Pantepatetisk.

I dag var det endelig tid for å gjøre det. Det er ganske lenge siden jeg har gjort det. Faktisk nesten 6 måneder siden.

Flaskepanting.

Jeg er flink å samle flasker inne på det rommet som på papiret er musikkrommet, men som i praksis er fremryddingsrom nummer 1. Min teori er at når ting ikke er i stuen eller på kjøkkenet, ja da er det ikke noe problem. Da er det ryddig.

På rommet så det derfor slik ut:




Etter møysommelig samling og henting av flasker på rømmen, hadde jeg en anselig mengde som skulle leveres. Jeg er sikker på det er denne følelsen foreldre har når de leverer barn fra seg på leirskole og slike ting. Litt trist, men faen så godt samtidig! I dette tilfellet var det egentlig bare godt.

Flaskene ble hentet ut i stuen:





Og hvis noen lurer på hva jeg drikker mest av, så er det IKKE øl:





Etter noen turer opp og ned trappene, var endelig alle flaskene kommet seg trygt i bilen. Ja, for sikkerthet er viktig når man skal ut å kjøre med så mange små. Sikkerthetssele er selvsagt obligatorisk når man er i bilen:




På Rema var det klart for pantemaraton. Jeg fikk god hjelp av denne bloggeren, og snart var vi i full gang.





Det er faktisk mye gøyere å sampante, så humøret var selvsagt på topp.




Og flaskene var mange:




Når man tropper opp med uante mengder flasker, må man nesten regne med et par STOP:





Dette fører igjen til at man er i besittelse av ganske mange pantelapper når det nærmer seg slutten. Vi slapp selvsagt til andre pantere innimellom. Man er da hyggelig!





Etter endt pantetur, var det en behagelig sum som tilslutt kunne bli med meg hjem. 546 kroner.

Ja, pluss en lyspære, selvsagt. 





Jeg synes det er megatiltak å pante flasker, spesielt hvis jeg skal pante flasker sånn innimellom. Jeg venter heller til  det har bygget seg opp enorme mengder. Ja, det tar lengre tid, men summen er mye kjekkere!

Neste gang jeg panter blir kanskje like før jul. Man skal da ha råd til presanger!