helt sløkket! Hvis jeg skal se en film med håndholdt kameraføring, må det skje på en liten skjerm. Type iPad. Eller aller helst iPhone. Da kan det til nød gå.

Men å se en slik film i KP1 her i Bergen er direkte vondt for mitt hode. Og jeg lurer litt på hva greien er? Både greien med at jeg blir kvalm av det, og selve greien med håndholdte kameraer. Er det fordi det blir mer realistisk at de bruker det? Jeg liker det uansett ikke. Å se en kampscene som blir filmet på den måten er jo bare rotete. Jeg vil ha overblikket, se hele scenen, men nå ser jeg bare glimt av noen kroppsdeler her og noen våpen der.

Og hvorfor blir jeg kvalm av det? Svimmel og kvalm. Det er jo provoserende nok i seg selv, tenker jeg. Jeg er jo en sånn som blir kvalm av å ta bussen i 4 minutter, og å ta båt kan jeg bare glemme. Fergen til Stord er et mareritt.

Og slik har det alltid vært med meg. Jeg vokser det ikke av meg, slik jeg kanskje hadde håpet. Dette betyr at jeg ikke kan ta noe som beveger seg - hvis jeg ikke kjører selv.

Det handler nok om kontroll.

Jeg er uansett kvalm ennå.

Music In the Night

Planleggingen er begynt til den store konserten. Den finner sted i oktober. En musikalkonsert. Bilder er tatt, støtte skal søkes, blogg og nettsider skal opprettes.

Du kommer vel?

Location:Nylundsveien,Bergen,Norge

Ta deg en bolle, og hold kjeft!

I kveld leste jeg en artikkel som provoserte meg noe voldsomt. Det skjer ikke ofte - jeg er jo som kjent mer opptatt av å finne skrivefeil enn å faktisk lese det som står i avisene. Jeg mener, siden journalistene ikke tar seg tid til det......

Men denne artikkelen gjorde meg småhissig.

Overskriften er som følger:

Det handler om stakkars Anne (47) som stoppet for noen østeuropeiske tiggere som sto langs veien mellom Seim og Knarvik. Anne (47) sier at de ikke ville la henne kjøre videre før hun hadde gitt dem penger, og hun valgte da å gi disse tiggerne 200 kr. I løsepenger. Men, overraskende nok, ville de da ha mer penger. 400 kroner til mat måtte de ha, for minibankkortet deres var så veldig ødelagt.

Resultatet av min lesning av denne artikkelen var altså at jeg ble provosert. Provosert av Anne (47).

Idioten som faktisk velger å stoppe for disse tiggerne, for deretter å klage på at de er pågående? Klage over at de vil ha penger? Hvor dum kan man bli?

Hvis det står tiggere langs veien, Anne (47), kan du vedde medgiften din på at de vil ha penger. Ikke klag på noe så åpenbart i ettertid.

Anne (47) kunne løst dette på flere måter:

1. Hun kunne latt være å stoppe. Alle normalt oppegående mennesker VET at man ikke stopper for tiggere langs veien.
2. Hun kunne kjørt videre etter hun fant ut hva de ville. De er mennesker, du har bil. I nærkamp vinner bil over mennesker. Hver gang.
3. Hun kunne latt være å stoppe.
4. Hun kunne for faen meg latt være å gi dem penger, uansett hvor innpåslitne de var. Hun kunne faktisk bare sagt nei, og kjørt videre.
5. Hun kunne latt være å stoppe.
6. Hun kunne rullet opp vinduene, ringt politiet, og lagt seg i fosterstilling i baksetet.
7. Hun kunne latt være å stoppe.

Overskriften bør endres. "Anne (47) lot seg villig lure av østeuropeiske tiggere og prøver nå å få sympati for det."

Anne (47) lot seg lure, og gikk deretter til avisen med saken.

"Kjempeintelellt!"

Og ja: Jeg har opplevd tiggere selv. Jeg har aldri gitt dem noe, men har ikke gått til avisen med det. Da jeg var i Slovakia for noen år siden var tiggerne enda mer pågående. Type dunket borti deg med koppen sin flere ganger. De fikk heller ingenting.

Sorry, Anne (47), her fikk du som fortjent.

Det hjelper!

Jeg liker Facebook.

Jeg liker å lese folks statuser - interessante eller ikke.

Det er fremdeles en ting jeg ikke liker, og det er disse kopier dette-statusene som nå stadig popper opp igjen. Jeg trodde en periode at vi var ferdige med det, at folk hadde skjønt at slike statuser ikke får dem til å virke mer samfunnsbevisste, eller være bedre mødre/døtre/bestevenninner, eller finner kuren mot kreft. Det virker helt motsatt. Ja, ikke på kreftbiten, altså.

(Hvis du er en sånn som har slike statuser, bør du slutte å lese her.)

Kopier denne hvis du har verdens beste barn? Djiises, give me a break! Gå heller og vis til barna at du synes de er verdens beste.

Men, i alle fulle fall: Jeg bestemte meg for å begynne å samle på noen av disse statusene, og her kommer en liten oppsummering så langt:

1. Dette er til alle sterke mennesker som har gått igjennom en hel del i livet og overlevd.Jeg er sterk fordi jeg kjenner svakhet,jeg har medfølelse fordi jeg har kjent lidelse,jeg lever fordi jeg er en fighter,jeg er klok fordi jeg har vært dum,jeg kan le fordi jeg har kjent sorg.Jeg kan elske fordi jeg har kjent tap.Kopier dette om du er en person som har "ridd stormen av".....men ennå elsker å danse i regnet...
2. Tenk deg dette: Jeg har hjerteproblemer. Liggende på sykehuset, vil dø om 60 minutter.
   Ville du kastet ned alt og kommet til sykehuset for å se meg en siste gang ? Hvis så trykk: "liker".
   Kopier denne i statusen din og se hvem som virkelig er en sann venn, og hvem som lyver .
   Det er mange som ikke kopierer denne fordi de er redde de ikke skal få mange likes. Jeg gir blaffen i hvor mange som trykker liker.. Jeg vil heller ha 1 ekte venn enn 600 falske
3. ❤•.¸✿¸.•❤•. ❀.•❤•.¸✿¸.•❤•.¸✿¸.•❤•. ❀.•❤¸✿¸.•❤•. ❀.•❤✿¸.•❤•.
   Dagen i dag er en gave,du fikk den ved morgengry.Fikk den i dine hender
   ubrukt å ganske ny. Bruk dagen din slik at i kveld takker noen for at
   du er til. Du gir et smil til en fremmed, et vennlig ord til en venn,og
   du får det tusen ganger tilbake igjen...:)♥
4. Jeg spurte en gammel klok mann dette spørsmålet: "Hva er det som gjør et menneske bedre enn et annet?" Den gamle mannen svarte: "Det er verken deres hus, deres biler eller penger. Verken deres klær, smykker eller utseende.Nei, vi er alle like, uansett hva vi har og hva vi eier. Men det er holdningen vi har til livet, medfølelsen vi har til andre. Det er kjærligheten som skiller oss fra hverandre" ♥♥♥
5. Åååå, du lurer på om jeg jobber??? Joda, JEG ER MAMMA! Det gjør meg til ei vekkerklokke, kokk, husholderske, servitrise, lærer, barnepike, sykesøster, livvakt, fotograf, rådgiver, en livslang student, en fest arrangør, en personlig assistent, en revisor, en MINIBANK, en trøster, jeg har aldri ferie eller betalt når jeg er syk eller fridager. Jeg jobber dag som natt. Jeg har turnus døgnet rundt resten av mitt liv. Kopier dette om du er en STOLT MAMMA (kunne ikke fått en bedre jobb♥)
6. Kan jeg spørre mine facebook venner, uansett hvor dere enn måtte være, om å være så vennlig å kopiere, lime og dele denne statusen for én time for å gi en bønn om støtte til alle dem som har problemer, kjemper og trenger bare å vite at noen bryr seg. Gjør det for oss alle, for ingen er immune. Jeg håper å se dette på veggene hos alle vennene mine bare for moralsk støtte. Jeg vet at noen vil! Jeg gjorde det for en venn. Vi må alle bry oss, for en dag kan det være deg det gjelder. Så la oss bry oss i sammen alle sammen. Du kan også♥
7. Hvem av dere er oppmerksomme? Hver enkelt av dere på min venneliste er et resultat av en bevisst beslutning. Jeg ønsket dere der. Jeg er ikke bare glad for å telle dere med som venner, men også som familie.. La oss se, hvem av mine venner, som er oppmerksomme. Kopier og sett dette i din status.. Jeg vil så gjerne se, hvem som virkelig gjør dette!!
8. Barn med spesielle behov er ikke rare eller merkelige. De ønsker bare det alle ønsker ... å bli akseptert. Er du villig til å legge dette på statusen din i minst 1 time? Det er Special Education-uke og Autism Awareness-måned, og dette er til ære for alle barn som er unike på sin måte. Du vil aldri forstå en situasjon før du er midt i den.

Den 5. synes jeg er fin, altså! En mer sutrete og pinlig status har jeg ikke sett på lenge. Hvorfor valgte du å bli mor hvis du synes alt dette? 

Jeg liker også språket i nummer 2. "Ville du kastet ned alt". Godt, norsk språk!

Statusene er uredigerte.

Jeg er ikke nødvendigvis motstander av innholdet i alle disse statusene, men jeg er motstander av å poste dem på Facebook.

Nå har jeg fått sagt det, så nå er jeg blid igjen!

God helg!

Pengeskadet

I dag måtte jeg snu i rundkjøringen da jeg så megabillig bensin på Esso! Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, og tenkte jeg skulle skynde meg å fylle før de hevet prisen igjen!!





Det var ikke før etterpå jeg skjønte at jeg er blitt prisskadet. Nå er liksom bensin til rett under fjortenlappen billig?

Djiiises!!

Jeg har forresten truffet en ekte fjortis i dag. Det gikk veldig bra.

Location:Svingen,Bergen,Norge