Vi ser det ofte i yrket vårt.
Behovet for motstand. Behovet for konflikter. Behovet for nederlag.
Vi ser det ofte i yrket vårt.
Barn som ikke takler motstand. Barn som ikke takler konflikter. Barn som ikke takler nederlag.
Vi ser det ofte i yrket vårt.
Foreldre som ikke takler at barnet sitt møter motstand. Foreldre som ikke takler at barnet sitt er i konflikter. Foreldre som ikke takler at barnet sitt møter nederlag.
Jeg er redd for at det er barn med slike foreldre som får det vanskeligst i livet. For akkurat dette ansvaret legger jeg helt og holdent over på foreldrene. Ikke ring til læreren hver eneste gang barnet ditt har opplevd noe dumt på skolen. Barnet har på lang sikt godt av det, og dere gjør oss alle en enorm bjørnetjeneste ved å pakke barnet inn i vatt.
En klok rektor sa en gang til meg at konflikter og motstand var noe av det viktigste barn i dag trengte å oppleve, og å lære å takle. At barn som flyter gjennom barndommen går rett i kjelleren når den første kjæresten gjør det slutt med dem. At disse barna føler at livet ikke er verdt å leve med en gang de møter hindringer.
Som lærer vet jeg at det stemmer. Som lærere ser vi det store bildet på en helt annen måte enn foreldrene gjør. Vi ser viktigheten av å lære seg de sosiale spillereglene, og avslag er en viktig del av disse.
Så ikke ring meg selv om barnet ditt fikk en ball i magen i friminuttet.
Et av mine prinsipper er at jeg skal ta tilbake yrket mitt. Jeg er den profesjonelle pedagogen, og jeg vet hva som fungerer best for mine elever. Selvsagt er det en stor hjelp om foreldrene hjelper til, men jeg lar meg ikke styre. Jeg har rom for alle, og blikk for den enkelte.
Og jeg synes det bra hvis elever går på en smell i ny og ne.
De er jo mennesker disse elevene også, det er det nok lurt å ha i bakhodet. Vi lærer mest av våre feil, sies det - og det er min erfaring også. Så lenge ikke feilene kommer altfor hyppig, i alle fall!
SvarSlettEnig med den. Men bedre med en feil for mye, hvis det fører til læring.
SvarSlettJa, men det er vel ikke helt det du mener? Eller, det er vel DET du mener? At foreldre må la barna lære av sine egne erfaringer, UTEN at foreldrene "fikser" hele tiden?
SvarSlettJa, det er AKKURAT det jeg mener.
SvarSlett"Jeg er den profesjonelle pedagogen, og jeg vet hva som fungerer best for mine elever." Så vanvittig selvgod at det ikke ligner noe som helst du.
SvarSlettAnonym, jeg tenker at du ikke helt har skjønt det. Og jeg tenker som alltid at folk som kommmenterer anonymt er tullinger.
SvarSlettDu hadde synes det var bedre om jeg skrev at jeg ikke vet hva som fungerer best for mine elever? Du skjønner at "jeg" bare er en personifisering av "læreren"?
Dette handler om yrkesstolthet, og etter mange år i yrket og maaaange års utdannelse VET jeg (læreren) faktisk hva som fungerer. Akkurat som en lege VET hva som fungerer best for sine pasienter.
Hvis det gjør meg selvgod, bærer jeg det med stolthet!
Jeg har fått enda en kommentar fra Anonym, men velger å slette den, da innholdet rett og slett er pinlig for Anonym.
SvarSlett