Skandale! Sjokk! Vantro!

Ja, såpass kraftige ord må man bruke i disse tider! Det er stor oppstandelse fordi vår alles kjære Carl Gustaf har esset på leggen. Igjen!

Denne gangen skal han visstnok ha hatt flere elskerinner, vært på strippeklubb og benyttet seg av horer. Men som kungen själv sier "Neeeej....Neeeeej.... Det tror jag inte..." (Og med det minner vi alle om at hvis man i flere generasjoner gifter fettere med kusiner, så går iq-en i dass)

Så tenkte jeg på en sak.

Er det ikke på tide med noen litt saftigere skandalere i disse kongehusene? En ussel strippklubbsexskandale er jo INGENTING i forhold til tidligere tider!

La oss ta et raskt blikk på noen av de mest ekstreme!

Safi av Persia:
Godgutten som tok livet av alle som var uenige med han. Tilbragte mesteparten av tiden med å drikke vin og røyke opium, noe han var avhengig av. Han hatet tobakk, så alle som røykte tobakk offentlig ble tatt livet av. Og måten han gjorde det på, var å helle flytende bly i munnen på dem.

Keiser Domitian av Roma.
En meget mistenksom mann, helt sikkert lang over grensen til paranoid. Hadde vært tungt medisinert i dag. Alle søylene i palasset hans var laget av hvit marmor, slik at de fungerte som speil. På den måten kunne Domitian se om noen kom snikende.  Han fant opp den herlige torturmetoden å brenne opp kjønnsorganene på sine ofre. Han var ikke spesielt glad i jøder, og hadde en forkjærlighet for å torturere fluer. Ja, FLUER. Han fanget dem, festet dem til en overflate med en nål, og dro ut vingene på dem. Han kunne begrave kvinner levende hvis han mente de levde umoralsk.

Carlos den andre av Spania
Deformert, med et stor hode og en enorm hake (selvsagt resultat av flere generasjoner med innavl). Han hadde så stor tunge at han ikke kunne snakke, og han kunne ikke bite sammen tennene. Siden familien hans ikke trodde han skulle leve lenge, ga de faen i å gi ham en utdannelse. Men konge ble han lell. Han giftet seg to ganger til tross for dette. Og i ingen av bryllupene klarte å han å fullbyrde akten. Han ble lam, fikk epilepsi, mistet alle tennene. Og fremdeles var han konge! Herlig!

Maria Eleonora av Brandeburg
Mistet sin mann tidlig, og drev derette og åpnet kisten hans med jevne mellomrom fordi hun savnet han sånn. De tok også ut hjertet til kongen, og dette hjertet hang over sengen hennes. Nevnte jeg at kisten med liket av kongen sto på soverommet hennes? Ganske greit når hun skal drive med åpning i tide og utide. Ja, forresten... Hun var opprinnelig svensk.

I tillegg til disse, har man jo selvsagt Henrik som drev og hogget hode av sine koner. Viden kjent.

Jeg tror neppe Carl Gustav får plass i den store boken om kongelige skandaler, i grunnen. Selv om han er veldig glad i sex.

Nei, takke meg til kongene i gamle dager! Da var det action og moro for alle penga. Ikke en dag var lik, og man visste ikke om man levde eller var død når man kom hjem fra markedet!

Hurra!

Ola Lene

På min iPhone blir ordet "plankene" til Ola Lene.

Når vi først snakker om planker (nydelig overgang, ikke sant?), så må jeg innrømme at jeg har prøvd ut det nye fenomenet planking.


Wikipedia forklarer planking som: ... the act of lying face down with arms to the sides of the body, in unusual public spaces and photographing it.

Teorien om at man ikke kan si at noe er tull før man har prøvd det prøver jeg å leve etter (iallfall når det passer meg). 

Jeg har for eksempel lest store deler av Bibelen slik at jeg har flere gode argumenter for å si at det som står der bare er tull og tøys og gpp. 

But I digress...

Jeg har altså prøvd fenomenet planking. Nå er det visstnok farlig, og folk driver og dør, men jeg klarte da på mystisk vis å både overleve og ha det gøy samtidig. Man skulle nesten tro at det ikke er selve fenomenet som er farlig, men at det gjerne er personavhengig? Food for thought!

Jeg planket med stolthet og iver utenfor Bien på Danmarks plass (ja, i TO ord). Her er beviset:

Jeg føler derfor at jeg kan uttale meg med stor tyngde om fenomenets påvirkningskraft og overlevelsesevne. Ja, selvsagt ved en senere anledning.

I skrivende stund har jeg blitt gjort oppmerksom på et nytt fenomen, nemlig stolping.

Det vil selvsagt si at planking ikke lenger er "the shit", så nå må jeg konsentrere meg om stolping.

Livet ER hardt!

Jeg foreslår derfor å innføre ENDA et nytt fenomen, nemlig ØYING:

Musikk til frokost, musikk til kvelds...

Jeg er en følelsesmann.

Jeg innrømmer det, og det er med stolthet. Jeg er på ingen måte redd for å grine, men jeg tror jeg griner av ting som ikke alle andre griner av.


Altså, triste filmer får meg sjelden til å grine. Filmer som ender lykkelig, derimot.....Oioioi, da er det fritt fram for tårene! Slutten av den første Karate Kid-filmen, for eksempel. Grine, grine, grine...

Folk som overkommer noe, folk som blir flinke, folk som får til ting......grin, grin grin! Til og med når jeg skal skryte av elever på utviklingssamtaler kan jeg finne på å få tårer i øynene. Helt ukontollerbart.

Men...

Det er én ting som gjennom hele mitt liv har fått følelsene mine til å eksplodere, og det er musikk. Egentlig er det sangere mer enn musikk. Sangere som formidler noe annet enn ren teknikk kan jeg hører på om og om og om igjen. Jeg synes det er spennende å høre på teknisk gode sangere også, men det er spennende i 3 sanger. Så er det liksom over.

Sangere (egentlig instrumentalister også) som kan formidle kan jeg høre på i timesvis.

For ikke å snakke om musikere som er teknisk gode OG kan formidle. Da kan jeg bare finne fram tørkerullen. Ja, til tårene, altså!!

Her er en samling av sanger(e) som rører meg, av ulike grunner:

1. Helen Sjöholm - "Du måste finnas". Jeg har ingen ord.

2. Lara Fabian - "Je suis malade". En dame som formidler bedre enn noen annen. Man trenger ikke kunne fransk for å forstå hva det handler om. Teknisk har hun også full kontroll. Full pakke!

3. Sumi Jo - "Ave Maria".  Helsiken, denne damen har så enorm kontroll på stemmen sin! Caccini sin Ave Maria er sterkt undervurdert, og jeg liker den mye bedre enn både Schubert og Bach sine.

4. David Phelps - "No more night". Nei, jeg er på ingen måte kristen. På INGEN måte. Men, denne mannen med den stemmen får plass i min grineliste. Han formidler jo som en gud (hihi), og han er kanskje den beste mannlige sangeren jeg vet om.

5. Whitney Houston - "I will always love you". Jeg husker så godt da jeg så dette i 1994. Jeg ble helt satt ut av stemmen og følelsene. Jeg blir det ennå, og tenker på hvor usigelig trist det er at hun valgte å ødelegge denne gavene med narkotika.

 6. Itzhak Pearlman - "Schindler's list, theme". Dette er bare fantastisk! Helt fantastisk!

Vel. Nok grining for i dag.

73

73 er det perfekte tall, har jeg funnet ut.

Grunnene er som følger:

• 73 er det 21. primtallet
• Hvis du snur 73, får du 37, som er det 12.primtallet.
• Hvis du snur 12 igjen, får du 21 - som du også får når du ganger 7 med 3!
• Binært blir 73: 1 0 0 1 0 0 1, som er et palindrom!

DET er lykke, det!

TAUS av beundring

I går var altså dagen da jeg endelig skulle få være gave på TAUS sin jubileumskonsert!

Og FOR en konsert det ble! Jeg er helt seriøst så stolt over å ha vært med på en slik fantastisk konsert, og jeg er en stor overveldet beundrer av det de jentene får til.

Sangmessig er de HELT på topp - snørr eller ei! De har på en måte funnet klangen, uttrykket og de vakre arrangementene. Irene har arrangert masse, og hun er storveis talentfull på det.

Og de har godt humør hele tiden!

Men jeg må tilbake til det sangmessige. For jeg har blitt overrasket i denne perioden. For jeg VISSTE at de kunne synge rent, pent og vakkert. Jeg visste ikke at de kunne synge rent, pent og RÅTT i tillegg! For damene kan "belte", må vite! Noe så inderlig også! Jeg er solgt og frelst og alt på en gang. Det hadde ikke gjort noe om jorden gikk under på lørdag, for opplevelsen TAUS har gitt meg er komplett.

Det har vært en intens øvelsesperiode for damene. Jeg har vært med på litt av det, men det arbeidet de har lagt ned i denne konserten står det ALL mulig respekt av!

Konserten ble altså avhold i gamle, ærverdige Logen Teater i Bergen:

Det var stappfult på konserten, og publikummet var helt fantastisk! Utrolig kjekt å synge for en så hengiven menneskemengde!

Tusen takk til Beate, Elin, Kristine og Irene! Tusen takk til Tor Bjarne Bjelland og Helge Jordal. (Nå høres det ut som jeg har fått en pris eller noe, men jeg ER bare glad!)

Klatring i høy alder.

For en ukes tid siden ble jeg ferdig med denne fantastiske boken:

Jeg har skrevet et innlegg om den før, men nå er jeg altså ferdig.

Og dommen står fast: Det ER nok den mest fantastiske boken jeg noensinne har lest!

Jeg ble forelsket i Allan Karlsson i løpet av første siden, og kjærligheten til denne kastrerte, gamle mannen besto gjennom hele boken.

Det viser seg nemlig at Allan Karlsson har vært med på de største begivenhetene i verdenshistorien. Han har laget atombomber, han har reddet Mao sin kone, han har lunsjet med Stalin, han var gode venner med Truman......

Boken er altså ispedd historier om Allan sitt liv, samtidig som den forteller om flukten han i nåtid bedriver fra gamlehjemmet. Med en reiseveske inneholdende 50 millioner kroner, noen venner - og en elefant!

Boken ER ganske flåsete og våsete skrevet. Det er mye tull og tøys og fanteri, men den er så godt fortalt, denne historien, at det ikke gjør noe. Det er faktisk bare en styrke for innholdet.

Jeg har lest den på svensk. Det anbefales. Et flott språk som klinger bra, og det var svært enkelt å lese det. Jeg hadde den svenske lydboken også, men jeg det gikk raskere å lese den på papiret (eller på iPaden, som tilfellet var..). Teorien min om å prøve å lese bøker på originalspråket holder så langt mål.

Vel...

Denne boken MÅ du bare lese! Den vil helt klart gjøre noe med deg. Den vil gjøre noe med innstillingen din til livet.

Hvis du ikke liker å lese, er dette boken som kan hjelpe deg å komme over akkurat det!

God fornøyelse!

Meningsytring

Jeg synes egentlig at folk generelt er litt for pedagogiske i hverdagen. Folk virker redde for å gi beskjed. (Kanskje unntatt på nett, når man kan skrive anonymt. Da er man voldsomt tøff!)

Man merker det godt når man kjører bil. Jeg har kjørt bil i mange land i Europa, og nedover der er det helt andre regler som gjelder. Der fløyter man, der hytter man, der banner man og der steiker man.

Ikke at alt det er så bra (road rage vil man jo ikke ha), men her i Norge gjør vi liksom ingenting?

Trauste, er vi.

Vi holder irritasjonen inni oss, og så får vi hjerteinfarkt og dør. Eller vi får magesår og dør.

Nei, jeg er ikke et hakk bedre selv. Selv om jeg bruker fløyten i bilen fra tid til annen. Til stor forskrekkelse for andre.

Så derfor er jeg glad i sånne ting som f.eks blogger. Der man kan lufte sine irriterte meninger, og bli ferdig med det. Der man kan få ut alt i skrift, og kanskje se tilbake på det senere og humre over egen frustrasjon. Humring er nemlig en fin ting, og noe vi bør gjøre mer av i hverdagen.

Kanskje noen synes at f.eks denne bloggen blir for negativ? Det er også helt greit. Akkurat som jeg har rett til å skrive mine meninger, har du rett til å la være å like dem. Du har rett til å være uenig, og gi beskjed om det (så lenge du ikke er anonym, da...)

Men jeg har også funnet et godt triks når det gjelder blogger jeg ikke liker.

Jeg lar være å lese dem!

Chillende mat

Maten var svært god på restauranten med alle skrivefeilene.

Vi fikk brød og aioli:




Vi fikk selskap:





Jeg glemte å ta bilde av selve maten, men her er det tomme fatet:





Og Lene er som vanlig den siste som er ferdig og spise. Lene spiser mange, ikke mye. Derom enes de lærde.





God aften!

Location:Engelgården,Bergen,Norge

Restaurantkonfrimasjon

Konfrimasjon, du liksom!

Jada. Her kommer enda et innlegg om folk som ikke kan skrive.

Jeg skal spise i morgen. Ja, det gjør jeg forsåvidt hver dag. Men i morgen er det litt mer spesielt enn den vanlige middagen fra ferskvaredisken. I morgen skal jeg spise i byen. På en restaurant i Bergen. Jeg har kjøpt rabattkupong på Groupon, og skal innta en 5-retters lunsj. Eller noe sånt.

Da jeg var innom nettsidene til den ovenfor nevnte restauranten, fant jeg flere skrivefeil enn i en dårlig stil på 4.trinn.

Håper de er flinkere til å lage mat enn de er til å skrive. Og det tror jeg i grunnen de er. Jeg synes likevel at det med å få noen til å lese korrektur på ting man skriver på et firma sine nettsider er svært lurt. Eller luddig.

Her følger noen eksempler på herlig forkvakling av det norske sprog:







Den neste er fantastisk. Og svært gjennomført!











På bildet under kan man teste sin egen språklige kompetanse, og se hvor mange feil man finner! Moro for liten og stor. (Og du kan trykke på bildet for å se en større versjon. Tenk det!)







Hvis jeg med dette innlegget støter noen, ber jeg ydmykt om forlatelse.

God middag!

Hundreåringer som forsvinner

Noen ganger finner man bøker som er....

interessante...




...spennende....




......lattervekkende.....




......tankevekkende....




.....rørende....



.....og....

....som kan leses på iPad!




Jeg har funnet en sånn bok!!!





Og jeg koser meg!!!

Location:Alléen,Bergen,Norge

Hmmmmm

Det var noe jeg skulle den 22.mai kl 19......

Hvis jeg bare kunne huske det.....?